– Vi prøver å være innom dem i hvert fall en gang i uken, hvis ikke så har vi telefonkontakt, sier Susann Smestad.
Hun jobber på Kongsvinger asylmottak og er ute for å besøke barna som bor med en voksen som verken er mor eller far.
En liten sykkel ligger slengt på gresset.
Inni det avflassede, røde trehuset bor et syrisk søskenpar på 7 og 15 år, sammen med en onkel.
Susann er en ekstraressurs ansatt etter at mottaket mottak ekstra penger for å bedre kunne følge opp barna.
Foto: Ronald Hole Fossåskaret / NRKI dag er ikke guttene hjemme.
Så hun drar videre.
Til en syrisk syvåring med et bred smil og en litt for stor enhjørningssekk, som bor sammen med en tante.
Andre regler for norske barn
– Vi er veldig bekymret for barna som kommer med følgeperson fordi vi ikke vet hvem følgepersonen er, sier Gro Anna Persheim, fagsjef i UDI.
137 barn bor i dag på voksenmottak sammen med en «følgeperson», ifølge tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Det har vært en kraftig økning det siste året. En av grunnene er krigen i Ukraina.
– Det kan være alt fra en usedvanlig god bestemor eller bestefar som barnet har vokst opp med, til en menneskehandler eller overgriper som er ute etter å selge eller å forgripe seg på barnet, sier Persheim.
Gro Anna Persheim, fagsjef i Utlendingsdirektoratet.
Foto: Ronald Hole Fossåskaret / NRKNylig fortalte NRK om en niåring som kom til Norge med tanten, som plutselig forsvant.
På mottak får følgepersonen stå for den daglige omsorgen – uten at de er undersøkt av barnevernet.
For norske barn er det strengere kontroller.
Dette reagerer representantene på.
NRK har snakket med flere som frykter at barna ikke blir godt nok ivaretatt. I en bekymringsmelding NRK har fått innsyn i, varsles det:
«Vi aksepterer, uten å undersøke nærmere, at følgepersonen blir barnas nærmeste omsorgsperson fra dag én. Dette til tross for at de ikke kan vise dokumenter på hvem de er, eller hvilken relasjon de har til barna.»
Avdekket lovbrudd på mottak
I vår slo Statsforvalteren alarm etter et besøk på Kongsvinger asylmottak.
De skulle sjekke om barna som bor der med følgeperson fikk forsvarlig omsorg.
I tilsynsrapporten konkluderte de:
«Stor risiko for at barna kan oppleve overgrep, omsorgssvikt, alvorlige hendelser og forsvinning fra mottaket.»
Nylig varslet de Helsetilsynet.
Inngang til resepsjonen ved Kongsvinger asylmottak.
Foto: Ronald Hole Fossåskaret / NRKTidligere var det UDI som kontrollerte dette selv. Nå er det for første gang Statsforvalteren som har ført tilsynet.
Sana, som driver mottaket svarte på rapporten:
«Det bekymrer oss at pågående vold og overgrep kan videre bli tilrettelagt for i våre mottak. Jf. Menneskehandel og barneekteskap.»
De avdekker i mottak at politiet ikke kartlegger godt nok hvem følgepersonene er. Videre mener de at det enten må opprettes døgnbemannede mottak, ellers må barnevernet godkjenne følgepersonene som omsorgspersoner.
Klarer ikke å avdekke overgrep
Etter tilsynet mottok Kongsvinger ekstra penger, som de selv hadde bedt om.
Og antallet barn med følgeperson er nå redusert fra femten til 5 stykker.
Så nå rekker de å være innom barna minst to ganger i uken.
Men det er ikke godt nok om man skal klare å avdekke omsorgssvikt og overgrep, mener Persheim fra UDI.
– Jeg tenker at de bør være innom og ha kontakt en gang for dagen, sier hun.
Persheim mener mottaket har fått nok penger til å gjennomføre dette.
Jon Ivar Bergersen, mottaksleder ved Kongsvinger asylmottak.
Foto: Ronald Hold Fossåskaret / NRKJon Ivar Bergersen som er leder ved mottaket er ikke enig.
Voksenmottak har ingen ansatte på kveld eller helg, som på mottak for barn – og ungdommer.
– På dagtid er barna på skolen, så dette er det vi klarer med de ressursene vi har fått tildelt. Hvis du skal ha kvalifisert personal på ettermiddag og kveld, så koster det mer penger, sier han.
Bergersen mener de har kontroll på barna som bor med følgeperson i dag, men at det kan bli problematisk hvis de får 5–10 barn til.
Og ankomsttallene stiger stadig.
Sist uke var justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) på Stortinget og informerte om at man må være forberedt på mange nye asylsøkere fremover.
«Alarmerende»
Jon Ole Martinsen i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) mener rapporten til Statsforvalteren viser hvordan barns rettigheter, omsorg og behov for trygghet ikke blir ivaretatt.
Jon Ole Martinsen, talsperson i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)
Foto: Silje Rognsvåg / NRK– At mottaket har så lite kontakt med barna de har omsorgsansvar for, er alarmerende, sier han.
Hva vil UDI gjøre for å sikre at disse barna blir ivaretatt?
– Akkurat nå tenker vi på å etablere egne enheter som har bedre tid til å observere, snakke med og gi råd. Videre ønsker vi å styrke ordinære mottak som får enslige mindreårige med følgepersonen ytterligere, sier Gro Anna Persheim.
Hei! Har du tips?
Kontakt oss gjerne på epost eller bruk NRKs varslingstjeneste om du ønsker å dele tipset kryptert eller være anonym.
Vi har tidligere skrevet om Agathe, niåringen og resten av asylbarna som har forsvunnet. Vi har også skrevet om følgepersoner, og jenta som skulle bo med en truende mann.
