Hun har sett hunder som aldri har vært ute av hundegården sin, vassende i møkk. Katter med betente sår og smertefulle tannskader.
Nå slår leder for Dyrevernnemnda i Vestfold, Nina Skjelbred, alarm.
For selv om Mattilsynet får inn minst like mange bekymringsmeldinger som tidligere, gjennomfører de langt færre tilsyn.
Skjelbred mener det er alvorlig. Hun vet hvor ille situasjonen kan være hos enkelte dyreeiere.
– Jeg har vært i boliger der hygienen har vært så dårlig at kattelik satt klistra til veggen, forteller hun.
Mener dyra taper
Dyrevernnemndene er oppnevnt av Mattilsynet, og består av vanlige folk med interesse for og kunnskap om dyrehold.
Hovedoppgaven deres er å hjelpe Mattilsynet med å vurdere dyrevelferdssaker. Medlemmene i nemnda skal bruke sin egen kompetanse og erfaring fra dyrehold og på den måten supplere Mattilsynets fagkunnskap.
I dag brukes likevel nemndene minimalt, samtidig som antallet tilsyn med dyrehold gjennomført av Mattilsynet beviselig er langt færre enn tidligere.
– Det er dyra som taper, sier Skjelbred.
Mattilsynet mener på sin side at de har gjort mye for å bedre kvaliteten på oppfølgingen av dyrevelferd i Norge, og mer har de planer om å gjøre.
– Brukes ikke
Følelsen av å kunne hjelpe dyr, og ofte eiere, ut av vanskelige situasjoner har vært en motivasjon for å stå i vervet Skjelbred fikk for noen år tilbake.
Tidligere fikk hun og de andre i nemnda være med på hyppige tilsyn.
Nina Skjelbred.
Foto: Nils Fridtjof Skumsvoll / NRKTo personer fra nemndene kunne kjøre rundt og banke på dører, mens Mattilsynets inspektører konsentrerte seg om de aller verste sakene.
Slik er det ikke lenger.
I 2020 endret nemlig Mattilsynet instruksen sin for nemndene.
Nå står det formulert slik:
«Dyrevernnemnda har ikke myndighet til å gjennomføre selvstendige inspeksjoner. Dyrevernnemnda har ikke myndighet til å fatte enkeltvedtak.»
Skal nemnda på tilsyn i dag, må det skje sammen med representanter for Mattilsynet.
Det har ført til at nemnda blir lite brukt.
De to siste årene har hun vært med på to tilsyn. Tidligere var tallet ofte mange ganger i måneden.
– Vi brukes ikke, sier hun.
Torunn Knævelsrud, seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet, mener nemnda fortsatt har en viktig rolle, men at ansvarsområdet deres har endret seg.
– De skal gi et lekmannsskjønn. Ikke være en billig tilsynsressurs for Mattilsynet, sier hun.
Torunn Knævelsrud, seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet.
Foto: MattilsynetHun tror imidlertid nemndas medlemmer vil få mer å gjøre på andre områder i tiden fremover.
– Vi setter i gang et pilotprosjekt til høsten, der vi skal prøve ut hvordan nemndene kan brukes til å sjekke ut de bekymringsmeldingene som allerede er sortert ut av våre team, for å se om det er noe å hente der.
Nina Skjelbred mener Mattilsynet dropper stadig flere tilsyn hos dyreeiere, selv etter alvorlige bekymringsmeldinger.
At antallet tilsyn med dyrehold har gått ned i Norge, er det liten tvil om.
I 2016 mottok Mattilsynet 9381 bekymringsmeldinger om dyrevelferd fra publikum.
Det ble gjennomført 9349 tilsyn med dyrehold der dyrevelferd var formålet med tilsynet. Enten alene eller sammen med andre formål.
I fjor var bildet temmelig annerledes. Antallet bekymringsmeldinger var 12.085. Av disse ble 3128 dyrehold undersøkt med samme formål som i 2016.
Torunn Knævelsrud mener det er flere årsaker til at antallet tilsyn har gått ned de siste årene.
Deriblant koronaepidemien.
Samtidig har de også endret fokus på hvilke tilsyn som får prioritet.
– For noen år tilbake gjennomførte vi kanskje ni tusen tilsyn i året, men det er ikke sikkert at effekten av disse tilsynene var så gode alltid. Det ble korte og enkle tilsyn, sier Knævelsrud til NRK.
Fra å gjennomføre mange tilsyn har de nå heller prioritert å gjennomføre færre, men grundigere tilsyn, forklarer seksjonssjefen.
– Vi har hatt en villet dreining. Fokuset skal være på de mest alvorlige dyrevelferdssakene, sier hun til NRK.
– Er det mange dyr som lider som følge av færre tilsyn?
– Det er umulig å vite hvor mange dyr som lider. Da må vi oppsøke alle dyrehold i landet, så det er umulig å svare på, sier Knævelsrud.
Krever handling på dyras vegne
Skjelbreds håp er å få tilbake tidligere praksis.
Det er hun ikke alene om å mene.
I Tinn kommune er det Christian Lauluten som representerer Dyrevernnemnda. Den rollen har sykepleieren og hundeoppdretteren hatt i seks år.
Christian Lauluten, medlem av Dyrevernnemnda i Tinn.
Foto: PrivatDe to siste årene har han vært på ett tilsyn.
Han har det samme inntrykket som Skjelbred – at det sjelden skjer noe med varsler.
Først og fremst er han bekymret for dyra som ikke får hjelp, men han tror også mangelen på tilsyn gjør noe med folks syn på rollen hans.
– Når de varsler meg og ingenting skjer, så tror de jo til slutt at jeg bare ignorerer det som varsles, mener han.
De understreker begge at kritikken er rettet mot ledelsen.
– Jeg ser jo hva de som jobber i Mattilsynet sliter med. Det har vært varslet om mange ganger, men ingenting skjer, mener Skjelbred.
Orket ikke mer
NRK har snakket med en tidligere ansatt i Mattilsynet. Hun ønsker å være anonym av hensyn til sitt nye arbeidsforhold.
Veterinæren sluttet etter mer enn ti år som ansatt. Da orket hun ikke mer.
Det var ikke fokuset på svinenæringen og andre større hendelser som var det største problemet. Det var hun egentlig bare glad for.
Det var heller ikke de gangene hun fikk kjeft av advokater, bønder og rusmisbrukere.
Hun trivdes med kollegaene.
– Det var alt det jeg ikke fikk gjort noe med. Og jeg er dessverre ikke alene. Mattilsynet lekker som en sil. Fagkompetansen forsvinner, sier hun til NRK.
Mer byråkrati. Mer kontroll. Masse nytt å sette seg inn i, uten tid til å sette seg inn i det, forteller veterinæren.
– Jeg gikk fra mestring og arbeidsglede til fortvilelse og sjekklister.
Også dette er noe Mattilsynet jobber med å bedre, sier Knævelsrud, som uttaler seg på generelt grunnlag.
– Vi har gjennomført en stor rekrutteringskampanje for å rekruttere nytt personell. Vi fikk 20 millioner i vinter med ferske midler fra regjeringen som er øremerket til dyrevelferdsarbeidet, der mesteparten går til nyansettelser, opplyser hun.
Mattilsynet tror de vil se den reelle effekten av dette til høsten.
– Vi jobber med å få på plass nye folk. Vi gleder oss til å få mer ressurser inn i arbeidet vårt, sier hun til NRK.
– Umulig å gjennomføre tilsyn med alle
Bare i fjor kom det mer enn 12.000 bekymringsmeldinger.
– Det sier seg selv at det er umulig å gjennomføre tilsyn med alle. Det er heller ikke hensiktsmessig, om det ikke handler om alvorlige forhold.
Hun understreker likevel at alle bekymringsmeldinger vurderes nøye av regionale team.
– Deretter sendes de mest alvorlige videre til avdelingene, som igjen må gjøre sine prioriteringer opp mot de oppgavene som de har.
Det er svært enkelt å sende inn en bekymringsmelding til Mattilsynet. Men hva skjer egentlig videre?
Foto: NRK– Klarer dere å følge opp alle de alvorlige bekymringsmeldingene?
– Vi tror nok at vi har bekymringsmeldinger som burde vært fulgt opp raskere enn det vi til enhver tid greier. Det er nok riktig.
– Hvorfor klarer dere ikke det?
– Det er ikke alltid lett å vurdere en bekymringsmelding. Det blir en avveining mellom den informasjonen vi har, de ressursene vi sitter på og oppgavene som må løses.
Journalist
Hei!
Takk for at du leste denne saken! Les gjerne noen av de andre sakene jeg har skrevet.
- Historien om armbåndet fra 2. verdenskrig
- Det viktige vannet – tilgang på basseng begrenser svømmeferdighetene
- – Ingen vil snakke med deg om du er en «snitcher»
- Kampen for havets dronning
- Ole Halvor (17) snekret app på gutterommet – nå har han omsatt for en halv million
Har du tips til andre saker jeg burde skrive om? Da vil jeg gjerne høre fra deg!
