Begrepet har grodd seg fast: – Ingen vil snakke med deg om du er en «snitcher»

Nå forskes det på uttrykket som har spredd seg i de fleste ungdomsmiljøer de siste årene.

Ahmad Wisam Abozamel og Andreas Gudbrands. Skien ungdomsråd

VIKTIG TEMA: Ahmad Abozamel og Andrea Gudbrands i sentrum av Skien. De er begge medlemmer av kommunens Ungdomsråd.

Foto: Nils Fridtjof Skumsvoll / NRK

Både Ahmad Abozamel (16) og Andrea Gudbrands (17) er godt kjent med uttrykket «snitching» fra de gikk på ungdomsskolen i Skien.

Ingen av dem har tilhørt noe spesielt miljø, men begrepet brukes over alt blant ungdom, forteller de to.

– Du blir stengt ute. Ingen vil snakke med deg om du er en «snitcher», sier Ahmad Abozamel.

Det siste du vil bli kalt

Direkte oversatt betyr det tysting, og stammer opprinnelig fra kriminelle miljøer i USA.

De siste årene har det blitt et helt vanlig uttrykk, også her til lands.

Ahmad Abozamel

Ahmad Abozamel sier begrepet «snitching» er noe du finner nesten over alt blant unge.

Foto: Nils Fridtjof Skumsvoll / NRK

Enten det er snakk om bagateller eller å holde kjeft om alvorlig kriminalitet – en «snitcher» er det siste du ønsker å bli kalt, forteller Abozamel.

– Det brukes i dagligtale. Det er veldig negativt å være en «snitcher», sier han til NRK.

Før var det enklere å skille.

Å tyste var alvorlige greier. Sladring var upopulært, men mer harmløst.

– Det er mange nyanser. Sladrehank er noe litt annet, mener Gudbrands.

– Gir uheldige konsekvenser

Rakel Rohde Næss er førstelektor i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og ansvarlig for et forsknings- og utviklings prosjekt på nettopp «snitching».

Rakel Rohde Næss, førstelektor i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge

Rakel Rohde Næss forsker på temaet «snitching».

Foto: Privat

Dette var også et av flere temaer under forskningsdagene til Universitetet i Sørøst-Norge sist uke.

Næss mener det er viktig å forske på fenomenet.

– Det preger ungdomskulturen og regulerer hvordan unge oppfører seg mot hverandre og overfor hverandre, sier hun til NRK.

– «Snitching» gir ubehagelige og uheldige konsekvenser ved at ungdommene unnlater å si fra om viktige ting. Om man for eksempel har blitt banka, blir man samtidig redd for å bli sett på som en «snitcher». Det griper langt inn i privatlivet, sier hun.

Ungdommer hun har snakket med, sier at de ønsker at de voksne skal bry seg, men er samtidig veldig opptatt av hvordan dette skjer.

– De er opptatt av å være informert. De vil delta i de prosessene som skjer. Noen ungdommer forteller også at deres erfaringer er at en del voksne overreagerer, og trykker for fort på alarmknappen, sier Næss.

Bygger opp under frykt

Jonas Andreassen jobber som politibetjent ved forebyggende seksjon på Manglerud politistasjon i Oslo.

Han er tett på både ungdom og foreldre i arbeidet sitt.

Jonas Andreassen, forebyggende avdeling ved Manglerud politistasjon.

Jonas Andreassen, politibetjent ved forebyggende avdeling ved Manglerud politistasjon i Oslo politidistrikt.

Foto: Privat

– «Snitching» har fått en dynamikk og tyngde i seg som gjør at ungdom går rundt og er livredde for å si fra, sier han.

Andreassen opplever at det dreier seg mye om størrelsen på ungdomsmiljøene sammenlignet med tidligere.

At alle er lettere tilgjengelig, og kjenner hverandre på en eller annen måte.

– Man finner hverandre alltid på Snapchat eller Instagram.

Han blir ofte kontaktet av fortvilte foreldre. Ungdommen hjemme har kanskje fortalt om alvorlig mobbing eller trusler, men er livredde for at de skal bringe informasjonen videre.

Foreldrene ønsker å hjelpe, men er engstelige for hva som kan skje. Ofte fordi de ikke har andre nyanser enn det de får høre fra ungdommene selv, mener han.

– De får høre skremmende fortellinger om miljøer som er beinharde og store. At det er gutter og jenter der ute som er livsfarlige.

Mobil

Frykten for å være en «snitcher» gjelder både i skolegården og i ulike sosiale medier.

Foto: Anette Skafjeld / NRK

Han møter selv ungdommer som bruker mye tid på å bygge opp en slags fryktkapital. Det brukes igjen som makt i møte med andre ungdommer.

– Når de først opplever at dette fungerer, så fortsetter de med det, sier Andreassen.

Han mener det er ekstremt viktig å si fra om trusler og andre forhold som gjør livet vanskelig.

– Ellers vil jo de som kommer med truslene få definisjonsmakten over hva som er rett og galt, advarer han.

Han er derfor opptatt av å formidle at politiet ikke dundrer av gårde og trykker på den røde knappen uten at foreldre og ungdommer selv er involvert.

– Vi må jobbe på foreldre og ungdommers premisser, samtidig som vi må vise hvordan man kan løse problemene på en god måte. Ofte sitter vi på en god del informasjon om gjerningspersonene, som kan nyansere bildet.

Til ungdommene er han opptatt av å formidle at det som kalles «snitching» egentlig kan handle om omsorg.

– Det er ungdom som misforstår andres godhet. At noen faktisk bryr seg.

Vil ha temaet inn i undervisningen

Marco Elsafadi har jobbet med vanskeligstilt ungdom i en årrekke, og leder i dag organisasjonen Unify. Han kjenner uttrykket godt.

Marco Elsafadi

Marco Elsafadi jobber tett på ungdom flere steder i landet.

Foto: Ola Hana / NRK

– Dette finner du jevnt over i alle klasserom. Det er ikke nødvendigvis snakk om spesielt harde miljøer. Det er helt ordinære ungdommer som går rundt og er bekymra for å bli en «snitcher».

Han mener uttrykket må begraves en gang for alle.

– Det har ikke noe godt ved seg. Det er kjempealvorlig. I verste fall kan ungdom gå rundt med selvmordstanker uten at noen melder fra om sine bekymringer av frykt for å være «snitch», sier han.

Elsafadi tror mange lærere og foreldre ikke er innforstått med hvor omfattende problemet er.

– Det kunne nok vært fint å adressert det oss voksne mellom også. Jeg tror ikke alle foreldre henger med på hvor vanlig dette begrepet har blitt.

Rakel Rohde Næss ved USN mener temaet er viktig å få inn i læreutdanningen, for å bedre undervisningskvaliteten så studentene er kjent med problematikken når de kommer ut som lærere.

– Det er forsket lite på og skrevet lite om. Det er ikke noe foreldre og lærere tenker på, fordi det er noe ungdommer snakker veldig lite om med voksne.

Ahmad Wisam Abozamel og Andrea Gudbrands. Skien ungdomsråd

ENGASJERT: Ahmad Abozamel og Andrea Gudbrands er begge medlemmer av Ungdomsrådet i Skien.

Foto: Nils Fridtjof Skumsvoll / NRK

Andrea Gudbrands er enig.

– Det høres ut som et fint tema å ta opp i timen, i likhet med mobbing. Begrepet «snitching» er jo også med på å skape et dårlig klassemiljø, mener hun.

– Stor del av hverdagen

Forfatter Arne Svingen fikk seg en aha-opplevelse da han begynte å jobbe med ungdomsboken «Snitch», som ble utgitt tidligere i år.

Den går rett inn i den aktuelle problematikken, og forteller om en ung gutt som blir utsatt for et ran av tre jevnaldrende gutter. Han blir livredd, men vil jo ikke være en «snitcher»?

– Det inkluderer så mye mer enn sladring. Det er en sekkebetegnelse på alt som har å gjøre med hva du skal fortelle og hva du ikke skal si videre.

Forfatter Arne Svingen

– DET ER DETTE UNGE ER OPPTATT AV: Arne Svingen har skrevet boken «Snitch», som kom ut tidligere i år.

Foto: Petter Pettersen / NRK

Temaet er en stor del av hverdagen til mange barn og unge, erfarer forfatteren.

– Det at de unge er opptatt av dette visste jeg jo før jeg skrev boka, men jeg skjønte ikke omfanget av det før etterpå. Det er jo ingen voksne som bruker begrepet, men det er dette unge er opptatt av akkurat nå, sier Svingen.

Hei!

Takk for at du leste saken vår.

Håper du er enig med oss om at dette temaet er interessant.

Har du tips til en sak du synes jeg skal se nærmere på?

Send meg gjerne et tips!

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark