Kampen for havets dronning

Hemmelighetsfulle fiskere. Skrytebilder som slettes fra Facebook. Hva er det egentlig som skjer langs kysten vår?

– Nej, klinger det på kav dansk.

Det spraker i VHF-radioen rundt seks nautiske mil utenfor Jomfruland, ytterst i Kragerø-skjærgården.

NRK er på midlertidig bølgelengde med den danske tråleren «Tove Kajgaard» den 10. februar i år.

Et stykke lenger ut i Skagerak, men fortsatt på norsk side av grensa, ligger fiskebåten Carpe-Diem. De har også kommet på besøk fra Danmark.

I høy sjø nekter kapteinen om bord på den førstnevnte tråleren hardnakket for at de er ute på noen form for ulovlig fiske langs norskekysten.

– Vi fisker ikke etter kveite, sier han bestemt, når NRKs reporter kaller ham opp fra en taxibåt en snau kabellengde unna.

Han hevder at de er ute etter smørflyndre.

Men hva har trålerne fisket etter tidligere i vinter?

I kommentarfeltet under bildene fra kveitefangst tidligere i år, blir det stilt spørsmål om fisketuren:

Postene er senere slettet fra trålerens Facebook-side.

Norske hobbyfiskere lar seg provosere, og tipser NRK om aktiviteten.

De mener bildene på Facebook bekrefter ulovlig kveitefiske langs norskekysten.

Men er et bilde eller to i sosiale medier godt nok som bevis?

Vi ringer til fiskerne i Danmark. Sender e-post. Meldinger på SMS og via Messenger.

Det skal ta lang tid før vi får noe som kan ligne på et svar.

Diger delikatesse

Kveita er stor.

Ikke bare rent fysisk, men også når det gjelder anseelse blant folk som er glad i fisk på tallerkenen.

Ofte er den avbildet hengende fra et tau etter halen. Gjerne ved siden av en stolt fisker eller to.

De største eksemplarene kan veie flere hundre kilo.

En av Norges viktigste delikatesser, vil mange mene.

Forfedrene våre kalte den etter sigende for «Gudefisken», fordi man i norrøn mytologi så på kveita som et symbol på guden Balder.

«Havets Rolls royce» har blitt nevnt i mer moderne tid. Kanskje har det med prisen i fiskedisken å gjøre. Den er ofte stiv, med en kilopris fra 300 kroner og oppover.

Andre kaller kveita for «dronningen på havets bunn».

Uansett kallenavn og status blant de tobeinte på land – kveitebestanden er utsatt under vann.

Hobbyfiskerne Atle Høidalen og Lars Christian Holte er bekymra.

De har fulgt med på aktiviteten til de danske trålerne over lang tid, og mener det nå er kritisk.

– Etter alle solemerker er den tråleren i ferd med å ta opp siste rest av kveite i Skagerak, sier Holte oppgitt.

Han ser over mot den blåmalte «Tove Kajgaard» som duver i de store dønningene bak oss. Trålen henger ute bak den danske fiskebåten.

– Dette er gyteplassen til kveita. Drar du opp hundre kveiter nå, så tar du i praksis livet av 10.000 kveiter, fortsetter han.

– Vi blir rett og slett forbanna over det de driver på med.

Ifølge de to fiskerne bruker båtene fra Danmark såkalt bunntrål. Dette bekreftes også i fangstrapporter NRK har fått innsyn i fra Fiskeridirektoratet.

Kveita gyter ofte innenfor et svært begrenset område, som for eksempel utenfor Jomfruland. Dette er fiskerne fra Danmark fullt klar over, mener hobbyfiskerne.

– I bunnen av dette nettet blir alt langs bunnen sopa inn. Inkludert de kveitene som er der nede, sier Høidalen.

Om danskene fisker bevisst etter kveite, bryter de norsk lov, mener hobbyfiskerne.

– Dette skjer rett utenfor stuedøren vår i Skagerak. Vi ser det på fangststatistikken. De leverer inn tonn på tonn med kveite nå i januar og februar. Ingen gjør noe. Dette må myndighetene ta tak i, mener han.

De to trålerne Tove Kajgaard og Carpe-Diem har rapportert inn flere tonn med kveite fanget på norsk side av grensa frem til 20. februar i år. Det fremkommer i fangstrapporter fra Fiskeridirektoratet.

Dette til tross for at kveita med tilhold sør for 62° nord på norsk side er fredet fra 20. desember til 31. mars.

Forbudet gjelder i utgangspunktet både for Norge og Sverige på vinterstid, men reglene er likevel ulike.

Danske trålere kan nemlig fiske kveite på svensk side uten å bryte loven, i motsetning til om de beveger seg over til norsk farvann.

Denne vinteren har nettet begynt å snøre seg sammen rundt de danske trålerne på norgesbesøk.

For hva er det de egentlig vil ha med seg hjem?

Følger trålernes bevegelser

Sportsfiskerne er ikke alene om å følge med på kveitas levekår langs kysten vår.

På et kontor i sentrum av kystbyen Kragerø har marinbiolog Per-Erik Schulze sitt virke.

På veggene henger det fiskeplakater og store kart over Skagerak. Bokhyllene bærer preg av samme tema. Her er det fisk og livet på havets bunn som står i fokus gjennom arbeidsdagen.

Som fagrådgiver i Naturvernforbundet har Schulze lenge vært oppmerksom på den uønskede aktiviteten utaskjærs.

Han har flittig notert ned observasjoner av de danske trålerne utenfor Jomfruland.

Skal man høste av et havområde som er så begrenset som Skagerak, må man gjøre det bærekraftig, mener eksperten.

– Vi trenger gytefisk, for å si det enkelt. Da kan du ikke tråle over et gyteområde og ta opp alt som er der.

Han sammenligner det med å drive elgjakt og samtidig raske med seg alt som er av skog, smådyr og elg i alle størrelser.

– Du tar med deg alt, mener Schulze.

Miljøvernforbundet og hobbyfiskernes bekymringer skal snart få flere til å åpne opp øynene for aktiviteten i Skagerak.

Utsatt i sør

Havforskningsinstituttet bekrefter at kveita er utsatt sør for Trondheim.

Årsaken er sannsynligvis høyt fiskepress for en del år tilbake.

Historisk sett var det et stort fiske etter kveite i gytetiden, blant annet med garn. Dette fisket stanset man for nærmere 70 år siden.

– Det er jo grunnen til at man har den fredningen. At kveita skal få gyte i fred, sier Erik Berg, som er forsker ved Havforskningsinstituttet.

Han presiserer at han ikke ønsker å kommentere mulig ulovlig fiske, men uttaler seg generelt om kveitebestanden.

– Vi har ikke konkrete tall, men det er stor sannsynlighet for at bestanden er langt under halvparten av det den var like etter krigen.

– Hva er mulige konsekvenser ved bruk av trål i gyteperioden?

– Treffer man de store forekomstene kan man jo ta ut en ganske stor andel av gytebestanden. Det er vi ikke så interessert i.

Flere funn

Etter uker med jakt på svar, forstår vi at flere er på sporet.

Kystvakten har nemlig fått tips om ulovlig kveitefiske i norsk økonomisk sone denne sesongen, og har bokstavelig talt sett nærmere på danskenes fisketurer.

De har bordet fem danske trålere til havs, noe som har gitt håndfaste resultater.

– Vi har kontrollert fangst, redskap og rapportering, sier Jonny Høgset, fiskerioffiser i Kystvakten.

I den forbindelse er det konstatert flere tilfeller av ulovlig fiske etter kveite på norsk side av grensen til sjøs. Forhold som kan straffeforfølges, bekrefter han.

– Vi har startet etterforskning overfor flere fartøy. Deretter blir dokumentasjonen oversendt politiet, opplyser Høgset.

En del dreier seg om bifangst, men Kystvakten har også avslørt flere tilfeller av såkalt direktefangst innenfor norskegrensa til sjøs.

– 80–90 prosent av fangsten bestod av kveite. Det er veldig alvorlig, sier han.

Totalt har de registrert 25 tonn med det Kystvakten mener er ulovlig fisket kveite om bord i de danske trålerne som er kontrollert. 4,7 tonn av dette er beviselig fanget på norsk side.

Dette er i løpet av inneværende fredningsperiode, altså siden 20. desember i fjor.

Straffereaksjonen vil sannsynligvis være bøter og inndragning av verdien på fangsten, opplyser fiskerioffiseren.

– Hva sier fiskerne selv?

– De opplyser at de ikke var klar over forbudet, sier Høgset, som forteller at det kan komme flere anmeldelser.

Frykter for livet på sjøbunnen

– Det tror jeg ikke et øyeblikk på.

Schulze er tydelig på hva han mener når han får høre danskenes unnskyldninger til myndighetene.

På bordet foran ham ligger en bunke med fangstrapporter fra Fiskeridirektoratet.

Dokumentasjonen viser at de to danske fiskebåtene Carpe-Diem og Tove Kajgaard har levert tonnevis av kveite til fiskemottak i Danmark denne vinteren.

Naturvernforbundets representant blir entusiastisk når NRK kan fortelle at Kystvakten setter i gang etterforskning av fartøyenes virksomhet på norsk side av grensa i Skagerak.

– Det er fantastisk bra. Samtidig er det helt tragisk at dette har foregått så lenge, sukker han.

Schulze mener det nå må kraftigere tiltak til for å redde de sårbare fiskeartene i Skagerak for fremtiden.

– Det er helt uakseptabelt. Området burde stenges for denne typen tråling.

Hobbyfiskeren Atle Høidalen håper kystvaktens funn kan sette en stopper for kveitefiske i gyteperioden.

– Jeg håper de får en bot som virkelig svir såpass at de tenker seg om to ganger før de prøver seg igjen, sier han.

En snau uke før publisering av saken får vi omsider telefonisk kontakt med direktøren for selskapet som eier tråleren Carpe-Diem. Erik Vinther Poulsen.

Samtalen blir imidlertid kort etter at vi har presentert oss og fortalt hvor vi ringer fra:

Lytt til samtale med Erik Vinther Poulsen på telefon

– Ingen interesse, er det kontante svaret.