Ylva elsker svømmeundervisning.
Skolen hennes har god tilgang på basseng.
Men slik er det ikke for alle.
Ylva i basseng

Det viktige vannet

Det viktige vannet

Ylva og Pauline er begge 10 år. De bor på hver sin kant av landet.

Det stilles helt like krav til dem i svømmeundervisningen. Men de har langt fra like muligheter til å lære seg å svømme.

Det er stor forskjell på tilgangen de har til svømmehall og hvor mye tid de får i vann.

En spørreundersøkelse NRK har gjort viser at mange skoler har store utfordringer med å gi elevene svømmeundervisningen de har krav på.

For mange skoler er avstanden til basseng det store problemet.

Andre kan ha basseng rett i nærheten, men likevel ikke få nok tid i vannet på grunn av sprengt kapasitet.

En dag med svømming på timeplanen ser helt annerledes ut for Ylva enn for Pauline.

Pauline og de andre elevene på Ytterøya i Trøndelag må bruke en hel skoledag for å få 1 time svømming.

Hele Norge svømmer: Pauline Halvorsen sitter på en huske på Ytterøy barne- og ungdomsskole

De må ta buss i 15 minutter.

Hele Norge svømmer: Veien elevene på Ytterøya kjører til og fra fergekaia

Så ferje i 30 minutter.

Hele Norge svømmer: Ferja fra Ytterøy til Levanger

Deretter går de i 20 minutter.

Hele Norge svømmer: Bru elevene må gå over for å komme til svømmebassenget i Levanger

Før de endelig er framme i Trønderhallen i Levanger.

Hele Norge svømmer: Svømmebasseng i Trønderhallen i Levanger

De får ikke lov til å springe. Men de små føttene tripper ganske fort når Pauline og de andre barna til slutt får lov til å hoppe i vannet.

Pauline synes turen fram til bassenget er lang og litt kjedelig. Men hun gleder seg så veldig.

– Jeg tenker inni meg at endelig er vi fremme.

Svømming er noe av det beste hun vet.

Hun har vokst opp med svømmebasseng på øya. Nå er ikke bassenget der lenger.

Hele Norge svømmer: Elever ved Ytterøy barne- og ungdomsskole foran den nye skolen sin

NY SKOLE: Ytterøya-samfunnet fikk ny skole, men tapte kampen om svømmebassenget sitt.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

I 2016 fikk øya ny skole. Men samfunnet mistet bassenget der flere generasjoner hadde lært å svømme.

Det er et stort savn.

– Det var gøy å svømme i det gamle bassenget. Da trengte vi bare å kjøre bil og ikke ferge, og kunne bade hver torsdag, sier 10-åringen.

På Ytterøya er de omringet av vann på alle kanter. Mange har båt. Ungene vokser opp i fjæra.

Det er viktig at Pauline og de andre barna lærer å svømme.

Rektor Oddrun Laugsand minnes et helt annet liv da de hadde basseng på skolen. Det var svømming hver uke og mulighet for å bade på kveldstid.

Det er en stor kontrast til dagens situasjon.

Tidligere kunne de aller fleste elevene svømme allerede før de begynte på skolen.

Nå klarer rundt halvparten målene de skal nå før de er ferdig med fjerdeklasse.

– Det er klart at skolen har tapt. Vi har et alvorlig mye dårligere tilbud enn før, sier Laugsand.

Likevel er rektoren opptatt av å gjøre det beste ut av det de har. I tillegg til dagsreisene til og fra Levanger, leier de våtdrakter og har utesvømming deler av året.

Skolen har bestemt seg for å satse, selv om svømmingen går ut over andre fag.

– Det rektorhjertet mitt har dårligst følelse på er alle timene de mister. Vi har jo et krav om antall timer per fag. Det får de ikke.

Skolen på Ytterøy er ikke alene om å ha den utfordringen. I NRKs spørreundersøkelse svarer mange skoler at nettopp avstand til basseng er et problem.

Skoleledernes svar i spørreundersøkelsen er tydelige. Basseng er et knapphetsgode.

Rektoren på Ytterøya synes det er synd at svømmetilbudet barn får, avhenger av hvor de bor i landet.

– Det er vedtatt at det skal være like gode muligheter samme hvor du bor. Hvis vi vil bebygge Norge, må vi også utdanne Norge der folk bor.

Men det handler ikke bare om reisevei.

Nesten 40 prosent av skolene svarer at kapasitet i basseng påvirker kvaliteten på svømmeopplæringen.

Noen steder, som for eksempel i Oslo, skyldes det at svømmehallene må deles med mange andre skoler.

Det blir en kamp om tid i overbookede basseng.

NRK forklarer

Hvor mange basseng er det i Norge?

Det er 1117 svømme- og stupeanlegg i Norge.

  • 695 opplæringsbasseng inne
  • 253 trenings- og konkurransebasseng inne
  • 60 er stupebasseng
  • Resten er utebasseng

Langt fra alle disse bassengene er tilgjengelig for skolene.

 

Kilde: Spillemidler til idrettsanlegg 2020/Kulturdepartementet. 

Og tallene er unøyaktige.

  • Kommunene har selv ansvar for å melde inn til Anleggsregisteret når et basseng ikke lenger er i bruk. I mange tilfeller skjer ikke det. 
  • En gjennomgang gjort av Svømmeforbundet høsten 2020 viste at mange av bassengene i registeret i realiteten er lagt ned. 

Det er bygget 93 nye anlegg siden 2012.

  • Ifølge tidligere undersøkelser Kulturdepartementet har gjort legges det ned rundt 10 svømmebasseng i året.
  • Ifølge Svømmeforbundets beregninger er 26 kommuner helt uten noen form for svømmebasseng.

Oslo har lavest dekning på svømmebasseng per innbygger mellom 6 og 19 år.

  • De vestlige bydelene i Oslo, med like mange innbyggere som Bergen kommune, har ingen kommunale bad med publikumssvømming.
  • Ifølge Svømmeforbundet kan Oslo doble antall anlegg og fortsatt være dårligst i klassen. 

Svømmeforbundet understreker hvor viktig det er at barn lærer å svømme, og peker på dystre drukningstall.

I fjor druknet 88 personer i Norge.

– Det handler om barns svømmeferdigheter, og på sikt også muligheten til å redusere antall drukningsulykker, sier utviklingskonsulent Jan Kjensli.

Han mener det ser mørkt ut for dagens bassengsituasjon.

Mange av bassengene som brukes i dagens opplæring er bygget på 60- og 70-tallet. De har begrenset levetid.

– Jeg er redd for at vi fort kan få mange færre basseng, hvis det ikke bygges nye ganske raskt, sier Kjensli.

Basseng Hola skole 2021
Gammelt basseng ved Holla skole i Nome.

FØR OG NÅ: Flere basseng fra 60-tallet er i dårlig stand eller revet. På Ulefoss i Nome hadde de basseng på skolen. Nå er det fylt igjen med betong og gjort om til garasje. Flisene på veggen og konturene av det gamle bassenget vitner om det som en gang var.

Svømmeforbundet mener det er på høy tid at myndighetene blar opp penger til mange nye basseng.

En rapport bestilt av regjeringa foreslo et statlig svømmehallsløft. Det bør komme nå. Det har vi råd til, sier Kjensli.

Han bekrefter at det er store forskjeller på svømmeopplæringen barn får i Norge. Noe eksemplene under også viser.

Hele Norge svømmer: Svømmebasseng ved Sandnes skole i Hadsel kommune.

Sandnes skole, Hadsel kommune, Nordland

Elevene har svømmeundervisning i basseng en drøy time annenhver uke. Tilsammen er de borte fra skolen i fire timer på grunn av lang reisevei.

– I Vesterålen er nesten alle øyene omringet av vann og fiskerinæringen er stor, så svømmedyktighet er jo svært viktig for trygghet og ferdsel på havet her, sier inspektør Kari Hoseth Larssen.

Hele Norge svømmer: Elever ved Kjølsdalen Montesorriskole i Stad kommune svømmer ute.

Kjølsdalen Montesorriskole, Stad kommune, Vestland

Kommunen har et basseng skolen får bruke, men mye av svømmeundervisningen skjer likevel utendørs.

– Kompetansemålene er svært realistiske å nå, så lenge man prioriterer svømme- undervisningen, sier rektor Thomas Poul Reines Hals.

Hele Norge svømmer: Slitne elever ved Meløy skole tar ferga tilbake til Meløy etter svømmeundervisning på fastlandet.

Meløy skole, Meløy kommune, Nordland

Alle elevene har svømmedag samtidig. De må stå klare på busstoppet kl. 07.20. Derfra går ferden videre med buss, hurtigbåt og en ny buss for å komme til svømmehallen. De er tilbake på skolen 13.40.

– Vi er vant til det. Elevene gleder seg. Det er hverdagen når vi bor sånn som vi bor, sier rektor.

Hele Norge svømmer: Basseng fylt igjen med betong på Ulefoss i Nome

Holla tiårige skole, Nome kommune, Vestfold og Telemark

Fram til rundt tusenårsskiftet var dette skolens svømmebasseng. I dag er det fylt med betong og gjort om til garasje for vaktmesteren på skolen. 

Elevene må nå ta buss for å få bassengtid. Det har ført til færre timer med svømming.

Hele Norge svømmer: Basseng i Tolga svømmehall

Tolga skole, Tolga kommune, Innlandet

Elevene har skolesvømming en gang i uken mellom høstferie og påske. Skolen har sitt eget basseng.

– Da er det tilvenning og begynneropplæring. Deretter utvikler vi ulike svømmeteknikker og livredning. Når de er eldre, blir det mer distansesvømming, sier lærer Bjørn Morte Galåen.

Hele Norge svømmer: Jente med svømmebriller under vann i basseng ved Fjære barneskole i Grimstad

Fjære barneskole, Grimstad kommune, Agder

Elevene deltar jevnlig på svømmekurs. Tildelt tid i basseng, garderobekapasitet, bassengstørrelse og dybde i bassenget legger en styring på undervisningen.

– Det trengs en del timer i vannet for å bygge opp en god svømmeteknikk. Til tross for rammefaktorene vi har, opplever jeg at elevene får en god svømmeopplæring, sier svømmepedagog Marianne Gundersen.

Hele Norge svømmer: Solvorn oppvekstsenter har svømmeopplæring i basseng

Solvorn oppvekstsenter i Luster kommune

Elever og lærere har en nokså lang og kostbar busstur til Lustrabadet i Gaupne. Det er et anlegg med fine fasiliteter og mulighet til å dele elevgruppene i flere basseng. Den tilmålte tiden i basseng deles med en annen skole.

1.-7.klasse har i år fått 17 undervisningstimer i svømming. Svømmeundervisningen tar en god del av skoledagen.

Myndighetene har ingen planer om et statlig svømmehallsløft.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Anja Johansen, legger ansvaret på kommunene.

– Skoleeier har et ansvar for å sørge for at alle elever får den opplæringen de skal ha i alle fag, sier Johansen.

Hun mener kommunene må sørge for at skolene har tilgang til et svømmebasseng og at det er vann i dem.

– Så er det jo sånn at skolene har ansvaret for å organisere svømmeopplæringen sånn at elevene kan nå målene.

Hun minner om at svømming ikke trenger å skje i basseng eller badeanlegg.

– Det er jo ganske mange i dette landet som har god tilgang til kyst eller innsjø. Det blir mer og mer utbredt at man holder på med svømmeopplæring og livredning ute.

Ylva og de andre elevene ved Borge skole i Porsgrunn har kort vei til svømmebasseng.

Hele Norge svømmer: Ylva Veslemøy Krogstad Bratsberg smiler mot kamera mens hun gjør seg klar til å sykle til svømmehallen.

De kan sykle, og bruker bare 5 minutter på turen.

Kort tid etter kan barna hoppe i vannet.

Hele Norge svømmer: Ylva Veslemøy Krogstad Bratberg og de andre elevene hopper baklengs ut i bassenget

Ylva gleder seg alltid til torsdager. Da har hun svømming sammen med klassen sin i Kjølneshallen i Porsgrunn.

Veien til å knekke svømmekoden er ikke lang.

Barna skifter i rekordfart. Få minutter senere sitter de klare i badetøyet og venter spent på å få hoppe ut i det varme klorvannet.

Ylva kan svømme. Hun tror hun lærte det på Kreta da hun var fem år.

– Det er veldig bra å kunne svømme. Hvis man detter uti er det lurt.

Hun er ofte i svømmehallen med foreldrene sine og føler seg veldig trygg i vannet. I tillegg får hun og de andre medelevene mye tid i basseng i skoletiden.

Hele Norge svømmer: Tara Teherani lærer Ylva Halvorsen ulike svømmeteknikker i Kjølneshallen i Porsgrunn.

SVØMMING: Tara Teherani lærer Ylva Veslemøy Krogstad Bratsberg ulike svømmeteknikker i Kjølneshallen i Porsgrunn.

Foto: Håkon Eliassen / NRK

Assisterende rektor ved Borge skole, Torgeir Kristiansen, er glad for at de er så heldige å ha svømmebasseng i nærheten.

Han er takknemlig for at de slipper å bruke en hel skoledag på å busse elever til svømming.

Det gjør også at de kan gi elevene hyppigere svømmeundervisning enn det de har mulighet til for eksempel på Ytterøya.

80 prosent av fjerdeklassingene ved skolen hans når kompetansemålene de skal klare i løpet av fjerde trinn.

– Det er viktig at de får jevnlig tilgang til svømmeundervisning. At det ikke blir som tidligere, da man hadde ti timer i tredje trinn og dermed regnet med at alle elevene kunne svømme.

Kristiansen mener det er noe av suksessfaktoren.

Hele Norge svømmer: Barna følger nøye med i bassenget når kursansvarlig ved Porsgrunn svømmeskole, Merethe Rygh Lindgren, gir instruksjoner.

UNDERVISNING: Barna følger nøye med når kursansvarlig ved Porsgrunn svømmeskole, Merethe Rygh Lindgren, gir instruksjoner.

Foto: Håkon Eliassen / NRK

10-åringene Ylva og Pauline ser begge fram til skoledagene med svømming.

Selv om tilgangen deres på det viktige klorvannet er veldig ulik, er det ikke sikkert at Ylva i Porsgrunn blir bedre til å svømme enn Pauline på Ytterøya.

Men for skolen til Pauline er det en langt større utfordring å gi henne og medelevene den undervisningen de har krav på.

Når Ylva og klassekameratene er ferdig med svømmetimen, sykler de tilbake til skolen. Matte, engelsk og norsk står på timeplanen.

For Pauline er skoledagen over. Svømming var alt hun rakk.