Vår jobb er å forebygge og stoppe vanskjøtsel av dyr. Vi er dyreeiernes veiledere og dyrenes beskyttere.
Slik forholdene er i dag er det umulig å jobbe på en trygg og effektiv måte for å ivareta god dyrevelferd i Norge. Eksemplene er mange.
Alvorlige bekymringsmeldinger fra publikum blir liggende til oppfølging. Først i en uke, så to. Plutselig er det gått tre måneder uten at vi har fått gjort noe. Meldinger om syke dyr, magre dyr, mishandlede dyr, dyr som ikke får riktig mat, og dyr som ikke får nok tilsyn og stell. Personer som vi vet har solide kunnskaper om dyr, melder også om forhold som vi ikke får fulgt opp.
Vi vet at mange av bekymringene er reelle, fordi vi tidligere år fulgte opp tilsvarende bekymringer med tilsyn. Likevel må vi nå legge dem bort. Avskrevet. Henlagt.
Selv meldinger som ikke virker urovekkende, vet vi av erfaring at kan lede oss inn i svært alvorlige saker. Dyr kan være innesperret i mørket i sin egen avføring. Dyr kan også ligge døde blant sine syke, firbeinte venner.
Dyrehold der vi vet det er sannsynlig at dyr ikke har det bra, får ikke oppfølging som planlagt. Vi utsetter besøkene. Og så utsetter vi enda en gang.
Årsaken til dette, er at politikerne år etter år har bestemt at Mattilsynet skal nedprioriteres. Vi er derfor blitt nedbemannet over lang tid. Samtidig har antall innkomne saker blitt flere og tyngre.
Vår jobb er også å bidra til å holde Norge fri for de alvorlige sykdommene som finnes i andre deler av verden. Tro oss, dette er sykdommer som verken du eller vi ønsker at skal komme til Norge. Det vil føre til store lidelser for våre dyr, og økonomiske tap for både enkeltpersoner og landet generelt.
- Les også: Veterinærer roper varsko
Nå er situasjonen den at Mattilsynet ikke klarer å ta ut de prøvene som trengs for å oppdage disse alvorlig smittsomme sykdommene på et tidlig nok stadium. Vi klarer heller ikke å gjennomføre de tilsyn som trengs for å verne landet mot innførsel av farlige smittestoff. Og når det en dag til slutt smeller, er det slettes ikke sikkert at vi er rustet til å håndtere et smitteutbrudd.
Norsk dyrehelse har lenge stått i en særstilling. Denne må bevares på en langt bedre måte enn det som er gjennomførbart i dag. Her blinker alle varsellamper, og noen må reagere.
Vi står og vakler på et håp om å klare å holde hodet over vannet, fordi vi ønsker så gjerne å gjøre nok for folk og fe. Med andre ord, vi ønsker å gjøre det som vi føler, som står på papiret, at er vårt samfunnsoppdrag. Det klarer vi ikke, slik forholdene er nå.
Som følge av nedprioriteringen av Mattilsynet, pågår det nå en sterkt bekymringsverdig kompetanseflukt. Flere av de erfarne veterinærene våre orker ikke mer. De har sagt opp sine stillinger. Flere har planer om å slutte. Internt hos oss vet alle at dette gjør vondt verre. Tilbake står etaten enda mer saktegående og sårbar.
Arbeidsvolumet vokser i komplett utakt til systemene, stillingene og kompetansen. Den Norske Veterinærforening har flere ganger sagt ifra om ressurssituasjonen.
Uten handling, uten vesentlige endringer, så blir alle tapere; den enkelte ansatte i Mattilsynet, staten, dyreeierne og ikke minst, dyrene.
Vi ber innstendig om at Mattilsynet får flere veterinærstillinger. Vi ønsker å rekke frem i tide. For dyras skyld.
68 ansatte i Mattilsynet støtter kronikken.
De ønsker å være anonyme, men NRK kjenner identiteten deres.
