Analyse: SVs krisevalgkamp

Hopp til innhold

– Den viktigste valgkampen i dette partiets historie.

Audun Lysbakken ser ut over et folkehav SVerne mener er overraskende. Noen klapper på låret, fordi ølglasset er i høyrearmen. Det er mandag kveld. SV har hurtigmobilisert til valgkampmønstring på Blå.

Når Lysbakken sier «parrrtiets» og «historrrie» på skarrende bergensk, er det umulig ikke å skjønne alvoret.

– Det er jo mange her, ikke sant. Det er vanskelig å få øye på SV-krisen, hvisker partimedlemmer til meg.

Les også: Ti dager igjen: Mot borgerlig storseier
Les også: Klarer Ap å overbevise 7.000 velgere daglig?

Dystre bakgrunnstall

Men SV-krisen får du ganske tydelig øye på i Norstats bakgrunnstall for valgkampmålingene utført for NRK. Nå har vi fire målinger i hus fra innspurtsukene.

En valgkamp handler om tre ting som alle lar seg måle av instituttene:

Hente velger ned fra gjerdet.
Øke lojaliteten blant egne velgere.
Øke oppslutning.

Det er dét som har vært SVs jobb disse tre ukene, tallene viser at de har bommet på alle tre oppgaver.

Partiets oppslutning går ned, nedgangen er signifikant – altså større enn feilmarginene på Norstat-målingene. Også på snittet av samtlige publiserte nasjonale målinger ligger SV dårligere an så langt denne uken, enn i den første uken i august.

SV har lavere lojalitet og høyere andel usikre velgere enn da valgkampinnspurten startet. Det er tegn til noe bedring siste uke, men oppslutningen går ned, riktignok ikke signifikant. Det er altså nedgang gjennom valgkampen.

Venstre vokser

For Venstre er denne sperregrense-valgkampen helt annerledes.

Oppslutningen øker, lojaliteten øker og andelen usikre velgere går ned etter hvert som valgdagen nærmer seg. Venstre er ikke dermed garantert ikke å havne under sperregrensen, men det er enklere å finne hold i at Venstre valgkamp virker. Venstres fremgang fra uke 32 til 35 på Norstatmålingene er signifikant.

KrF har også gjort en bedre valgkamp enn SV.

Senterpartiet kan i utgangspunktet se ut til å gå klar av sperregrensen de også, men har en stor andel velgere på gjerdet. Mobiliseringspotensialet den siste uken er med andre ord fortsatt stort.

På de 35 (!) meningsmålingene som er publisert mellom 5. august og denne, har KrF og Sp kun vært under sperregrensen på én måling hver.

Bakgrunnstall for meningsmålingene

Kategori	Uke32	Uke33	Uke34	Uke35
Sosialistisk venstreparti
Snitt	4.3 %	3.7 %	4.4 %	4.2 %
NRK	4.8 %	2.5 %	3.9 %	3.8 %
Lojalitet	58.0 %	34.0 %	37.1 %	41.8 %
Gjerdet	13.5 %	15.7 %	21.1 %	18.1 %
Venstre
Snitt	4.3 %	4.9 %	4.8 %	5.8 %
NRK	3.4 %	4.1 %	4.2 %	5.7 %
Lojalitet	47.5 %	43.8 %	52.3 %	64.3 %
Gjerdet	21.1 %	22.3 %	14.6 %	10.8 %
Kristelig folkeparti
Snitt	5.1 %	5.3 %	5.5 %	5.5 %
NRK	5.6 %	5.6 %	6.3 %	5.6 %
Lojalitet	74.6 %	62.4 %	82.0 %	73.0 %
Gjerdet	20.5 %	13.1 %	7.9 %	4.8 %
Senterpartiet
Snitt	5.3 %	5.1 %	5.2 %	5.4 %
NRK	5.7 %	3.7 %	5.4 %	5.0 %
Lojalitet	65.3 %	50.7 %	70.7 %	54.1 %
Gjerdet	24.3 %	18.2 %	21.0 %	26.4 %

Forklaring:

Snitt: Snitt av 35 publiserte målinger i august fra alle mediehus.
NRK: Oppslutning på NRKs målinger.
Lojalitet: Andel av partiets velgere i 2009 som sier de vil stemme på partiet i år.
Gjerdet: Andel av partiets velgere i 2009 som nå ikke er sikre på hvilket parti de vil stemme på.

Høyre- Ap

Hovedtrekket ved denne målingen er at de fire partiene som vil skifte ut dagens regjering, samlet sett går frem. I Stortingssalen vil de få syv flere seter enn de ville fått med forrige ukes meningsmåling. Kun én av de fire valgkampmålingene våre har gitt et større borgerlig flertall.

Arbeiderpartiet er likevel største parti på denne målingen, som i forrige uke. De to første valgkampmålingene våre viste Høyre som største parti, de to ferskeste har gitt Ap denne posisjonen. Men det er mer å gå på fortsatt over 10 prosent usikre velgere. Ap har ikke gjennom noen av Norstat-målingene i valgkampen klart å få over 70 prosent lojalitet. Dermed har ikke valgkampen lyktes helt, slik Aps strateger på forhånd ønsket seg.

Gjennom valgkampen har Høyre gått ned fra 29,7 prosent til 25,7 prosent. Nedgangen gjennom valgkampen er signifikant. Lojaliteten svekker seg derfor litt.

Likevel går det mot borgerlig storseier. Mye fordi Norstat er blant byråene som vekter Frp høyt. Partiets råtall er 12,7 prosent vektet gir det 20,6 prosents oppslutning, når Norstat gjør sine vektinger mot stortingsvalget i 2009 – et godt valg for Frp.

Små utslag

La oss slutte med det mest åpenbare: Alle endringene i denne målingen er utenfor feilmarginene, sammenlignet med målingen vi presenterte forrige fredag.
Et sidepoeng i den sakens anledning: Legger man vår ferskeste måling ved siden av feilmarginene for Januar-barometeret vårt, viser det seg at det politiske 2013 kun har ført til disse signifikante endringene i den lange valgkampen:

Høyre synker
MDG går frem og kan sikre stortingsplass
Venstre går frem

…og en rødgrønn seier er det fortsatt vanskelig å ane konturene av muligheten for.

Difor spriker målingane

Vekting går føre seg ved at talla vert justert ut frå kjønn, alder, bustad og politisk tilhøyring, for å få eit representativt utval av befolkninga.
Vektingen skjer fordi dei om lag tusen personane som vert ringt opp, sjeldan reflekterer tverrsnittet i befolkninga.
Dersom til dømes for få unge menneske er med i undersøkinga, vert tala korrigert for å få det så riktig som mogleg. Det same gjerast med politisk tilhøyring.
Institutta har ulike måtar å identifisere kvar deltakarane høyrer heime politisk. Alle spør kva for eit parti du stemte på sist, men dei sammenliknar med ulike val.
Mens Norstat og dei fleste andre byråa sammenliknar lokalval med lokalval og stortingsval med stortingsval, spør Respons og InFact kva deltakarane stemte ved siste val. Dermed sammenliknar dei resultat frå lokalval med stortingsval.
Dersom eit parti hadde svært ulike resultat i de to vala, kan det få store utslag for korleis tala vert tolka. Dette kan forklare kvifor enkelte meiningsmålingar spriker.