Dette har vært Erna Solbergs hodepiner

Det er 1. juli 2013.

Høyre-leder Erna Solberg smiler til fotografen der hun poserer på det grønne gresset foran Stortinget. Blå kjole, blåe sommersko. Lite aner hun om hva de neste åtte årene vil by på av kriser, drama, statsråder som gjør ting de ikke burde gjort og ei regjering som flere ganger henger i en syltynn tråd.

Den dagen regjeringa Solberg spaserer ut på slottsplassen, 16. oktober 2013, er det litt over 6 grader og kald vind i hovedstaden. Det er 24 år siden sist en statsminister fra Høyre sto her. Med seg har hun statsråder fra Høyre og Frp.

8 år etter er det slutt.

12. oktober 2021 går statsminister Erna Solberg inn dørene på slottet. Denne gangen for å søke avskjed.

Når hun nå går av er det bare fem statsråder igjen av dem som var med fra starten. Det har blåst hardt på toppene, men kriseminister Erna Solberg har holdt stand. Til denne saken har hun ikke tatt seg tid til å snakke med oss, men vi har snakket med mange av dem som har vært tett på henne de siste åtte årene og vi har plukket fram åtte kritiske øyeblikk for regjeringa Solberg.

Det knirker i gamle sykler og et kjede hopper av

Telefonen ringer på Statsministerens kontor.

Hun får vite at uvanlig mange asylsøkere har funnet veien over Norges grense 57 kilometer fra Kirkenes i Finnmark. Et normalår kommer rundt 5 asylsøkere over grensa ved Storskog. Nå begynner tallene å nærme seg 5000.

15. november 2015 setter Erna Solberg seg på flyet til Kirkenes. Hvordan skal de takle situasjonen? Hvorfor lar Russland asylsøkerne krysse grensa? Flyktningene strømmer på, regjeringa jobber på spreng mot Russland og med lovendringer hjemme.

– Jeg husker ved et tilfelle at vi fikk beskjed om at Justisdepartementet trengte tre uker på å lage utkast til en lovendring som hastet. Da sa Erna at hun skulle få det ferdig til fredag (samme uke, journ.anm.) om hun så skulle skrive det selv, sier Sigbjørn Aanes, som har jobbet tett på Erna Solberg i en årrekke.

På tampen av 2015 kommer innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug med utsagnet «en kan ikke bli båret på gullstol inn i Norge».

Erna Solberg kommenterer utspillet slik overfor NTB «Det er ikke en formulering som jeg ville brukt»

Det store fallet

– Det vanskeligste er disse krisene vi har hatt. Pandemien selvfølgelig, men også oljeprisfallet og flyktningkrisen, sier Solberg i et intervju med TV 2 dagen før stortingsvalget 2021.

Da Erna Solberg inntok regjeringskontorene i 2013 kunne oljenasjonen Norge glede seg over en oljepris på godt over 100 dollar fatet, men bare ett år seinere starter prisfallet.

Mot slutten av 2015 er prisen mer enn halvert til under 40 dollar fatet.

Med prisfallet kommer ledigheten, og regjeringa må bla opp penger for å redde arbeidsplasser.

– I starten var det krisestemning. Det var en utfordring for en nasjon som ikke er vant til å ha ledighet, sier Sigbjørn Aanes, tidligere statssekretær og nærmeste rådgiver for Erna Solberg.

Norge tatt med buksene nede

– Denne saken er utrolig pinlig for Norge. Vi blir tatt med buksene nede på et hotellrom i Moskva og arrestert rett foran Bolsjoj-teatret, sier utenriksjournalist i NRK Morten Jentoft.

Han har skrevet bok om den utrolige historien der Frode Berg blir arrestert midt i sentrum av Moskva med et brev på innerlomma med 3000 euro i kontanter og en hemmelig beskjed.

Spionhistorien fra 2017 har alt:

Plasthansker for å unngå fingeravtrykk, en russisk dobbeltagent, beskjeder skjult i et kodet dokument og en pensjonist fra Kirkenes som blir tiltalt og dømt for spionasje mot Russland.

Frode Berg-saken setter forholdet mellom Norge og Russland på en alvorlig prøve, og det går lenge mellom hver gang en norsk statsråd besøker Russland. Regjeringa er svært ordknappe under prosessen, men det arbeides hektisk i kulissene.

I Kirkenes går nesten 500 mennesker i fakkeltog for Frode Berg, men Berg blir til slutt dømt til 14 års fengsel for spionasje. Han blir sittende i fengsel i to år.

Erna Solberg er på besøk i Litauen i starten av november 2019, og Norge får til en utleveringsavtale via nettopp Litauen. 15. november 2019 er Frode Berg en fri mann.

Går av etter Facebook-innlegg

– Norsk politikk har blitt en barnehage, sier Sylvi Listhaug 20. mars 2018 da hun trekker seg som justisminister.

Et Facebook-innlegg der hun anklager Arbeiderpartiet for å mene at «terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet», utløser det hele. Rødt stiller mistillitsforslag mot Listhaug, og flere partier varsler sin støtte.

Saken utvikler seg til å bli ett av de mest kritiske øyeblikkene i Solbergs regjeringstid.

Kvelden før mistillitsforslaget skal stemmes over, sier kilder til NRK at Solberg er klar til å sette hele regjeringas liv på spill dersom forslaget får flertall. Nå ligger regjeringas skjebne i KrFs hender, som avgjør om det blir flertall eller ikke. På den tida er Høyres Henrik Asheim stortingsrepresentant for Høyre, og beskriver en spent stemning.

– Klokka 07.30 den morgenen er jeg på radio og aner ikke om regjeringa faller eller ikke. En halvtime seinere kommer nyheten om at Sylvi trekker seg. Jeg kan høre lettelsen i gangene på Stortinget, sier Asheim.

Sylvi Listhaug er Frps tredje justisminister i Solberg-regjeringa. I alt har Frp hatt sju justisministre, da teller en også med de som har fungert i korte overgangsperioder.

Har og har ikke vært i Iran

– Fiskeriministeren har ikke vært i Iran, første nestleder i Frp har ikke vært i Iran. Det er Per Sandberg som har vært på en rein feriereise til Iran, og den tok jeg ad hoc, sier Per Sandberg på Dagsnytt 18 i juli 2018.

Problemet er bare at Sandberg verken gir beskjed til sine nærmeste rådgivere eller statsministeren om at han reiser på tur til Iran sammen med sin norsk-iranske kjæreste Bahareh Letnes.

PST er svært lite fornøyd med at han har med seg jobbtelefonen på den «private» reisa, og de er tydelige på at en norsk statsråd er et sannsynlig etterretningsmål. Sandberg får en offentlig irettesettelse fra statsminister Erna Solberg for ikke å ha fulgt rutinene som statsråd. Saken kunne stoppet der, men det gjør den ikke.

Det kommer stadig flere opplysninger; om Sandbergs forhold til sikkerhet, om hans forhold til Bahareh Letnes, NRK forteller at PST undersøker Bahareh Letnes og hennes forhold til det iranske regimet.

Det kommer også fram at Sandberg har vært med på feiringa av den iranske nasjonaldagen på den iranske ambassaden i Oslo, da som fiskeriminister og ikke bare privatperson.

13. august 2018 går Per Sandberg av som fiskeriminister og trekker seg som første nestleder i Frp.

Senere samme høst kommer han og Bahareh Letnes ut med boka «Fremmede makter har flyttet inn», undertittelen er «Justismord og politisk drap».

Drømmen går i oppfyllelse

– Velgernes budskap er klart: De forventer at Høyre tar et ansvar for å gi landet en ny borgerlig regjering etter valget i 2013, skriver Erna Solberg i boka si «Mennesker, ikke milliarder» i 2011.

Det blir borgerlig regjering i 2013, men drømmen om en borgerlig flertallsregjering får Erna Solberg først oppfylt sju år etter. Høsten 2018 preges politikken av at Krf-leder Knut Arild Hareide kommer med boka «Det som betyr noe». Den slår ned som ei bombe i Høyre. Hareide peker mot rødgrønn side, og i landsmøtetalen sin sier KrF-lederen det eksplisitt: KrF bør samarbeide med Ap.

Innad i Høyre går alarmen og de gjør seg klare til å kjempe med nebb og klør for å beholde KrF på sin side av streken.

– Det ble avklart i sentralstyret og stortingsgruppen at vi kunne forhandle med KrF om abort-spørsmålet, men resultatet av forhandlingene kunne vi selvfølgelig ikke forskuttere, forklarer Høyres Henrik Asheim.

Det blir en intern dragkamp mellom rød og blå side i KrF den høsten. Fylkesårsmøtene i KrF blir overført direkte minutt for minutt på TV, mens KrF-ere på begge sider mener Høyre blander seg inn i KrFs interne prosess.

Nestlederne Ropstad og Bollestad tar abort-saken inn i striden og spillereglene blir gjenstand for irritasjon. På det ekstraordinære landsmøtet 2. november 2018 stemmer 98 av delegatene for å samarbeide mot høyre, mens 90 stemmer for rødgrønn side. KrF starter regjeringsforhandlinger, men også da Granavold-plattformen skal stemmes over er KrF splittet på midten. 17 stemmer mot plattformen, 19 for.

Én stemme avgjør at Erna Solberg får sin drømmeregjering: En borgerlig flertallsregjering.

– Et angrep på demokratiet

– Som dere vet har PST siktet samboeren til Tor Mikkel Wara. Jeg må si at opplysningen om dette var et sjokk på meg, og jeg tror hele regjeringen, sier Erna Solberg på pressekonferanse 14. mars 2019.

Saken mangler sidestykke i norsk politikk. Et teaterstykke som blant annet viser huset til samboerparet Wara og Bertheussen er startpunktet. Bilen og huset til justisministeren blir tagget med ordet rasist. Det kommer trusselbrev i postkassa og hvitt pulver, brann i søppelkassa og så blir bilen påtent. Hvem står bak? Justisministeren selv sier det er et angrep på demokratiet.

Så kommer sjokkbeskjeden: Samboeren til Wara siktes.

Vi er i den absurde situasjonen at PST ransaker huset til sin egen sjef, justisministeren. Tor Mikkel Wara tar permisjon på ubestemt tid, som går over i at han trekker seg. Wara er den femte justisministeren fra Frp på kort tid.

Samboeren Laia Anita Berteussen dømmes til ett år og åtte måneders fengsel for angrep på demokratiet.

Viruset som endret alt

Helsedirektør Bjørn Guldvog ser ned i gulvet, helseminister Bent Høie retter seg opp og har også funnet seg et usynlig punkt i gulvet. Statsminister Erna Solberg kaster et bekymret blikk i Guldvogs retning. Det er 12. mars, litt over 4 timer før statsministeren skal gå på talerstolen og si at Norge stenger ned.

Før denne dagen har det pågått hektiske forberedelser i regjeringa og ved Folkehelseinstituttet. Allerede tidlig i januar vet de at det har kommet et nytt virus, men ingen skjønner omfanget. Mot slutten av februar kommer de første tilfellene i Norge. Kalenderen tipper mars og helseminister Bent Høie forteller at Erna Solberg er bekymra.

– Lørdag 7. mars sender Erna meg en SMS der hun skriver: Er du sikker på at tiltakene er tilstrekkelige? Burde vi ikke komme med mer omfattende tiltak?

To år med strenge koronatiltak: Stengte butikker, avstand, hjemmekontor, karantene, munnbind. Det fører til sykdom, død, arbeidsledighet og nedgang i økonomien. Men Norge klarer seg svært godt gjennom pandemien sammenlignet med andre land.

På et tidspunkt bryter også statsministeren koronareglene.

– Jeg burde visst bedre, sier hun til NRK etter at familien var mer enn ti personer samlet på Geilo for blant annet å feire hennes 60-årsdag.

Gjenåpninga av Norge blir stadig utsatt, folk er lei av karantene, hjemmekontor og testing.

Men rett før Erna Solberg gir stafettpinnen videre til Jonas Gahr Støre får hun gleden av å gjenåpne Norge.

Som nevnt innledningsvis har ikke Erna Solberg selv bidratt i denne saken, og skulle hun kommentert det ferdige resultatet ville hun kanskje sagt «jeg ville ikke valgt ut akkurat de sakene».