Elendig håndverk om hjertesak

Hopp til innhold

Regjeringen har lagt frem en jordbrukspolitikk. Den har forhandlet frem flertall på Stortinget. Mandag varslet Sp-lederen, og onsdag sa statsministeren, at regjeringen heller vil stemme for noe annet på torsdag.

Men torsdag morgen vet ingen hva som får flertall.

I potten ligger flere milliarder kroner på fremtidige statsbudsjett. På stortingsplenen overnatter Sps kjernevelgere i protest. I stortingskorridorene sukker avtalepartnere og budsjettpartnere mens de rister på hodet. I Sp har det vært krisestemning og i Ap har det vært krisemøter.

Dette er ikke dårlig politisk håndverk, det er elendig.

Oppdatert klokken 17: Regjeringen fikk kun flertall for endret timetall, ikke en helhetlig modell som har politisk legitimtet, flertall og oppslutning over tid.

Likevel hviler det et politisk ansvar for Rødt, SV, KrF og MDG: Hvis det ikke blir flertall for noe bedre enn regjeringens første forslag, fordi man ønsker noe enda bedre, har politikken sviktet.

Det er knapt til å forstå hvordan vi havnet her.

Dette er et tappert forsøk på en slags forklarende oppsummering:

Mer mat og mer penger

Utgangspunktet er at regjeringen leverer på sentrale valgløfter og en gammel bondekampsak som henger nøye sammen:

Norsk matproduksjon må opp; av hensyn til beredskap, forbrukere, den enkelte bonde og norske distrikter.

For å få til dette, men også fordi mange ser det som rett og rimelig: Bøndenes inntekt må heves til å være på nivå med en gjennomsnittlig lønnsmottaker.

For å få til det må gapet defineres og man må ha en plan for når gapet skal være tettet.

Hardt press og salig kaos

Mandag denne uken gikk Senterpartitoppene kanossagang mellom traktorer, bannere og forbanna bønder på vei inn til landsstyremøte. Der fikk de høre alarmerende rop fra grasrota om at tilliten til hele partiet står på spill. Grunnfjellet var i harnisk og tviler på partiet sitt.

Flere fylkeslag i Ap sa det samme som Sp-grasrota: De må støtte SV, Rødt, KrF og MDGs politikk som bondeorganisasjonene er mer fornøyde med.

Regjeringen har allerede levert en modell til stortinget og landet flertall.

Vedum prøver å stilne protestene ved å si at regjeringen vil fremme et nytt forslag til stortinget. Bøndene skal høres på ett punkt: De skal ikke måtte jobbe mye mer enn andre for samme inntekt.

Finansministeren og partilederen som har lagt frem politikk i regjering og forhandlet løsninger i stortinget trekker opp en kanin av hatten.

Nå er det mange timer siden mandag, men fortsatt i det blå om Vedum får flertall for det nye forslaget. For så vidt også om han har flertall for det gamle, eller om noen avtalepartnere har stukket av i møte med denne måten å drive politikk på.

Én langtidsplan og én pengemodell

Regjeringen har levert en politisk plan for satsing på økt matproduksjon. For første gang siden 1970-tallet lover politikerne å forplikte seg til langsiktige mål og prinsipper for landbruket. Bøndene er hørt om at jobben deres er samfunnskritisk og hva storsamfunnet forventer av dem.

Støre leder en mindretallsregjering og planen går uansett over mange år. Derfor har regjeringen søkt et bredt flertall.

Strategien om selvforsyning og økt produksjon støttes av Høyre og Venstre.

Oppdatert klokken 17: Høyre frafalt sin støtte til den langsiktige strategien, siden Ap og Sp endrer pengemodellen ved å endre timetallet i et samarbeid med andre partier.

Regjeringen la samtidig frem en modell for beregning av bøndenes økonomi. Den sier noe om hvordan inntekten skal beregnes, hvordan inntektsgapet til andre grupper skal defineres og hvor raskt dette gapet skal tettes.

Regjeringen leverer her på et helt sentralt bondekrav fra opprørerne som er i opposisjon til politikere og Norges Bondelag. Et krav som Sp signerte i valgkampen og regjeringen lovte i sin erklæring:

Inntektsgapet skal tettes innen 2027. Ikke bare det; man tar utgangspunkt i en inntekt på nivå med lærere og sykepleiere. 9 prosent over industriarbeideren som var utgangspunktet på 70-tallet.

Regjeringen har i det hele tatt levert på mye. Men så tuller det seg spektakulært til.

Bøndene mener resten av inntektsmodellen er tull med tall. Regjeringen mener å ha tatt store politiske hensyn.

Den tekniske utdypningen skal du lese som følger:

Det står flere hundre millioner kroner på spill! Regjeringens modell kan klusses med slik at inntektsgapet blir mindre enn det eller ville vært.

Simsalabim! Da blir det enklere og billigere å tette gapet!

Det er tre komponenter i modellen det krangles om:

Skal et bondearbeidsår være på like mange timer som et lønnsmottaker-år?
- Nei, mente regjeringen, men vil nå justere seg fra 1845 timer til 1750. Bøndene krever 1700 som er det vanlige.
Skal bøndenes inntekt «blåses opp» 20 prosent?
- Ja, hvis ikke vil store heltidsbønder komme uforholdsmessig godt ut. Ved en normering – som ekspertene ville ha på 43 prosent – tar man hensyn til at svært mange bønder ikke lever av gårdsdriften. Andre ser på det som et «løpe raskere»-effektiviseringskrav.
Avkastning på egenkapital:
- Bøndene krever at det beregnes og garanteres for en avkastning også på investeringer som ikke kan avskrives, som jord, kvoter og dyr.

På overtid vil regjeringen gi innrømmelser på timetall, men nekter å rikke seg på effektivitetskravet. SV vil endre fra 20 prosent til 5 prosent. Bøndene krever 0.

Timetallet er et politisk vanskelig prinsipp å endre de kommende årene, normeringsprosenten, kan fort bli justert av et annet stortingsflertall.

Tillitskrise og inntektsløft

Mange bønder fikk et solid inntektsløft i fjor. Årsresultatet økte i snitt med 93.000 kroner. Som for så mange andre er renteøkninger og økte kostnader også ille for norske bønder.

Problemet er at snitt-tallene som skal være nyttige for politikerne ikke er til å kjenne igjen for den enkelte bonde. Størrelse, bruksform og geografi er ikke gjennomsnitt. De er dønn lokale.

Så ikke la det langsiktige i denne kommentaren skygge for det akutte:

Bøndene skal forhandle med staten også i år. Uten tillit til beregningsmodellene eller tallene. Og i harnisk over visjoner og løfter de mener ikke innfris.

Nei da, nei da. Det er ikke nytt at bøndene aksjonerer og klager sin nød.

Det ekstraordinære i år er at regjeringen hadde en plan. Det er usikkert om de har flertall fordi de flykter fra den.

Senterpartiet hadde et forhandlingsresultat. Det argumenterer partilederen mot fordi partiet presser på.

Bøndene har fått innfridd et årelangt krav, men føler seg sviktet av Sps drømmeregjering. Sp har levert, men kanskje Ap ikke har råd til å innfri det Sp trenger.