Det dirret i luften i den gamle forsvarsbygningen. Kjerkols sinne og aggresjon over nemndas konklusjon, fortvilelsen over ikke å bli trodd, vibrerte ut av begge munnviker og begge øyenbryn. Hun snakket om spott, spe, tung dag for partifellene.
Det trengtes ikke å bli sagt ordrett, det ble vist frem på alle andre måter:
Kjerkol måtte gå mot sin vilje.
Støre gav henne ikke noe valg, han tok beslutningen selv. Punktum. Særlige enige fremstod de ikke. Direkte angrende og ydmyk fremstod hun ikke. For å underdrive.
En rørt Kjerkol ramset opp alle fagfolk, byråkrater og folkene i politisk ledelse hun ville takke når hun gikk av. Statsministeren stod ikke på takke-listen.
Støres frustrasjon over nok en sånn dag på jobben, kom også til syne for alle som så på. Alle avgangene har vært ulike og av ulike grunner:
Ingen har vært med felles pressekonferanse i kampmodus.
Fordelen for Støre er at da ble også hans maktgrep, hans beslutning tydeligere. Til alle i partiet som mener han ikke tør å gå i rette med trønderne. Til alle som har sett han komme bakpå med Huitfeldt-avgang. Til alle som har lurt på om det med ansvarskultur og feil-må-få-konsekvenser er tøyelig prinsipp:
Støre kan være sjefen.
Denne saken ble en slags ledelses-master for Støre.
Styringsdyktigheten og tilliten til Regjeringen samlet og Ap som parti er ansett som svak. Støre trenger sårt å styrke inntrykket. Det kan dagen i dag ha bidratt positivt til på sikt.
Umulig å fortsette med forsett-dom
Støres plan var at Kjerkol kunne overleve en fuske-dom. Nemndas tydelige konklusjon om forsett ble nådestøtet. Kjerkol fastholder at tekstlikhetene ikke er skapt med viten og vilje. Det setter Støre i en krevende posisjon.
Selv om Støre synes Kjerkol er en dyktig politiker og hun er viktig for Ap, ville det vært umulig for henne å ha tilstrekkelig tillit i befolkningen og i sektoren. Hun ville vært for svekket. Det må Støre ta konsekvensen av.
Slurv ville nok vært levelig og noe statsministeren var forberedt på at ville bli konklusjonen. Den tydelige forsett-konklusjonen gjør også at hun har underspilt alvoret overfor sjefen sin.
Det er vanskelig å se for seg en mer alvorlig og knusende dom over et akademisk arbeid. Det er ikke tillitvekkende.
Det er naturlig at kritikken av Kjerkol er det som vil kreve mediebildet, men nemnda treffer også en drepende dom over arbeidet Nord Universitet har gjort i utgangspunktet. Det er dette arbeidet studenten Kjerkol har festet sin lit til når hun har forsvart sine prestasjoner, valg og argumentert. Hun har, forståelig nok, tenkt at denne oppgaven – tross tekstlikhetene – er en god og gyldig besvarelse. Den er sensurert av lærestedet og alt har vært ok frem til nå.
Nord Universitet bør også gå i seg selv. Deler av den massive akademiske kritikken må også rettes mot lærestedets svikt, ikke bare studentens feile handlinger.
Ingvild Kjerkol har vært helseminister siden 2021 og før det satt hun helsekomiteen på stortinget i åtte år. Det var i denne tiden hun også leverte masteren i helseledelse. Bildet er fra et besøk på fødestuen i Kristiansund. En av mange kontroversielle saker Kjerkol har stått i som helseminister.
Foto: Marius André Jenssen Stenberg / NRKStudent til høyesterett
Bakteppet er tross alt at regjeringen vil akademisk fusk og juks til livs. Kunnskapsdepartementet skal i september ta en student til retten for noe langt mindre alvorlig enn det statsrådene Borch og Kjerkol ha gjort.
Det er derfor statsråds-masterne virker ekstra alvorlige og større enn seg selv blant studenter og forskere.
Kampen mot juks i akademia er riktig og viktig.
Derfor ville det ikke rimet for mange hvis Støre kom til motsatt konklusjon.
