For drøy for Putin

I slutten av oktober skjedde det noe uvanlig i Russland.

En kjent brikke i Kremls propagandaapparat, TV-personligheten Anton Krasovsky, fikk sparken.

Krasovsky er ved første øyekast ingen typisk Putin-venn. Han er åpent homofil og jobbet tidligere for skeives rettigheter i Russland.

I 2020 ble han programleder og redaktør for landets største engelskspråklige TV-kanal, Russia Today – RT. Der markerte han seg med patriotiske rapporter fra skyttergravene i Donbas.

Nå, to år etter at han ble tatt inn i varmen i det russiske propagandaapparatet, er han blitt tatt av lufta.

Redaktør Margarita Simonjan sier at Krasovskys «galskap» ikke hører hjemme hos Russia Today.

Hva skjedde?

– Drukn disse barna

Vi spoler tilbake til torsdag 20. oktober. Denne dagen er Anton Krasovsky programleder for et litteraturprogram på Russia Today.

Midt i et intervju med sci-fi-forfatter Sergej Lukjanenko kommer 47-åringen med svært grove, anti-ukrainske uttalelser.

Sverting av Ukraina og hatretorikk mot ukrainere er for så vidt vanlig kost i statskontrollerte russiske medier. Men denne gangen er det ukrainske barn som får unngjelde:

– De skulle ha blitt druknet i Tysa-elva, der endene svømmer. Drukn disse barna som sier at Moskva har okkupert dem, sier Krasovsky.

Programlederen fortsetter å messe om hvordan ukrainerne burde «låses inn i sine små, stygge hus for å bli brent levende».

– Ukrainske bestemødre skulle gjerne ha brukt sine sparepenger for å bli voldtatt av våre russiske soldater, sier han.

Det glassaktige blikket hans er av flere blitt tolket som et tegn på at han kan ha vært beruset da ordene falt.

Fire dager etter at programmet ble sendt, fjernet RT-redaktøren Krasovsky fra skjermen. Margarita Simonjan beskrev uttalelsene hans som «ville og motbydelige», og avsluttet samarbeidet med ham.

Programmet hadde blitt godkjent i sensuren. Hva eller hvem fikk redaktørene til å snu?

– En populist

NRK har forsøkt å komme i kontakt med både Russia Today og Anton Krasovsky. Vi har ikke fått svar på våre henvendelser.

Krasovsky er en tidligere influenser, kjent for mye forskjellig. I 2013 stod han frem som homofil for å protestere mot lovene som forbyr såkalt «LHBT-propaganda», som russiske myndigheter kaller det.

Dette førte til at han ble sparket fra TV-kanalen KontrTV.

For mange russere var han på den tiden mest kjent som en kjendisblogger som snakket åpent både om sin legning og sin hiv-sykdom.

At Krasovsky som homofil fikk en prominent stilling i statlige medier, ble brukt av regimet som et fikenblad, mener Inna Sangadzhieva i Den norske Helsingforskomiteen.

– Regimet og Putin kunne si: «Vi bryter ikke homofiles rettigheter. Bare se her, vi har Krasovsky», forklarer hun.

I oktober endret Putin loven slik at forbudet mot «LHBT-propaganda», som tidligere kun gjaldt barn, nå også gjelder voksne.

Også Krasovsky endret mening. Han støtter nå loven som gjør det vanskelig å være homofil i Russland.

– Han er en populist som tilpasser seg strømmen. Han er en del av regimet, men fordi han er homofil, så oppfattes han på en annen måte, sier Sangadzhieva.

«Ukraina-venn»

Som barn tilbrakte Krasovsky flere år i Ukraina. I tiden etter at Russland annekterte Krim var han flere ganger i Ukraina som journalist og skrev mye om landet.

– Jeg husker ham godt fra hans besøk her i Kyiv. Han fremstilte seg som en Ukraina-venn, en som var opptatt av landet vårt, sier redaktør Katerina Sergatskova i det Kyiv-baserte nettstedet Zaborona.

Men helomvendingen kom lenge før Russland invadert Ukraina i februar i år. I 2020 fikk Krasovsky jobb i Russia Today og hans holdning til Ukraina ble tilsynelatende radikalt endret.

RT anses av EU som en propagandakanal som sprer falske nyheter om krigen. Etter den russiske invasjonen får de ikke lenger lov til å sende i EU.

Ifølge Katerina Sergatskova er dehumanisering av ukrainere helt vanlig kost på RT.

– Det var ganske merkelig. Hun (RTs redaktør, red.anm.) kunne ha sparket absolutt alle som jobber i Russia Today for samme type uttalelser som den Krasovsky kom med, sier den ukrainske redaktøren.

Likevel var det mange i Kyiv som reagerte på måten den russiske programlederen omtalte ukrainske barn på, forteller hun.

– Vi hører daglig på statlig russisk TV at ukrainere er onde og burde bli fjernet, noe som gjentas av Anton Krasovsky. Så sier hans sjef, den store propagandisten Margarita Simonjan, at det han kom med var noe eksepsjonelt. At det bryter med standarden til Russia Today. Dette er galskap!

Putins talerør

Russland er rangert som land nummer 155 av 180 på Reportere uten grensers pressefrihetsindeks.

«Etter at Russland invaderte Ukraina i februar 2022, har nesten alle uavhengige medier blitt forbudt, blokkert og/eller erklært som utenlandske agenter», skriver organisasjonen på sine nettsider.

Den manglende pressefriheten preger måten krigen i Ukraina omtales på i det offentlige i Russland.

– Russia Today og de andre propagandakanalene bruker samme språk som Putin. Språket han bruker er et gatespråk med mye banning og stygge ord, sier Inna Sangadzhieva.

Den russiske propagandaen er profesjonell og virkningsfull. Den utnytter ny teknologi og spiller på følelser. Ifølge det russiske Levada-senteret støtter 73 prosent av befolkningen Putin i hans krig mot Ukraina.

– Helt siden 2014 har den russiske propagandaen fremstilt ukrainere som ikke-mennesker og Ukraina som et ikke-land. Dette har de gjort veldig pedagogisk, sier Sangadzhieva.

Hun forteller at propagandaen består både av nyhetssaker som vinkler virkeligheten slik Putin ønsker, og av historiske filmer som gjør det samme, men på en «mykere» og mer underholdende måte.

Sett fra Moskva

De som ser på russisk TV får det samme budskapet hamret inn, igjen og igjen.

– I løpet av disse månedene har temaet blitt utviklet i mediene. At det ukrainske folk er blitt lurt, skremt og at de nå er blitt fascister, forteller Elena Ivanitskaja fra Moskva.

Hun jobber på et russisk universitet og må være forsiktig med hva hun sier, for ikke å bryte loven. Hun referer derfor til statlige medier og offentlige hendelser når hun svarer på NRKs spørsmål.

– Dette temaet nådde sitt ytterpunkt nylig, da Føderasjonsrådet kom med en erklæring om at ukrainere har blitt hjernevasket av satanister og at det derfor er en viktig oppgave for Russland å «avsatanisere» Ukraina.

Ivanitskaja viser til at flere russiske medier har støttet Anton Krasovsky etter at han ble tatt av skjermen.

Ikke lenger brødre

Ukraina og Russland har en lang historie som naboer og samarbeidspartnere, ofte beskrevet som broderfolk.

Men årene med propaganda og krig har allerede gjort uopprettelig skade på forholdet mellom ukrainere og russere, mener Yuriy Zalizniak, professor i journalistikk i Lviv.

– Jeg tror ikke at forholdet mellom Ukraina og Russland noensinne vil bli det samme som før 2014. Kanskje kan Russland gå gjennom den samme prosessen som Tyskland etter andre verdenskrig. Men ordet «brorskap» har allerede mistet sin mening i elver av blod og latterlig propaganda, sier Zalizniak.

Russere har ikke vært utsatt for ukrainske bomber. Deres forhold til nabolandet er ødelagt gjennom år med anti-ukrainsk propaganda.

– Krigen skader også forhold på mellommenneskelig plan, sier Evgeniya Khoroltseva i den norsk-russiske demokratiorganisasjonen Smårådina.

Hun forteller at ting bare er blitt verre etter at Russland de siste månedene har angrepet sivile mål i Ukraina.

Menneskerettighetsaktivisten understreker at det blant 140 millioner russere finnes både de som hater ukrainere, de som er likegyldige og de som har dårlig samvittighet for det den russiske hæren gjør.

– Jeg ville tro at noen i Russland sliter med dårlig samvittighet for at noe slikt kunne skje på ekte. Noen har våknet opp først nå og begynner å forstå hva som foregår etter å ha vært enten likegyldige eller opptatt av å overleve og løpe mellom 2–3 jobber for å få endene til å møtes, sier Khoroltseva.

– Det finnes mennesker som ikke ønsker noe godt for Ukraina som et land. Men de som vil hate, vil jo nesten alltid finne en grunn til å hate.

Putin, «barnas venn»

Etter invasjonen ble det innført en ny lov som blant annet forbyr bruken av ordet «krig» om Russlands krig mot Ukraina. Dette førte til flere russiske medier måtte stenge ned, mens journalister som ønsket å rapportere fritt forlot landet.

TV-kanalen Dohzd ble først stengt, men sender nå på nettet fra Nederland.

– Ingen ville ha lagt merke til Krasovskys uttalelser hvis han ikke hadde blitt fjernet. Det at programmet ble spilt inn på forhånd, og at man reagerte på innholdet først fire dager etter at det ble sendt, sier sitt, sier Mihail Fishman i Dohzd til NRK.

Han var en av mange journalister som dro fra Moskva etter krigens start. Fishman mener at Vladimir Putin ikke likte at Anton Krasovsky oppfordret til å drukne barn.

– Jeg tror ordren kom fra Putin. Som alle diktatorer har han en myk side. Han har på sitt hyklerske vis en omsorg for barna. Jeg tror ikke Putin likte at Krasovsky omtalte barn på den måten han gjorde, sier den russiske journalisten i eksil.

Vanskelig å kontrollere

Kan reaksjonen mot programlederen være tegn på endring i russisk propaganda?

Det tror Inna Sangadzhieva i Helsingforskomiteen. Hun mener at beskrivelser som var OK for noen måneder siden, ikke lenger vil passere.

– Propagandaen har brukt samme type språk lenge. Krasovsky har snakket om å drukne og brenne ukrainere også før 2022. Nå er det ikke like greit å si det samme.

Uttrekningen fra Kherson regnes som et stort tap for Russland. Men i de statskontrollerte mediene omtales den på en annen måte.

Ifølge Sangadzhieva er dette budskapet Kreml ønsker å sende:

«Uttrekkingen fra Kherson var planlagt. Vi har alt under kontroll. Vi trekker oss ut for å redde liv, og vi kommer til å vende tilbake».

Samtidig blir det vanskeligere for Kreml å beholde kontrollen over nyhetene som formidles om Ukraina. Den siste tiden har mødrene til russiske soldater henvendt seg til Putin gjennom videoer.

– De er mødre og koner til soldatene. De er mennesker som propagandaen ikke kan svartmale. Man kan ikke si at de er betalt av USA eller Ukraina. Det er folk som har vært ved fronten selv eller kjenner noen har vært der, sier Sangadzhieva.

Syndebukk

Propagandaen klarer ikke å dekke over all informasjon som kommer fra fronten. Nyheter fra Ukraina når ut også til vanlige russere. Det gir myndighetene et forklaringsproblem, mener Sangadzhieva.

Og det gjør det nødvendig å finne noen man kan legge skylden på for at de russiske soldatene ikke greier å ta kontrollen over Ukraina.

Utviklingen på bakken har ført til at de statskontrollerte medier nå omtaler ukrainere på en annen måte, ifølge Sangadzhieva.

Anton Krasovsky, som tidligere har vært flink til å tilpasse seg tonen som settes i Kreml, har ikke fått med seg at det har vært en endring i språkbruken, tror hun.

– Krasovsky har blitt en som man kan legge skylden på, en syndebukk. Man kan si: «Det er ikke vi som sprer hat, det er han», og så ta avstand fra det.

Inna Sangadzhieva utelukker ikke at Putin og forsvarsdepartement vil fjerne flere stemmer og aktører for å vise handlekraft i tiden som kommer.

– Jakten på syndebukker skjer både på det politiske plan og i militæret. Man vil ta avstand fra det harde militaristiske, og heller fokuserer mer på noe som likner en form for forhandling.