Å si at det er krig i Ukraina straffes med fengsel

– Ingen vil gå i fengsel og det er ikke spesielt gøy å måtte holde kjeft, sier Irina Lukyanova.

Hun er kjent med farene ved å uttale seg til NRK og veier sine ord på gullvekt. Lukyanova er journalist i den uavhengige russiske avisen Novaja Gazeta. Avisen er et av de stadig færre uavhengige mediene som publiserer fra Russland.

Fredag innførte den russiske Dumaen en ny lov som gjør det mulig å straffe folk med 15 års fengsel hvis de kommer med «feil informasjon» om det som skjer i Ukraina.

«Hvis den falske informasjonen fører til alvorlige konsekvenser, kan det straffes med inntil 15 år i fengsel». Dette skriver underhuset i parlamentet i en uttalelse, ifølge nyhetsbyrået Reuters. De som diskrediterer den russiske hæren kan straffes med større bøter.

Strengere dag for dag

De siste årene har det blitt stadig vanskeligere å drive med uavhengig journalistikk i Russland. Siden 2012 har stadig flere medier blitt stemplet som utenlandske agenter og utsatt for en rekke represalier. Loven som ble hasteinnført denne uken er en ytterligere innskrenking av ytringsfriheten i landet.

– Jeg har ikke gjort noe galt, men selvfølgelig er jeg redd for å gå ut på gata, bli slengt i en bil og tilbringe en uke i arresten. Samtidig har landet vårt vært gjennom vanskelige tider før og det finnes eksempler på at folk har oppført seg ordentlig, sier Lukyanova.

Russland har svart på Vestens sanksjoner med å stenge ned flere utenlandske nettsteder. Fra lørdag er det straffbart å omtale situasjonen i Ukraina som «krig». Den nye loven gjelder for blant annet innhold på sosiale medier. Alle nyhetsmedier som publiserer fra Russland forbys også å bruke ordet krig.

Dette har ført til at mange utenlandske medier har trukket sine ansatte fra landet, blant disse er BBC, SVT og NRK.

– Den nye loven om «falske nyheter» gjør at russere som har skrevet noe om Ukraina sletter sine poster. Aviser sletter artikler om invasjonen. Reaksjonen på den statlige sensuren har ført til at TV-kanalen Dozhd har satt virksomheten sin på pause, forteller Evgeniya Khoroltseva prosjektleder i Menneskerettighetsakademiet. Redaktøren Tikhon Dzyadko og flere av kanalens ansatte har flykter fra landet sist uke

– Etter blokkeringen av Dozhds nettside og truslene mot våre ansatte, ble det tydelig at vi ikke kunne være trygge lenger, skrev Dzyadko i en uttalelse.

Loven som trådte i kraft på lørdag gjør det enda vanskeligere å snakke fritt om både situasjonen i Ukraina og om rollen til de russiske styrkene.

– Den russiske undervisningen har alltid vært patriotisk. Det har vært lite rom for å snakke om menneskerettigheter som blir fremstilt som en utenlandsk oppfinnelse, og mye tid på snakke om Russlands storhet og særegenhet.

Antallet nyhetskilder som forteller noe annet enn de statlige TV-kanaler blir mindre, men internett finnes fortsatt. Flere millioner russere følger også youtube-kanalen til den fengslede opposisjonspolitikeren Aleksej Navalny og det sosiale nettstedet Telegram. Navalnys youtube-kanal har blant annet egne reportere i Ukraina, forteller Khoroltseva.

K-ordet

Khoroltseva trekker frem avisen Novaja Gazeta. Redaktøren deres fikk Nobels fredspris i 2021. Avisen har slettet alle artikler om Ukraina og skriver nå om mindre sensitive saker som økonomi og hvordan sanksjonene påvirker livet til vanlige russere.

Journalistene la ned arbeidet på fredag, men er nå i gang igjen med en kommentar om at deres nyhetsdekning i tiden fremover vil være preget av loven om «falske nyheter».

– Novaja Gazeta kan i likhet med andre russiske medier ikke publisere «K-ordet» forteller Irina Lukyanova. Journalisten i Novaja Gazeta vil selv helst ikke uttale ordet krig.

Inntil videre kan hun fortsette skrive artikler om samfunnsforhold i Russland og om statlig propaganda.

– Avisen kan ikke skrive noe om «spesialoperasjonen» i Ukraina unntatt offisielle sitater fra militæret, sier journalisten.