Reagerer kraftig på russisk grunnlovsforslag: – LHBT-personer kan bli fordrevet ut av samfunnet

– Jeg ville nok ikke risikert å starte en familie i Russland nå, sier Natalia Donskova.

Hun lever som lesbisk sør i Russland og synes det er trist at president Vladimir Putin ønsker å grunnlovsfeste at et ekteskap skal være mellom en mann og en kvinne.

Forslaget er et av 206 det skal stemmes over denne uka gjennom en folkeavstemning, der russiske statsborgere stemmer ja eller nei til samtlige endringsforslag i grunnloven.

Natalia frykter ekteskapsforslaget vil forverre en allerede vanskelig situasjon for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) i Russland.

– Av og til er jeg nødt til å tie eller lyve om hvem jeg er. Jeg bruker mye energi på å vurdere min egen sikkerhet når jeg møter nye folk. Det gjør det vanskelig å finne nye venner og en partner, forteller Natalia.

– Allerede sårbare

Hun mener LHBT-personer i Russland allerede har blitt mindre frie de siste 10 årene, og peker på den såkalte homopropaganda-loven fra 2013 som en av årsakene. Den forbyr offentlig promotering av homofili til mindreårige.

Selv har hun ingen planer om å stifte familie i Russland, men frykter det generelt vil bli mer fordommer og hat mot LHBT-personer.

– Staten gjør LHBT-familier mer sårbare enn de allerede er. Jeg tror dette forslaget vil føre til at LHBT-familier, og spesielt deres barn, vil bli utsatt for mer risiko, angst og stress.

Donskova får støtte både på norsk og russisk side av grensa i nord. Hvert år reiser russere over grensa til Kirkenes for å delta på verdens eneste norsk-russiske Pride-markering.

Leder for markeringen Barents Pride, Marianne Erlandsen, mener forslaget er et steg tilbake i kampen for like rettigheter.

– At noe slikt foreslås som grunnlovsfestet er helt horribelt. Dette, sammen med loven fra 2013 der det forbys offentlig promotering av homofili, vil gjøre det uhyre vanskelig for det russiske LHBT+-samfunnet å leve normale liv, mener hun.

– Virker som vi ikke er ønsket

Valentina Likhoshva jobber for Barents Pride på russisk side og deler Erlandsens oppfatning. Hun forventer en økning i vold og trakassering.

– På den ene siden er dette en slags erkjennelse av at LHBT-bevegelsen i Russland har vært synlig. På den andre siden får vi ingen juridiske rettigheter, og det virker som vi ikke er ønsket i dette landet.

Samtidig som offentlig promotering av homofili er ulovlig, har en video med mål om å få folk til å stemme for endringen gått viralt.

Videoen viser et homofilt par som adopterer et barn. I slutten av videoen sies det: «Om du ikke ønsker å se et sånt Russland, stem for endringene i grunnloven». Videoen ble også lagt ut på YouTube, men slettet på grunn av brudd på nettsidens regelverk.

Donskova mener det derfor er viktig å se det store bildet og ikke bare forslaget i seg selv.

– Situasjonen blir mer dramatisk når man ser på konteksten rundt dette forslaget. LHBT-aktivisten Yulia Tsvetkova kan bli domfelt, LHBT-familier og aktivister blir forfulgt, og det har blitt lagt ut flere homofobiske videoer på nettet.

Vil styrke tradisjonelle verdier

Forslaget kom allerede i vinter.

Ifølge visepresident i Russlands generalforsamling, Petr Tolstoj, var dette en konsekvens av at landet ble stilt krav om å anerkjenne LHBT-folk som en selvstendig kategori av befolkningen.

I flere land har begrep som mor og far blitt erstattet med «forelder 1» og «forelder 2». Dette er en konsekvens av at landene har tillatt homofile ekteskap. Det ønsker ikke president Vladimir Putin.

– Så lenge jeg er president skal vi ikke ha «forelder 1» og «forelder 2» i Russland. Vi skal ha far og mor, sa Putin den gangen.

Han mente derfor det ville være riktig å skrive inn i grunnloven at et ekteskap skulle være en union mellom en mann og en kvinne.

Dette er Amnesty svært uenig i. Politisk rådgiver i Amnesty International Norge, Patricia Kaatee, mener forslaget er stikk i strid med dagens standard for menneskerettigheter.

– Det er mange forskjellige former for familie. Å fremheve at én familie er riktigere enn en annen, er dypt diskriminerende og stigmatiserende. Vi vet at slike grunnlovsfestede forestillinger om hva en «ekte» familie er, bidrar til ekskludering, mener hun.

– Må vise at vi ikke glemmer

Folkeavstemningen skulle egentlig vært holdt 22. april, men ble utsatt til 25. juni på grunn av koronapandemien. De som har rett til å stemme fikk da en uke på seg til å avgi sin stemme.

Onsdag 1. juli er selve valgdagen, og siste mulighet for russere til å avgi sin stemme. I Norge kan russiske statsborgere stemme der Russland har diplomatiske kontor – Kirkenes, Oslo og Barentsburg på Svalbard.

Foreløpig tyder det meste på at det går mot endringer. Under en valgdagsmåling tidligere denne uka sa omtrent 76 prosent at de hadde stemt ja. Det melder AFP.

Uavhengig av resultatet mener Erlandsen årets Barents Pride blir spesielt viktig for å vise solidaritet med LHBT+-samfunnet i nabolandet.

På grunn av koronasituasjonen får imidlertid ikke russerne reist over grensa og deltatt på Barents Pride, som flere av dem har gjort siden 2017.

– Da er det enda viktigere at vi likevel markerer Barents Pride for å vise at vi ikke glemmer, og at vi fortsatt er her og kjemper på, sier Marianne Erlandsen.

LES OGSÅ: Putin vil fortsette til 2036, frister med «populære» saker i folkeavstemning