Putins olje- og gasskrig

Hver dag, fra øst til vest og gjennom store rørledninger, sender Russland milliarder av kubikkmeter gass til Europa. Mengdene er enorme. Og konsekvensene enda større.

I årevis har russisk gass varmet europeiske hjem, og russisk olje har smurt hjulene i europeisk industri.

Tilbake sitter Russlands president Vladimir Putin med milliarder av euro. Russland er verdens største eksportør av gass. Europa er Russlands viktigste kunde.

Dette bildet ønsker EU å gjøre noe med nå.

Det var allerede tegn til at mye fossil energi lever på lånt tid i Europa.

I alle fall om man tror på EUs egne løfter i klimaplanen «European Green Deal». Blant annet vil de kutte olje- og gassforbruket med henholdsvis 30 prosent og 25 prosent innen 2030.

Likevel var det fortsatt plass til noe gass, i alle fall en stund fremover. Flere land regnet med russisk gass for å komme seg unna klimaverstingen kull.

Men nå er planen endret. EU må på russisk avrusning. Og det skal skje raskt.

Finansierer krigen

Etter at Russland invaderte Ukraina i slutten av februar, ble en ting overtydelig: Europa har et problem.

Russisk fossil energi bidrar ikke lenger bare til store klimagassutslipp. Nå er det også med på å finansiere den blodige angrepskrigen.

Dagen Russland invaderte Ukraina, skjøt energiprisene i været.

• Bare i krigens første uke betalte EU 689 millioner euro hver eneste dag for russisk gass, ifølge tenketanken Bruegel, gjengitt av Bloomberg. Det var over 6,5 milliarder kroner daglig.
• I tillegg betalte EU og Storbritannia rundt 104 milliarder dollar i 2021 for oljen til Vladimir Putins Russland. Det er nesten 1000 milliarder kroner i løpet av ett år.
• Siden starten av krigen har EU brukt hele 35 milliarder euro på russisk energi. Det vil si over 335 milliarder kroner. På bistand til Ukraina har EU brukt rundt én milliard euro, i underkant av 10 milliarder kroner, ifølge EUs egen toppdiplomat Josep Borrell.

– Olje og gass står for rundt halvparten av Russlands eksportinntekter. Vi snakker om store pengesummer, sier Jonathan Elkind til NRK.

Han er seniorforsker ved Center on Global Energy Policy ved Columbia University i New York.

– I en tid der Russland bruker store summer på en brutal invasjonskrig i Ukraina, er det lett å forstå hvorfor mange mener de inntektene bør kuttes, sier Elkind.

Det er flere som har pekt på den sammenhengen.

Olje- og gassinntektene er et viktig bidrag til statsbudsjettet til Russland og derfor tett knyttet til finansieringen av militæret, ifølge fredsforskningsinstituttet SIPRI i Stockholm.

Nuller ut sanksjonene

For det er ikke det at EU og Vesten ikke har forsøkt å ramme Russlands økonomi. De har innført historisk strenge sanksjoner i protest mot krigen. Store og mindre selskaper har stengt dørene i Russland. Det har gjort at landet nå er mer eller mindre isolert fra store deler av verdensøkonomien. EU har også foreslått å innføre forbud mot russisk kull.

Men en av Russlands viktigste inntektskilder står nærmest urørt: Inntektene fra olje og gass. Statseide russiske Gazprom kunne senest denne uka melde om at gass fortsatt pumpes ut til Europa gjennom Ukraina, mens kampene raser.

På kort sikt er det nemlig ingen enkel sak å erstatte den russiske energien.

40 prosent av EUs gassimport kommer fra Russland. Det samme gjøre 30 prosent av Europas oljeimport og 40 prosent av kullimporten, viser tall fra Rystad Energy.

Det er spesielt avhengigheten av russisk gass som er et problem.

For mens olje stort sett transporteres med store oljetankere, tar det lang tid – ofte flere år – å bygge gassrørledninger. Det er dermed vanskelig å importere fra andre land.

Det samme dilemmaet slår også den andre veien: Russland kan heller ikke finne nye kunder å selge gass til med det første.

EU forsøker likevel. To uker inn i krigen bestemte unionen seg for å stramme inn. Det er ikke lenger nok å gjøre store kutt innen 2030. Importen av den russiske gassen skal kuttes med to tredeler allerede i år. Innen 2030 skal den være null.

Det tilsvarer et kutt på over 100 milliarder kubikkmeter gass årlig. Eller rundt 11.000 terawattimer.

Et gigantisk tall. Til sammenlikning er det totale strømforbruket i Drammen én terawattime i året. Oslo bruker ni terawattimer i året.

Det tyske dilemmaet

Europas økonomiske motor og EUs mest folkerike land, Tyskland, er blant dem som er aller mest avhengige. Over halvparten av all gassen Tyskland bruker kommer fra Russland.

Det er ikke tilfeldig at det er slik. Det var et politisk valg.

Det var etter den skremmende atomkraftulykken i Fukushima i Japan i 2011, at Tyskland endret kurs og så mot kjempen i øst.

Frykten for kjernekraftulykker gjorde at Tyskland der og da bestemte seg for å stenge alle sine atomkraftverk inn 2022. Halvparten av dem ble stengt i august 2011. I dag er står det bare tre igjen.

I stedet for atomkraft, åpnet Tysklands forbundskansler Angela Merkel og daværende president i Russland Dmitrij Medvedev gassrørledningen «Nord Stream» i 2011. Den skulle ta russisk gass direkte til Tyskland, under Østersjøen, uten å gå gjennom land som Ukraina og Polen. Det skulle gi Russland lettere tilgang til det tyske markedet. Og det skulle gjøre det mulig for Tyskland stenge ned den kontroversielle atomkraften.

I dag går en tredel av all russisk gass til Europa via denne rørledningen.

En ny gassrørledning, «Nord Stream 2», ble ferdigstilt i fjor høst. Men på grunn av krigen i Ukraina, la Tyskland planene på is.

Nå må tyskerne finne andre måter å varme hjemmene sine på. Som EU, skal Tyskland være helt uavhengig av russisk energi innen 2030.

Det betyr at Tyskland må kutte energiimport for 270 terawatt-timer bare i år. Det er mer energi enn hele Norge bruker på et år.

Overgangen blir verken enkel eller billig. Og EU har gjort flere feil på veien, sier forsker Asbjørn Torvanger ved CICERO. Han mener det har vært uklokt av Europa å lene seg så tungt på russisk gass.

– Jeg synes ikke Europa har vært særlig lure her. Dette har vært preget av en del ønsketenkning, sier Torvanger til NRK.

Med det mener han at Europa har vært for ambisiøse i å fase ut fossil energi og kjernekraft, uten å være raske nok til å bygge opp de fornybare alternativene.

– På kort sikt er det på ingen måte mulig å erstatte all russisk gass. EU har ikke klart å bygge opp nok klimavennlig og stabil grønn energi, sier Torvanger.

Så hva kan gjøres?

Mer utslipp – og mer fornybar energi?

De dårlige nyhetene først. På kort sikt vil klimagassutslippene sannsynligvis gå opp.

For nå er første prioritet å kvitte seg med den russiske energien, til enhver pris. Det blir tøft, men det er mulig, ifølge Rystad Energy, som har analysert EUs planer.

Svaret blir et lappeteppe av tiltak.

Europa kan importere noe mer flytende gass, både fra USA, Canada, Midtøsten og Norge. Men fordi det er begrenset mottakskapasitet, og også dette tar tid å bygge ut, vil det ikke være nok.

Landene vil også måtte produsere mer energi selv. Da er selv ikke kull tabu. Tyskland har allerede startet opp igjen gamle kullkraftverk.

Og for å komme helt i mål, må man også kutte forbruket. Altså skru ned temperaturen, skru av lyset og kjøre saktere.

– Fokuset i år og neste år vil jo være å sikre seg energi. EU har jo sagt at de vil gjør alt for å gjøre seg mindre avhengig av Russland. Det gjelder også kull, selv om det slipper ut 50 prosent mer CO₂ enn gass, sier Nikoline Bromander, analytiker i Rystad Energy.

Men ser man forbi de neste par årene, er det lys i enden av tunnelen. For på lengre sikt kan EUs snuoperasjon fra russisk olje og gass faktisk sette fart på den grønne omstillingen. Teknologien finnes allerede. Det må bare satses på, sier Bromander.

– Man har ikke spillerom for mer fornybar på kort sikt. Det tar noen år med infrastruktur og investeringer. Men de investeringene man gjør i dag vil man se resultatet av om noen år, sier hun.

Og det kommer stadig drypp om at ting skjer.

Som et svar på invasjonen har EU varslet at de skal trappe opp vind- og solkraft med en femtedel i løpet av de neste fire årene. Gassavhengige Tyskland la i går frem en «påskepakke» for å sette fart på utbygging av blant annet havvind. Lille Litauen, som i 2015 fikk all gassen sin fra Russland, er blitt første land som har frigjort seg helt.

Hvilke frukter frøene som blir sådd i dag vil bære, må vi vente med å få svar på. Men beskjeden som nå kommer fra høyeste hold i EU er klar. Sikkerhetspolitikk og klimapolitikk er tett forbundet.

– Den eneste måten å unngå presset av å være Putins kunde, er å ikke lenge være hans kunde når det gjelder våre essensielle energiressurser, sa visepresident Frans Timmermans da han lanserte planene om gasskutt, dager etter invasjonen som rystet hele verden.

– Den eneste måten å få til det, er å sette fart på overgangen til fornybar energi.