Kyivs forsvarere

Det er harde kamper i utkanten av Kyiv. Nord, vest og øst for byen samler russiske styrker seg.

Alt tyder på at det store slaget om hovedstaden nærmer seg, og det kan bli blodig.

I helgen ble forstedene Bucha og Irpin i vest og Brovary i øst angrepet av russiske styrker. I begynnelsen av denne uken ble flere boligblokker i området Obolon like nord for hovedstaden truffet.

Verden fikk se dramatiske bilder av mennesker som ble drept i angrep som rammet sivile.

Angrepene er blitt flere og flere, og de kommer nærmere og nærmere hovedstaden. Stillheten som preget byen i starten av krigen blir nå brutt av hyppige flyalarmer og lyden av eksplosjoner.

Rundt 4000 sivile ble evakuert fra Kyiv mandag, men bare sju av ti fluktkorridorer fungerer. Tirsdag kveld innførte myndighetene i byen portforbud. Nå må alle innbyggerne holde seg innendørs fra klokken 18.00 om kvelden til klokken 05.00 om morgenen.

Men at russerne vil sette alt inn på å angripe Kyiv i nær fremtid, er ikke oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved Stabsskolen i tvil om.

– Vi venter at de vil omringe byen. Det er hovedstaden og et strategisk viktig mål. Ikke minst siden regjeringen med president Zelenskyj holder til der. Tar man Kyiv vil situasjonen endre seg betraktelig, uten at det nødvendigvis gjør at ukrainerne gir seg.

Dette vil likevel ikke skje med det første, mener Karlsen.

– Det er et godt stykke igjen før de eventuelt omringer byen. Og det er enda lengre frem før de klarer å ta kontroll på hele byen. Dette kan trekke ut i lang tid og vi kan potensielt se for oss ødeleggelser i Kyiv på linje med det vi ser i Mariupol og andre byer, sier oberstløytnanten.

Mens de russiske soldatene forsøker å omringe Kyiv, forbereder ukrainerne seg inne i byen.

Bak barrikader og brennende bildekk ligger 38 år gamle Valentin Ilchuk og hans kamerater klare. Ingen vet hva som kommer til å skje, men de er forberedt på det verste.

– Det var aldri aktuelt for meg å ikke stille opp for mitt land. Det er den jeg er, sier Valentin når han forsøker å forklare hvorfor han frivillig meldte seg i kampen mot Russland.

For noen uker siden var han en helt vanlig webdesigner. Så ble livet snudd på hodet.

Kyiv neste

Nå står russiske styrker på dørterskelen flere steder rundt Kyiv.

– De har nærmet seg fra øst og nordøst, men det er fortsatt åpent i sør på begge sider av den store elven Dnipro, som deler byen, forklarer Geir Hågen Karlsen.

Det er snakk om store avstander og store områder. Kyiv er en by med 3 millioner innbyggere. Valenting Ilchuk er en av dem.

Han var hjemme den torsdagen da meldingene kom om at Russlands president Vladimir Putin sendte styrker over grensen til Ukraina.

Der var også hans seks år gamle datter, kona Diana og en kameratgjeng som kjempet sammen da Russland annekterte Krim-halvøya i 2014.

De skjønte hva som nå kom til å skje og hadde lagt en plan.

Kona og datteren ble raskt sendt i sikkerhet ut av landet. Kameratgjengen samlet sammen alt de hadde av jaktvåpen, patroner, radioer og gamle militæruniformer.

– Vi fikk meldinger om russiske angrep med helikoptre fra nord mot Kyiv og skjønte at vi måtte komme oss dit. På veien passerte vi en luftvernbase som hadde blitt truffet av et rakettangrep på morgenen. Den så ganske ødelagt ut, forteller Valentin på telefon fra Kyiv.

Sammen med en rekke andre frivillige veteraner meldte han og kameratene seg. Dette var mange timer før myndighetene sendte ut beskjed om at ingen menn mellom 18 og 60 år fikk forlate landet på grunn av unntakstilstanden.

Politisk oppvåkning

Valentin Ilchuk våknet politisk vinteren 2013. Han ble med i Maidan-opprøret hvor de krevde frihet, demokrati og slutt på korrupsjon.

Demonstrasjonene endte blodig med 100 døde demonstranter. Like etterpå måtte landets president Viktor Janukovitsj gå av.

– Det som skjedde i Maidan endret min innstilling til livet. Jeg ble politisk bevisst, støttet protestene og fulgte godt med på hva som skjedde sør i landet, forteller Valentin.

Midt oppi dette fridde han til sin Diana. Planen var et stort bryllup sommeren 2014.

– På våren ringte plutselig lederen for bandet som skulle spille i bryllupet. Han sa de ikke kunne spille. Alle i bandet skulle til Krim og kjempe etter at russiskstøttede styrker hadde tatt kontroll over halvøya.

Valentin melde seg umiddelbart til tjeneste for militæret. Der fikk han først en nedslående beskjed. Militæret fulgte den gamle manualen fra Sovjetunionen som sa at man ikke kunne være soldat om man hadde psoriasis.

Han meldte seg derfor til den frivillige troppen. I et halvt år kjempet han helt fremme ved fronten. Det er gjengen derfra han nå er villig til å risikere sitt liv sammen med.

Forberedelser til kamp

Nå er de samlet på en hemmelig adresse i Kyiv. Fra denne basen forbereder de seg på det store slaget om hovedstaden. Gruppen har spesialister på ulike områder fra skarpskyting til rekognosering og evakuering.

Dagene og nettene går med til å øve på alt som venter dem. De følger nøye med på det som har skjedd i den ukrainske havnebyen Mariupol. Der ligger boligområder i ruiner og høyblokker brenner. Byen er omringet av russiske styrker og befolkningen lider under mangel på mat, drikkevann, strøm og medisiner.

Til tross for alt dette holder den lille kameratgjengen humøret oppe.

– Frykten er at det samme kan skje i Kyiv. I perioder har vi ikke sovet på flere døgn. Plutselig får vi etterretningsinformasjon om at nå kommer det et angrep. Da må vi raskt til posisjonene og holde oss våkne.

En annen utfordring er å bevege seg rundt i en by hvor så mange er redde.

– Vi risikerer å bli skutt på av vårt eget folk. Av frivillige med minimal kunnskap om krig som ikke ser forskjell på russerne og oss, sier Valentin.

For å være best mulig forberedt trenes de av en av landets beste sportsskyttere, forteller han. De lærer å håndtere alle former for våpen. I det siste har de også fått tilgang til simulatorer som gjør øvelsene enda mer realistiske.

Hele tiden strømmer det til nye folk som ønsker å bidra. Samarbeidet er tett med alle de andre militære og frivillige gruppene i hovedstaden.

Nå legges puslespillet med hvem som skal forsvare hvilke deler av byen. Hvem som skal skyte, hvilke våpen som skal brukes og hvem som skal holde vakt.

– Det strømmer inn med militært utstyr. Det siste nå er nattsikte og varmesøkende kamera som gjør det mulig å kjemp om natten. Selv har jeg fått nytt lasersikte, forteller Valentin.

Krigskroppen

De lever et liv på vakt døgnet rundt, Likevel tror Valentin Ilchuk at han på en måte har det bedre enn sin kone og datter som er i sikkerhet i utlandet.

– Jeg er egentlig en reddhare som ikke takler å ikke vite hva som skjer. Da kan jeg heller ikke gjøre noe med situasjonen. Jeg ville ikke byttet livet mitt nå mot en av de sivile i byens bomberom.

38-åringen mener det han og gruppen gjør er den beste terapi man kan få. Han merker at kroppen jobber på høygir. Han ler høylytt gjennom telefonen til NRK.

– Jeg merker at kroppen mobiliserer i krigsmodus. Jeg er i bedre form enn på lenge, psoriasisen er borte, knærne som egentlig er ødelagt etter mye rugbyspill gjør ikke lengre vondt, ryggsmertene fra forrige krig merkes ikke. Akkurat nå er jeg i toppform og klar for innsats.

Samtidig opplever han at en annen kompis med base i utlandet ringer nesten hver dag. Vennen minner Valentin om at han har et liv som må leves med familie, venner og jobb.

– Å leve er viktigere enn frihet mener min venn. Der går grensen for meg. Jeg tenker helt motsatt, jeg må ha frihet for å leve.

Livet før krigen

Livet på basen i Kyiv er totalt forskjellig fra slik hverdagen til Valentin så ut før 24. februar.

Den gangen startet ofte dagen med en joggetur. Så kjørte han datteren til skolen før han spiste frokost. Resten av dagen gikk med til å lede et webdesign-firma. På det meste har han hatt ansvar for 200 ansatte. Han har venner rundt i verden etter flere års studier i utlandet, også i Norge.

Mellom 2000 og 2002 gikk han på en internasjonal videregående skole i Sunnfjord. Bilder tatt av hans norske romkompis viser at Valentin var en særdeles aktiv og glad student. På tur i fjellet første studieuke, bøyd over gitaren i skolens band eller på treningsrommet iført kampsportklær.

Videregående i Norge med elever fra hele verden ga mersmak. Siden fulgte studier i økonomi ved universitet i USA. Det ble totalt åtte år i utlandet. Men han var aldri i tvil om at han skulle hjem til Ukraina.

Valentin beskriver seg selv som en patriot, og slik har han sammen med sin kone også oppdratt deres datter. Seksåringen har tidligere skrytt på skolen av å ha en pappa som har kjempet ved Krim. Denne gangen har han prøvd å forklare datteren hvorfor han må kjempe igjen.

Det verste som kan skje

Valentin er tydelig og målbevisst i stemmen når han forklarer NRK at han er sikker på at han gjør det rette. Det får han bekreftet ved en test han har laget seg.

– Hver dag når jeg står opp, ser jeg på meg selv i speilet mens jeg pusser tennene. Hvis jeg ikke ser en drittsekk, så gjør jeg ting rett.

Reaksjonene fra vanlige folk på det som nå skjer er også med på å bekrefte at de må kjempe.

– Alle er ufattelig sinte. Hatet mot russere har nådd nye høyder. Alle har fått med seg hvordan de sivile angripes. Hatet gjør også folk konstruktive. Det gjør at folk vil bidra i kampen.

Nå handler livet først og fremst om å forberede seg til en bykrig som Valentin frykter blir blodig. Og overleve den.

Tidligere hadde han en liste med de tre verste tingene som kunne skje ham i en krig. Øverst på lista sto frykten for å bli tatt til fange av russiske styrker. Den andre frykten var eksplosiver som kunne ligge overalt hvor man gikk. Det tredje var frykten for å brenne opp i en stridsvogn.

Nå er den største frykten en helt annen:

– Når en krig starter er det alltid store oppslag i mediene, men etter uker og måneder blir folk lei av temaet. Vær så snill, ikke glem oss.