561 drept av politiet i USA hittil i år

Alton Sterling ble 37 år. Natt til tirsdag 5. juli ble han skutt av politiet utenfor en storkiosk i Baton Rouge i Louisiana. To videoer pluss en film fra et overvåkningskamera som viser hva som skjedde, er spredt på nettet.

Allerede dagen etter at han døde, ble han hedret med et symboltungt veggmaleri i kristusstil på en husvegg i hjembyen. Hilsener og minneord er skrevet nedover hele veggen.

Drapet har vakt harme, borgerrettsforkjempere ser et mønster, og justisdepartementet sier det skal granskes.

Ungdom i byen er rasende. Mange lever med politibrutalitet til daglig. For dem er drapet på Alton Sterling et bevis på en systematisk urett.

Statistikken over de 561 lyver ikke. Dette er hverdag i frihetens og tapperhetens land. Politidrap skjer i snitt nesten tre ganger daglig.

Nådeløs statistikk

Ifølge avisa The Guardian som holder tellingen, er 560 mennesker skutt og drept av amerikansk politi fra 1. januar til 6. juli 2016. Tallene er brutt ned på kjønn, etnisitet og alder. I tillegg er det ført statistikk over om offeret var bevæpnet.

Av de 560 var 269 hvite, 135 er svarte, 84 hadde latinsk bakgrunn, 12 asiatisk, 13 indiansk (Native Americans) og 47 hadde ukjent bakgrunn. Målt etter andel i befolkningen er det svarte og indianere som topper lista.

32 var kvinner. 11 var under 18 år. Dødsårsaken er også klassifisert. 525 ble skutt, 15 døde av elektrosjokkvåpen, 10 ble påkjørt av et politikjøretøy og 13 døde i politiets varetekt.

Halvparten av de drepte hittil i år var bevæpnet, enten med skytevåpen (vanligst) eller kniv. 82 var ubevæpnet.

Femdobbel risiko

Nettsiden Mapping Police Violence fører statistikk over svarte som drepes av politiet. I fjor var tallet 346 svarte. Av disse var 102 ubevæpnet. I bare to av de 102 tilfellene ble politifolk dømt for drap.

37 prosent av de ubevæpnede menneskene som ble drept av politiet i fjor, var svarte. I den amerikanske befolkningen utgjør svarte bare 13 prosent.

Oversikten på nettsiden viser at ubevæpnede svarte har fem ganger så stor risiko for å bli skutt og drept av politiet som hvite.

Trodde mobiltelefon var våpen

Av de 82 drepte som var ubevæpnet, var 25 svarte. 20 av dem ble skutt, én døde etter bruk av elektrosjokkvåpen og fire døde mens de var i politiets varetekt, blant annet ved halsgrep.

Den 17 år gamle skoleeleven David Joseph fra Austin i Texas døde 8. februar i år. Han ble skutt av en politimann. Joseph, som var naken da han døde, skal ha oppført seg aggressivt.

Politimannen mistet jobben etter hendelsen, men en storjury besluttet at det ikke skulle reises tiltale. I ettertid er det reist spørsmål om hvordan mennesker med åpenbare psykiske problemer skal håndteres av politiet.

En av dem som døde under pågripelse, var 35 år gamle Torrey Lamar Robinson. Politiet ble tilkalt til et innbruddsforsøk i Port Richey i Florida 19. mars.

Robinson gjorde motstand da han skulle arresteres, og fikk flere støt med elektrosjokkvåpen i løpet av en 11 minutter lang seanse som ble filmet av de fire politifolkenes uniformskamera. Robinson mistet bevisstheten og ble erklært død på sykehuset.

36 år gamle Antronie Scott holdt mobiltelefonen i hånden da politiet i San Antonio i Texas ville arrestere ham for to mindre forseelser 4. februar i år. Idet politimannen nærmer seg, snur Scott seg med en brå bevegelse. Det var nok. Politimannen forklarte i ettertid at han trodde mobilen var et våpen.

– Politiet skjøt kjæresten min!

Allerede under skriving av denne artikkelen tikket et nytt dødsfall for politihånd inn via nyhetsbyråene.

32 år gamle Philando Castile ble onsdag kveld skutt av en politimann i Falcon Heights, en forstad til storbyen St. Paul i Minnesota. Ifølge TV-stasjonen CBS ble Castile stoppet av politiet på grunn av et ødelagt baklys.

Han skal ha varslet at han hadde våpen og bæretillatelse da han ble skutt. Kjæresten hans filmet og delte videoen live på Facebook.

«Politiet skjøt akkurat kjæresten min, tilsynelatende uten grunn», uttaler den forfjamsede kvinnen i videoen. Ved siden av henne ligger mannen i blodig skjorte. Politimannens pistol er synlig i bilvinduet, men ikke ansiktet.

Castile var til daglig ansvarlig for en skolekantine på en lokal Montessorri-skole i byen.

Politivold på video

Den nyere bølgen av raseri har sin rot 25 år tilbake i tid, til en augustkveld i 1991. Da ble afroamerikaneren Rodney King dratt ut av bilen sin i Los Angeles, og tilsynelatende uprovosert, banket opp av tre politifolk.

Hendelsen ble filmet av et øyenvitne som sto på sin balkong. Da filmen ble vist på TV, vakte det et enormt raseri, i særlig den svarte delen av befolkningen.

Raseriet eskalerte til voldsomme opptøyer da politifolkene ble frifunnet året etter. Voldsbølgen som rullet over byen førte til at 53 mennesker døde, 2300 måtte til sykehus og mer enn 1500 bygninger ble ødelagt. Regningen for skadeverket alene kom på over en milliard dollar.

• Video avslørte volden mot Rodney King

– Dyp urettferdighet

Henrik Østensen Heldahl studerer statsvitenskap ved NTNU og dekker den amerikanske valgkampen for nettstedet AmerikanskPolitikk.no.

Han sier den svarte delen av befolkningen i USA føler på en dyp urettferdighet.

– De føler at politiet ser på dem som kriminelle i utgangspunktet, i mye større grad enn den hvite befolkningen, sier han.

Heldahl peker på at fengslene i USA er fylt opp av svarte i et større antall enn det befolkningsandelen tilsier, og at dette spesielt gjelder ikkevoldelige forbrytelser.

– I mange av de oppsiktsvekkende politidrapssakene de siste årene, ser vi dette tydelig. De drepte er svarte, ubevæpnede menn. Disse sakene vekker et enormt engasjement, sier han.

Slipper ikke taket

Etter at den ubevæpnede 18-åringen Michael Brown ble skutt av en hvit politimann i Ferguson utenfor St. Louis i Missouri i august 2014, har denne verkebyllen ikke sluppet taket i amerikansk politikk. Drapene får mer og mer oppmerksomhet.

• Video viser politiet skyte 12-åring

Tror videoene vil føre til endring

Den store medieoppmerksomheten og basert på hva han ser i den amerikanske valgkampen, gjør at Heldahl tror det vil komme en endring.

– Det er ikke tvil om at de mange drapene som blir fanget på video, vil påvirke saken. Det gjør engasjementet større, og det øker også belastningen på de politifolkene som skyter. Jeg tror dette kan føre til at vi får færre slike saker, i hvert fall på sikt, sier han.

Han sier at den stor oppmerksomheten rundt temaet i amerikanske medier og i valgkampen. De mange nyhetssakene, samt borgerrettsbevegelser som «Black Lives Matter», har stor betydning for å skape oppmerksomhet og politisk press, sier han.