St. Hillaire er en av 20 haitianere bosatt i Norge. To søsken bor også her i landet, noen bor i USA, mens tre fortsatt bor på Haiti sammen med moren.
– Jeg håper familien min og vennene mine har det bra. Jeg skal krysse fingrene og be. Jeg kan ikke gjøre noenting nå, jeg bare håper at de har det bra, sier han til NRK.
Han tror katastrofen kan bli en vekker for haitianerne, som han mener må få slutt på interne stridigheter og heller bygge et land som kan takle slike kriser.
Les også:
– Vi må hjelpe hverandre og passe på hverandre, og vi må bygge dette landet, sier St. Hillaire.
Han gjør stadig nye forsøk på å finne ut hvordan det har gått med familien.
– Det er helt stille. Jeg skal prøve en annen venn, sier han og slår et nytt nummer.
Problemer med flyforbindelsen
Mange land lover nå å hjelpe Haiti. USAs president Barack Obama sier at myndighetene der blant annet har mobilisert kystvakten og kriseteam.
Les:
Les:
Det internasjonale Røde Kors graver allerede etter overlevende og omkomne i ruinene, forteller generalsekretær i Norges Røde Kors, Børge Brende.
– Det som nå blir veldig utfordrende, er å få inn nok utstyr raskest mulig for å hjelpe folk ut av ruinene, sier Brende.
Hjelpepersonell kommer også direkte fra Norge. En av de første som drar, blir trolig Vincent Maure i Leger uten grenser.
– Jeg er klar så raskt som mulig. Jeg vet ikke om det kan bli i løpet av morgendagen, det er mulig, men det kommer også an på flyforbindelsene til Haiti. Vi har hørt at det er problemer med å lande for øyeblikket, sier han.
Les også:
– Nesten ufattelig
Han skal jobbe sammen med en annen organisasjon på stedet:
– Først skal vi se på pasientene og se om det er pasienter som har såkalt crush syndrom, som er vanlig ved jordskjelv når pasienter har ligget under tyngre materialer en stund. Musklene blir presset, noe som også kan føre til skader på nyrene. Hvis det er alvorlig nok, må de ha dialyse med dialysemaskiner som også må bringes inn, sier Maure.
Les:
Lindis Hurum i samme organisasjon kom hjem fra Haiti i juli etter å ha jobbet der i et halvt år.
– Det er veldig spesielt å ha vært et slikt sted. Jeg kjenner igjen steder på bilder, og det er et folk som har det veldig vanskelig i utgangspunktet. Så det er nesten ufattelig at de i tillegg skal få dette her, sier hun.
Les også: