Derfor kriger Tyrkia i Syria

Tyrkiske styrker har sammen med alliert syrisk milits innledet en militæroffensiv mot kurderne nord i Syria.

Det er en stor risiko for at Syria kan oppleve en ny og omfattende væpnet konflikt.

Tyrkerne har satt i gang med flyangrep og artilleribeskytning mot kurdiske mål.

Nye kamper i Syria kan bli voldsomme. De vil foregå i tett bebygde områder. Et betydelig antall mennesker risikerer å bli drept. Ofrene vil være både soldater og sivile.

Terrorisme og selvstyre

Enkelt forklart er det kurdiske selvstyremyndigheter som har kontrollen i det nordlige Syria. Den kurdiske YPG-militsen fungerer på et vis som selvstyremyndighetenes militære forsvarsstyrker.

Det er to hovedårsaker til at Tyrkia vil gå inn i det nordlige Syria for å angripe YPG-militsen:

Det ene er at tyrkerne vurderer denne kurdergrupperingen som terrorister. Derfor vil de bekjempe dem militært for å redusere det tyrkerne mener er en sikkerhetstrussel.

Den andre årsaken er at Tyrkia frykter kravene om et selvstendig Kurdistan. Tyrkiske myndigheter har advart kurderne: Forsøker de å etablere en egen stat vil det komme kraftige reaksjoner.

I ytterste konsekvens vil kurdiske områder bli invadert. Det vil skje selv om de ligger utenfor Tyrkia.

Tyrkia har på forhånd varslet at de vil angripe YPG før de selv blir angrepet. Det er slike offensive angrepsoperasjoner inn i et naboland som åpenbart kan føre til krig.

Velger YPG å forsvare seg, betyr det væpnet konflikt.

YPG-militsen utgjør hoveddelen av den USA-støttede opprørsalliansen Syrias demokratiske styrker (SDF).

USA vil hjem

For noen dager siden ble det kjent at USA nå trekker sine styrker ut fra grenseområdet mellom Tyrkia og Syria.

I praksis betyr det at USA fra nå av ikke vil stanse, påvirke eller blande seg inn i militære operasjoner som skjer i området.

Allerede i desember ble det klart at USAs president Donald Trump ville hente hjem sine soldater fra Syria. Totalt skulle om lag 2000 amerikanere forlate en av verdens mest kompliserte krigssoner.

Tyrkia sendte nærmest umiddelbart styrker ned mot grenseområdene.

Amerikanernes avgjørelse var kontroversiell og skapte reaksjoner, men blant militære analytikere og sikkerhetsekspertene var den ikke så overraskende. USA har aldri hatt noen stor interesse av Syria.

Donald Trump vil heller ikke risikere å miste flere soldater der. Dette er en krig amerikaneren stort sett ikke bryr seg om.

Noen vil kalle det et svik av USA, andre vil mene at det er en naturlig konsekvens av krigens gang.

USA sendte styrker til Syria for å utslette terrorgruppen IS. Den jobben mener de er gjort.

Amerikanerne har ingen interesse av å bli stående der videre som en okkupasjonsstyrke.

Mandag la Donald Trump ut en melding på Twitter der han forklarer at YPG både fikk penger og utstyr for å kjempe mot IS.

Tilbake står USAs kurdiske alliansepartner, YPG. Nå er ikke de amerikanske soldatene der lenger som noen beskyttelse. Hva skjer da?

Vil Tyrkia starte en krig?

Søndag ble det kjent at Tyrkia forberedte en større militæroperasjon i Nord-Syria. Det er ikke overraskende. Når USA nå trekker hjem sine soldater, påvirker det de andre aktørene i regionen.

President Donald Trump skal ha blitt varslet om de forestående operasjonene i en samtale med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan.

Dette som nå skjer, bør tas på alvor.

Tyrkiske styrker rykker ikke inn i Syria for å drive humanitært arbeid. De har allerede varslet at de vil foreta militære operasjoner i området for å eliminere det som en sikkerhetstrussel. De har også planlagt operasjoner i samarbeid med Iran.

Forklaringen på Tyrkias offensiv er Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK), som Tyrkia har kategorisert som en terrororganisasjon og forsøkt å nedkjempe i mer enn 30 år. Nærmere 50.000 mennesker er drept i konflikten.

PKK ble etablert i 1978 blant kurdere i Tyrkia som en separatistbevegelse, med utspring i den marxist-leninistiske studentbevegelsen i Ankara.

Det er ingen hemmelighet at YPG-militsen i Syria er nært tilknyttet PKK. Et betydelig antall PKK-krigere har også kjempet i YPG-enheter.

Hva vil skje nå?

Nå når Tyrkia har startet et angrep inn i Syria har kurderne to muligheter: De kan enten gjøre motstand eller forsøke forhandlinger.

Sannsynligvis er ikke Tyrkia interessert i å finne noen «minnelig løsning», til det har krigen mot PKK kostet for mye.

Det er også vanskelig å forhandle med grupperinger man karakteriserer som terrorister.

Det innebærer at risikoen for en langvarig væpnet konflikt øker. Tyrkia mener at de ikke har noe annet alternativ. Den tyrkiske befolkningen er lovet at PKK og YPG skal nedkjempes når muligheten byr seg. Nå er den her.

Sannsynligvis vil kurderne i Syria forsøke å hente støtte, men hos hvem? YPG har allerede varslet at det kan være aktuelt å se mot det syriske regimet og president Bashar al-Assad.

Kurderne vet at det vil gi Tyrkia noen utfordringer.

En ting er å gå til krig mot kurdiske militsgrupper. Noe helt annet vil det være å havne i væpnet konflikt med det syriske regimet, som har etablert tette allianser med både Iran og Russland.

Det vil også kunne styrke Assad-regimet på sikt. Presidenten vil igjen få kontrollen over Syria ved at han gir kurderne beskyttelse, men da må de gi noe tilbake. Det kan eksempelvis være landområdene de kontrollerer i det nordlige Syria.

Hva kan bli konsekvensen av en krig?

Først og fremst, og på kort sikt, lidelse og død for de menneskene som blir berørt. Tyrkia kommer til å drive krigføring på den måten de mener er mest hensiktsmessig. Slike militæroperasjoner er vanskelige. Styrkene skal inn i tett befolkede områder og kjempe mot små og lokalkjente YPG-grupperinger.

Krigshandlingene vil i all hovedsak ramme sivile. Store grupper vil drives på flukt. Igjen vil nabolandene, og områder nord for Middelhavet, oppleve at flyktninger kommer for å få beskyttelse.

På lang sikt vil en ny og omfattende konflikt i Syria kunne skape et nytt tomrom. Noen skal fylle det. Det er dem som spør seg hva som dukker opp neste gang? Hvem kan gå inn i et krigsherjet område og etablere noe som kalles stabilitet, slik IS en gang gjorde?

Bekymringen er at IS vil gjenoppstå, eller erstattes av en annen ekstremistisk gruppering. Det er fortsatt sårbare områder i Syria der en slik militsgruppe vil ha gode vekstvilkår.

Arven etter IS er ikke borte. Ideene og tankegodset eksisterer fortsatt. En hel verden følger med på det Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan nå velger å gjøre.