Urix forklarer

Derfor kaller Tyrkia flyktningene «gjester»

Tyrkia hjelper titusener av flyktninger til EUs grensegjerder. At Hellas stanser dem, er ingen overraskelse. Syrere og afghanere er brikker i president Erdoğans nye spill. Men hvilket spill er det?

UwHn2DC3P5g

BRIKKER I ET SPILL: Denne småbarnsfamilien har slått seg til for natten ved grensen Pazarakule ved Edirne. Da tyrkiske myndigheter sa at grensene var åpne dro tusenvis av familier hit for å komme seg til Hellas, og så videre til det forjettede land. For mange er det Tyskland. Men de brukes av Erdogan for å presse og skremme europeerne.

Foto: Darko Bandic / AP

Tyrkia har flere flyktninger en noe annet land. I åtte år har tyrkerne huset 3.7 millioner syrere. I tillegg har landet migranter og flyktninger fra Afghanistan, Irak og Iran.

Nesten en million krigstrette, kalde og sultne syrere står i Idlib og banker på Tyrkias porter. Men president Recep Tayyip Erdoğan sier stopp. Nå får Europa ta sin skjerv, mener han. Eller: støtte Tyrkia i Syria-krigen.

Gjestene som ble i åtte år

I begynnelsen ble syrerne tatt godt imot. Men da de presset tyrkere ut av arbeidsmarkedet fordi nykommerne jobbet for halv lønn, begynte tyrkerne å murre.

I byen Killis ved grensen til Syria, er over halvparten av innbyggerne syrere. Andre byer har også store syriske befolkninger.

President Erdoğan og hans parti AKP kaller syrerne konsekvent gjester og ikke flyktninger. Som midlertidige gjester kan de ikke søke asyl, derfor vil mange til Europa.

f7CpGCnFgjY

FAR MED SØNNER: Denne faren vil gi sønnene sine en bedre start i et europeisk land. Familien kommer seg nok gjennom den tyrkiske grensen, men reisen slutter nok brått ved EUs grense som Hellas vokter. Blir de lurt til å være med i et storpolitisk spill?

Foto: ALKIS KONSTANTINIDIS / Reuters

Flyktningpolitikken har kostet Erdoğan dyrt politisk sett. Å ta imot så mange, kombinert med økonomisk krise, er grunnen til at Erdoğan har tapt makten i Tyrkias viktigste byer Istanbul og Ankara. Presidenten vil helst sende dem tilbake til Syria. Men først må krigen ta slutt.

Den svarte fredagen

Erdogan er en uredd spiller med store ambisjoner. Han vil være en av mennene som avgjør Syrias skjebne.

Nå foregår sluttspillet i Idlib, der de siste opprørerne som kjemper mot Syrias president Bashar al-Assad, holder til. President Erdoğan har alliert seg med jihadistopprørerne Assad nå vil knuse en gang for alle.

Men denne krigen har en høy pris.

Sist fredag ble 36 tyrkiske soldater drept i et angrep, en nyhet som sendte sjokkbølger gjennom hele Tyrkia. I løpet av februar har Tyrkia mistet mer enn 50 soldater i Idlib.

mQihPyXONX8

BLODIG FREDAG: En familie tar farvel med en av de 36 tyrkiske soldatene som ble drept i et og sammen angrep i Idlib. Dagen etter åpnet Tyrkia grensene for flyktninger som ville dra mot Europa.

Foto: SELCUK SAMILOGLU / SELCUK SAMILOGLU

Hvorfor? spør tyrkere. Hva gjør vi egentlig i Syria?

Er dette prisen for Erdogans regionale ambisjoner?

Presidenten var også opprørt over det smertefulle tapet og så etter muligheter for å få en løsning på situasjonen i Idlib. Tiden var inne for å bruke flyktningene.

Truslene ble til alvor

I flere år har Erdoğan brukt de 3.7 millionene syrere som pressmiddel og skremsel mot Europa. En ny flyktningbølge lik den i 2015 står som et mareritt for europeiske ledere. For å stanse strømmen for fire år siden, inngikk EU flyktning-avtalen med Tyrkia i 2016.

Mot at Tyrkia stengte grensen til EU skulle europeiske land ta imot et visst antall kvoteflyktninger og betale 6 milliarder euro for å hjelpe Tyrkia.

w2K55IbZ7Es

TRUER IGJEN: - Grensene er åpne. Dere vil dele denne byrden nå. Millioner vil gå mot grensene, sa Erdoğan mandag. I flere år har Tyrkias president truet Europa med å sende flere millioner flyktninger over grensen. Nå skjer det.

Nå er president Erdoğan i ferd med å bryte avtalen ved å aktivt sende flyktninger og migranter mot Europa.

Busser settes opp og politifolk hjelper syrere og afghanere frem til grensen ved Edirne. Men Hellas har nok problemer fra før og vil ikke ta imot flyktninger. Ingen andre land vil heller hjelpe Hellas, som har ansvar for den overfylte Moria-leiren på Lesbos.

Hverken Tyrkia eller Hellas kan klandres for å ikke kunne ta imot flere flyktninger.

Øynene er rettet mot andre europeiske land. Skal ikke de hjelpe til?

Hva vil Erdoğan ha?

De siste årene har president Erdoğan vært sint på EU-land som stadig kritiserer ham for manglende demokratisk sinnelag. Han har sett med langt større interesse mot Russland og president Putin. Tyrkia kjøpte rakettsystemet S-400 fra Russland til Natos ergrelse og bekymring.

Men i Syria er Russland alliert med Tyrkias fiende Bashar al-Assad. Derfor ser Erdoğan mot vest og sine gamle venner i Nato igjen. De fleste EU-land er også Nato-land og nå trenger Erdoğan deres hjelp og støtte i Idlib.

Det ser umulig ut, men Tyrkias president ønsker å slå Assad militært. Om Assad faller, er det mye lettere å si til syrerne i Tyrkia at «nå er det er trygt å reise hjem». Mange har rømt nettopp fra president Assads brutale regime og nekter å vende tilbake så lenge han er president.

Kan Erdoğan lykkes i dette spillet?

Tysklands Angela Merkel sier at Tyrkia driver en uakseptabel politikk og at ingen kan drive utpressing eller true EU på denne måten. Samtidig forstår hun at Erdoğan føler seg overveldet av antallet flyktninger. Og: at Russland må presses til å inngå en våpenhvile.

Kanskje Erdoğans spill med flyktningene som pressmiddel vil føre frem?

Laster Twitter-innhold

SISTE NYTT

Siste nytt