– Jeg håper jeg har styrke nok til å bære min datters død

– Dette er Hala, min vakre datter. Jeg sverger, hun er livet mitt. Jeg håper jeg har styrke nok til å bære din død, og kan treffe deg igjen i paradiset.

Ordene kommer fra hennes far, 34-årige Nazir Al-Midani.

Han er knust av sorg, men forteller om det som skjedde til en journalist fra den tyske avisen Bild som møtte ham for noen uker siden. Dette er krigens pris. Syria har mistet enda et barn i Øst-Ghouta.

Nazir Al-Midani har bilder. De viser en pappa som ser ned på den døde datteren sin. Han holder et fast grep om henne før hun skal gravlegges.

Hala ble bare ni år. Hun ligger helt stille i armene hans. Noen har lagt et laken rundt henne. Øynene er lukket. Det ser ut som hun sover fredfullt, hviler seg og samler krefter etter en lang dag på skolen.

Det er ikke slik. Hala skal aldri våkne igjen. Aldri mer skal hun le, synge eller leke.

Fire tønnebomber

Militærhelikoptrene kom inn over landsbyen Beit Sawa i det opprørskontrollerte Øst-Ghouta en lørdag ettermiddag i februar. Helikoptrene var utstyrt med tønnebomber.

Dette er våpen som ikke tillatt brukt i krig, men den syriske regjeringshæren har sluppet tusenvis av dem over sin egen befolkning. Det har skjedd i områder okkupert eller kontrollert av opprørere som kjemper mot regimet til Syrias president, Bashar al-Assad.

Bombene er ombygde oljetønner som er billige å produsere. Tønnene fylles opp med sprengstoff, spiker, skrapjern, glass eller metallgjenstander. Det kan også brukes gass, syre eller andre kjemiske stridsmidler. Bombene har stor sprengkraft, men det er vanskelig for helikopterpilotene å sikte seg inn på konkrete mål. Det er tilfeldig hvem og hva som rammes.

Tønnebombene brukes ofte mot sivile områder hvor de gjør stor skade. Hensikten er å svekke moralen i sivilbefolkningen, og blant opprørere, slik at det skal bli lettere for regjeringens bakkestyrker å rykke inn der.

Kvalt i kjelleren

– Datteren min Hala, døde her. Det var her hun tok sitt siste åndedrag, forteller faren hennes. Han peker mot tilfluktsrommet.

Nazir Al-Midani tok bilder av huset sitt etter angrepet. Det hadde rast sammen, kun stein, grus og støv var igjen.

Boligområdet ble rammet av fire tønnebomber. Niåringen hadde kommet seg i tilfluktsrommet sammen med familien sin. Foreldrene og den seks uker gamle babyen deres kom seg ut før bygningen raste sammen. Lala og bestefaren ble kvalt nede i bunkeren.

Nazir Al-Midani er sint og bitter. Han har mistet sin øyensten.

– Alle har forrådt oss. Alle ser hvordan vi dør og ingen gjør noe med det. Når man ikke gjør noe med det brytes internasjonal lov og det bidrar til vår tilintetgjørelse, forteller Al-Midani.

Gass, gass, gass

I Syria har barn vært målet for de krigførende partene. Historiene gjør inntrykk.

I byen Douma, noen kilometer lenger nord for Beit Sawa, søkte de to tvillingene Masa og Malaz tilflukt i en kjeller lørdag 7. april. Bombenedslagene fikk veggene til å riste og et fint støvlag la seg over menneskene i kjelleren. De to sjuårige jentene var der med foreldrene sine og en eldre bror.

Klokken nærmet seg 18.00 og flyangrepet hadde vart et par timer. Sammen med 75 andre beboere, alle sivile, forberedte tvillingene seg på en lang kveld i skjul for bombenedslagene.

– Bombeangrepet var spesielt kraftig denne kvelden, forteller jentenes mor, 34-årige Amani til avisen The Sunday Times. De møter henne noen dager etter angrepet. – Det var høye smell og støv overalt, minnes hun.

Etter en stund ble det stille. Nede i kjelleren så de voksne på hverandre. Var angrepet kanskje over? Det hadde jo holdt på noen timer.

Klokken var passert 19.30.

Så hørte de en ny lyd. Det var to skarpe smell, men ingen eksplosjon, mer som om noe tungt av metall ramlet ned i gaten utenfor.

– Det var noe som falt på bakken. Så hørte vi en slags hvislende lyd, forteller Amani.

Sjuåringen Masi hørte det samme.

– Det sa fssss, forteller hun.

To av de unge mennene i kjelleren gikk ut for å se hva det kunne være, men etter noen sekunder kom de løpende tilbake.

– Gass, gass, gass, ropte de. – Alle må komme seg ut.

Smak av chili

De løp opp trappene. Her vet de hva et gassangrep betyr. Det er ikke først gang det brukes kjemiske våpen mot sivilbefolkningen i Syria. I 2013, i Ghouta noen kilometer unna, døde minst 1400 mennesker i et rakettangrep der det ble brukt nervegassen Sarin. Det er et av verdens mest effektive, kjemiske stridsmidler.

Selv i ørsmå mengder dreper den et menneske i løpet av noen sekunder. Lidelsene er grusomme, de fleste som puster inn gassen vil bare dø så raskt som mulig.

Da de kom opp av kjelleren lå det en hvit røyk mellom bygningene.

– Gassen var kraftig, forteller Amani. – Vi kjente en sterk smak i munnen og nesen, nesten som vi spiste chili. Jeg hostet og kastet opp. Ingen fikk puste, rundt meg falt folk om på bakken, sier hun.

Det var kaos og panikk, folk løp i alle retninger. Amani hadde en av tvillingene hos seg, resten av familien visste hun ikke hvor var.

Hun kjente hvordan kroppen ble stadig svakere og la seg ned på bakken. Datteren Masa falt og havnet inntil henne. Moren kunne se at hun hadde hvitt skum i munnvikene.

– De ropte "gå opp, gå opp, gå opp", men da vi kom opp i etasjen så falt jeg. Jeg greide ikke mer. Mamma ropte til onkelen min "datteren min, datteren min, datteren min", forteller Masa.

Så kom nye smell. Flyangrepet tok til igjen, denne gangen med ordinære bomber.

Amani kom seg på bena igjen og slepte med seg datteren. De flyktet fra gassen, men måtte løpe mot bomberegnet. Det var som å flykte fra en dødsfelle til en annen.

Amani fant ektemannen og de to andre barna i nærheten. Familien kom seg deretter bort fra gassen. Rundt dem lå mennesker bevisstløse på bakken med det hvite skummet rennende ut av munnen deres. Noen reddet livet ved at det ble kastet vann over dem, men for mange var det for sent.

– Det er tre kjellere i vår gate, men bare tre døde i den vi var i fordi vi ble advart. I tilfluktsrommet ved siden av hørte de ikke gassen. Der nede døde alle, forteller Amani.

Hele familier ble gasset i hjel i Douma den lørdagen.

Lukten av svømmebasseng

Familien kom seg til en førstehjelpsstasjon, men også der var det fullstendig kaos. Døde og bevisstløse lå om hverandre. Barna fikk en slags injeksjon, men det fleste voksne ble bare spylt med vann og fikk oksygen. Det var ikke nok medisiner til alle.

Amani luktet på klærne. Det minnet om lukten av et svømmebasseng, som om de hadde vært badet i klor. Hjelpemannskapene kjente igjen lukten og sa de skjønte hva som rammet Ghouta denne lørdagen. Klorgass.

Etter at familien hadde fått behandling måtte de ned i kjelleren under helsestasjonen. Det var ventet nye bombeangrep, og de gjemte seg der sammen med de døde.

– Vi så at de bar ned martyrene. I stedet for å puste inn luft så pustet vi inn lukten av blod, forteller 7-årige Masa.

Huden løsnet

Dagen etter gikk redningsmannskaper inn i bygningene utstyrt med verneutstyr og gassmasker. I kjellerne fant de døde mennesker, det var mange av dem.

De lå sammenfiltret med skum i munnvikene. Noen hadde en grønnfarge i sklera, det som i øyet er hvitt. Kroppene var ødelagt av kjemikaliene, huden løsnet når noen rørte ved likene.

Eksperter på kjemiske våpen og gassangrep hadde også begynt sine undersøkelser, men de manglet utstyr. Det ble stort sett til antagelser om hva som kunne ha skjedd.

Ingen av dem var i tvil om at det ble brukt gass, men de diskuterte hva slags type som var blitt brukt. Lukten tydet på klorgass, men flere trodde at det også kunne være beholdere med nervegass som ble sluppet over Douma den lørdagen.

Klorgassen har en særegen lukt. De som kjenner den har en mulighet til å flykte og løpe vekk fra gassen.

Nervegassen Sarin er langt farligere, den er luktfri og dreper hurtigere. De døde som ble funnet i tilfluktsrommene hadde så vidt forsøkt å komme seg ut. De hadde ikke kjent noen lukt og ble ikke advart.

– Det var mange som ble funnet døde i trappene. Hvis det var klorgass kunne de greid å komme seg unna, men de døde etter bare noen få skritt, sier Ibrahim Reyhani til Daily Mail.

Han tilhører hjelpeorganisasjonen White Helmets og var med på å hente de døde etter gassangrepet i Douma.

Ingen skånes

Fly- og helikopterangrepene mot sivile i opprørskontrollerte områder i Syria rammer nådeløst.

Tønnebomber med gass, glass eller metall skiller ikke mellom militssoldater, kvinner, gamle, jihadister, barn eller nyfødte. Alle kan bli rammet, hvem som helst kan bli drept.

Hala greide seg ikke. Niåringen ble kvalt i ruinene. De to tvillingene Masa og Malaz lever videre i det krigsherjede Syria. Det kommer til å prege dem resten av livet. De var to måneder da borgerkrigen brøt ut. De kjenner ingen annen virkelighet.

FN frykter spredning

António Guterres, FNs generalsekretær, forteller at organisasjonen følger nøye med på utviklingen i Syria. I likhet med situasjonen i grenseområdet mellom Libanon og Israel, så er det også stor bekymring for at det igjen skal gå riktig galt i Syria.

Nå er det ikke krigen mellom opprørere og den syriske regjeringen som har hovedfokus, men risikoen for en storkrig mellom Iran og Syria på den ene siden, Israel på den andre.

FN ber alle parter som er involvert i Syria om ikke å provosere. Natt til 10. mai angrep israelske kampfly det de hevder er iranske militære mål inne i Syria.

– Generalsekretæren ber om en umiddelbar stans i alle fiendtlige handlinger og alle provokative handlinger for å unngå en ny oppblussing i regionen, som allerede er viklet inn i forferdelige konflikter med enorme lidelser for sivilbefolkningen, heter det i uttalelsen fra Guterres for få dager siden.

Kilder: Bild, TRT World, The Independent, Reuters, Associated Press, Zaman Alwasl, Al Jazeera, Daily Mail, BBC, The Sunday Times, New York Post, CNN, The Mirror og ABC News.

Andre saker fra NRK om Syria:

• Min reise i krigens Syria
• Livet vender tilbake til Raqqa