Muligheten for fred på den koreanske halvøya har gått fremover med stormskritt etter at Nord-Koreas leder i sin nyttårstale varslet at landet ville ta del i OL i Pyeongchang.
Et toppmøte mellom USAs president og Kim Jong-un er, likevel, nesten for godt til å være sant.
Skjellsordene har haglet mellom dem det siste året, og verden har fryktet krig.
OL som fredsarena
Sør-Koreas liberale president Moon Jae-in hadde et sterkt ønske om at OL skulle bli «fredsleker», og at arrangementet skulle foregå uten trusler om krig. Da var den nordkoreanske deltakelsen sterkt ønsket, og nødvendig.
Nord-Korea leverte rene sjarmoffensiven, med tilstedeværelse på sportslig, kulturelt og politisk nivå.
Nord-Korea fikk så mye oppmerksomhet at mange mente de stjal showet. Derfor ble OL ironisk kalt «Pyongyang-lekene», etter navnet på Nord-Koreas hovedstad.
Observatører har ventet i spenning på å se om dette fredsprosjektet vil vare, og hvor veien eventuelt går videre.
Nylig ble det avtalt et møte mellom Sør-Koreas president Moon Jae-in og Nord-Koreas leder Kim Jong-un.
Og nå har altså USAs president takket ja til å møte Nord-Koreas leder.
Atomvåpen som forsvar
Nord-Korea hevder at de frykter en invasjon fra USA, og derfor må ha et atomvåpenprogram til å forsvare seg med.
I fjor høst testet Nord-Korea raketter og prøvesprengte atomvåpen, og de hevdet at rakettene deres kan nå USA.
Observatører mener at landet nå kan ha bygd opp et atomvåpenprogram som er godt nok til at de ikke lenger trenger å føle seg truet, og at de derfor er blitt modne for forhandlinger.
Det er sannsynligvis ikke et ønske fra Nord-Korea om å fortsette å være isolert og trengt opp i et hjørne i all evighet.
USAs president mener derimot at det er de knallharde sanksjonene han har stått i spissen for, som gjør at Nord-Korea er blitt presset til å droppe den aggressive tonen.
Moon har gjort det klart for verden at nøkkelen til fred ligger i forholdet mellom USA og Nord-Korea.
Trump overrasker
USA har advart mot å være naive når det gjelder Nord-Koreas nylige avvæpnende holdning, og mener at landet ikke er til å stole på.
Washington mener at landet muligens produserer atomvåpen i det skjulte, mens de viser en smilende front.
USAs utenriksminister Rex Tillerson har hevdet at det er mulig å ha samtaler om samtaler med nordkoreanerne, men Trump har ment at det er bortkastet tid.
Trumps ja til å møte Kim er også overraskende om man ser på flere amerikanske utspill den siste tiden. Det har nærmest virket som om USA misliker prestisjeprosjektet til sin allierte Sør-Korea.
USAs visepresident Mike Pence gjorde sitt beste for å unngå blikkveksling eller håndtrykk med Kim Jong-uns søster, Kim Yo-jong, da hun besøkte OL.
Allerede i begynnelsen av OL lovet Pence at USA ville presentere de tøffeste sanksjonene noensinne mot regimet i Pyongyang.
Disse sanksjonene ble servert akkurat da Sør-Korea kunne feire at de olympiske lekene hadde gått rolig for seg, og var blitt fredsprosjektet de ønsket.
Det seneste amerikanske utspillet kom denne uken: Samtidig som at Nord-Korea kunngjorde at landet kan være villig til å skrinlegge sitt atomvåpenprogram, konkluderte Washington med at Nord-Korea stod bak drapet på Kim Jong-uns halvbror.
Konklusjonen er ikke overraskende, men timingen er det.
Sjakkspiller
Sammenlagt fremstår Nord-Korea som en taktisk sjakkspiller som også har vunnet flere sjarmpoeng. Til sammenligning har USA framstått som en furten og famlende motpart, som ikke vet hvordan den skal håndtere at spillet har snudd.
Når Nord-Korea formidlet at landet er villig til å gå med på premissene som USA har satt for samtaler, nemlig å skrinlegge atomvåpenprogrammet, var ballen kastet over til Trump.
Han måtte likevel ikke akseptere å møte Kim personlig.
Kanskje ser Trump at det er på tide å vinne noen poeng?
Selv om begge parter sier de vil møtes, er det ikke sikkert at de kommer i mål.
Det er godt mulig at USA gjør flere oppdagelser som de mener beviser at Nord-Korea ikke er til å stole på. Da vil samtalene vrakes.
Nord-Korea har vanligvis blitt rasende over at USA og Sør-Korea gjennomfører den årlige militærøvelsen, men skal ha sagt at de har forståelse for at de vil bli gjennomført i år. Det er likevel mulig at Pyongyang kan la seg provosere av amerikanske utspill, som gjør at samtalene avlyses.
Snubletråder
Dersom det historiske møtet blir gjennomført, er det også flere snubletråder.
USA krever at Nord-Korea skrinlegger sitt atomvåpenprogram for at det skal være noen vits med samtaler. Dette må trolig bevises grundig.
Nord-Korea sier på sin side at det ikke er noe poeng for dem å ha atomvåpen dersom de får en garanti om at de ikke vil bli angrepet. Hva innebærer en slik sikkerhetsgaranti?
Nord-Korea kommer sannsynligvis til å kreve full stans i de årlige militærøvelsene mellom Sør-Korea og USA.
Det kan også være at de krever at alle de 28.500 amerikanske soldatene som er utplassert i Sør-Korea forlater halvøya og at USAs militærbaser stenges.
Tidligere har Nord-Korea også krevd at de 50.000 amerikanske soldatene i Japan reiser hjem.
Dersom slike krav kommer på bordet er det neppe noe USA vil gå med på.
Tidligere forsøk
Tid og sted for toppmøtet mellom Kim og Trump er foreløpig ikke avklart, men mai er blitt nevnt.
Kim Jong-un vil sannsynligvis ønske å holde møtet på nordkoreansk jord, fordi det vil gi ham muligheten til å skinne på hjemmebane.
Det mest sannsynlige er at de møtes i den demilitariserte sonen, Panmunjom, mellom Nord- og Sør-Korea, noe som ville gi dem det dramatiske bakteppet de begge ser ut til å like.
Nord-Korea har ønsket et møte med USA i tjue år, men som en likeverdig makt.
Kim Jong-uns far, Kim Jong-il inviterte Bill Clinton til Pyongyang etter toppmøtet mellom Nord- og Sør-Korea i år 2000. Den sørkoreanske presidenten Kim Dae-jung fikk for øvrig Nobels fredspris etter møtet mellom de to nabolandene.
Utenriksminister Madeleine Albright møtte Kim Jong-il, men Clinton viste seg ikke i Nord-Korea før etter at hans presidentperiode var over, og da kun for å sikre at amerikanske fanger ble løslatt.
Også Jimmy Carter har vært i landet på lignende oppdrag, men ikke mens han var president.