Soldater synlig på gaten i Sverige: – Putin spiller et høyt spill

– Hva de vil og ikke vil, er ikke noe vi har oversikt over. Vi må handle ut fra våre interesser, sier den svenske forsvarsministeren Peter Hultqvist til Sveriges Television om at svenske soldater nå patruljerer gatene på Gotland.

Bakgrunnen er at det natt til onsdag kom seilende tre russiske landgangsfartøy gjennom Storebælt i Danmark og inn i Østersjøen.

Det betyr at Russland nå har seks slike fartøy i havområdet, som er svært strategisk viktig.

Landgangsfartøyer er ment for å transportere og sette i land soldater og utstyr under en militær offensiv, men fartøyene brukes også til andre militære oppgaver.

Det er ikke uvanlig at slike fartøy flyttes rundt på. Men det er ikke vanlig at det er taust om hva som er hensikten med forflytningen.

Derfor ser man skipene i Østersjøen i sammenheng med det som skjer i grenseområdene mellom Russland og Ukraina, hvor rundt 100.000 russiske soldater og store mengder militært utstyr og kjøretøyer er blitt utplassert.

Sverige flytter tropper til Østersjøen

Den russiske forflytningen har fått Sverige til å reagere.

Fra fredag kveld og gjennom helgen har det kommet troppeforsterkninger til Gotland, den svenske øya som ligger i Østersjøen.

Soldatene tilhører den operative beredskapsstyrken. Store mengder militært stridsutstyr er også fraktet over.

Svenske forsvarsmyndigheter kaller det en beredskapsjustering, og begrunner den med den økte russiske militære aktiviteten.

Også i resten av landet forsterkes militære posisjoner. Både hæren, marinen, luftforsvaret og sivilforsvaret er involvert.

Forsvarsminister Peter Hultqvist svarer slikt til Sveriges Radio på spørsmål om det finnes en reell risiko for et angrep:

– Det finnes alltid en risiko. Og et angrep mot Sverige kan aldri utelukkes. Vi har nå en spenning som ikke er bra, sier Hultqvist.

• Les: Sverige urolig over Ukraina – øker den militære beredskapen

Sverige og Finland dratt inn

Russlands la før jul frem en kravliste over nye sikkerhetsprinsipper for Europa.

Ett av de viktigste er Nato må garantere at alliansen ikke skal utvides med nye medlemmer. Dette gjelder også land som Sverige og Finland, ikke bare Ukraina.

• Urix forklarer: Derfor er ikke Ukraina med i Nato

De nordiske landene er derfor dratt inn i diskusjonen under møtene som har vært den siste uken mellom Russland, USA, Nato og Europa.

Sverige og Finland er ikke medlem av Nato, men har en partnerskapsavtale.

En Kreml-talsmann sa denne uken at hvis Russlands naboland Finland slutter seg til Nato, vil Russland se på det som en form for konfrontasjon.

Det fikk den finske utenriksministeren Pekka Haavisto til å forsikre at Finland ikke har noen planer om å tre inn i Nato nå.

Deretter understreket den svenske forsvarsministeren at heller ikke Sverige akter å ta noen nye skritt mot et fullt Nato-medlemskap.

Uttalelsene ses på som et forsøk på å roe ned situasjonen.

Hele Østersjø-området står også sentralt i de internasjonale diskusjonene. Russland krever at forsvarsalliansen må trekke tilbake styrker og våpen fra medlemsland som sluttet seg til alliansen etter 1997. Rundt Østersjøen vil dette gjelde Estland, Latvia, Litauen og Polen.

Mener det er et signal

Den tidligere diplomaten Kai Eide har lang erfaring med internasjonal sikkerhetspolitikk og krisehåndtering.

– Jeg ser det som et politisk signal, sier Eide til NRK om de ekstra russiske landgangsfartøyene i Østersjøen.

Eide har vært Norges Nato-ambassadør og ambassadør i Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE), der det denne uken har vært høyprofilerte møter med Russland.

– Hvis disse tre fartøyene skal være rettet inn mot noe spesifikt, må det være Kaliningrad, som en forsterkning der. Jeg har ikke noe tro på at dette er fartøy som vil være en trussel mot noen av de andre landene i området.

– Det ville i så fall trappe opp spenningen enormt, sier Eide.

Ikke overraskende det som skjer

Andreas Østhagen er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt.

– For Russland er ikke fronten mot NATO og Vesten bare sørover i Europa. Den er også i Østersjøen og i nordområdene. Så det er en sammenhengende linje her som Russland ønsker å forsvare, om ikke utfordre, sier Østhagen.

Han mener det ikke er overraskende det som skjer

i Østersjøen. Han tror de ekstra landgangsfartøyene kan være en avledningsmanøver.

– Hvis Russland virkelig skal gjøre noe i Ukraina, ønsker de kanskje å avlede oppmerksomheten. Om ikke å eskalere, så i hvert fall trykke på noen punkter i Østersjøen og kanskje i Barentshavet, sier forskeren.

• Les: Frykter full krig mellom Russland og Ukraina: – Det blir bare verre

Han forklarer at Russland de siste årene har ønsket å demonstrere den militære kapasiteten de har bygget opp, spesielt i nord. Forskeren understreker at slike styrkedemonstrasjoner ikke betyr umiddelbar fare for krig.

– Faren er at det kan skje utilsiktede ting. Eller at man får en negativ spiraleffekt, sier Østhagen.

– Det blir fort et sikkerhetsdilemma, hvor Russland satser i nord, i Østersjøen eller Ukraina. Da føler vestlige land at de må bygge opp sine militære styrker, som igjen fører til mer aktivitet fra russisk side. Slik blir man fanget i en spiraleffekt.

Vil tvinge frem forhandlinger?

Kai Eide mener den russiske presidenten Vladimir Putin spiller høyt.

– Når Alexander Grusjko, den russiske forhandlingslederen under NATO-Russland-møtet, visstnok hevder at Russland aldri vil gi etter på sine ultimatum, er det bekymringsfullt.

– Det tyder på at Putin spiller et veldig høyt spill, sier Eide.

• Les: Hva vil Putin egentlig?

– Og det som skjer nå, med videre opptrapping. Det er snakk om at Russland plasserer ut konspiratører inne i Ukraina for å fremprovosere ting, noe som høyner spenningen ytterligere, sier Eide.

– Hvorfor gjør han det? Er det for at han forbereder en invasjon? Eller er det for å tvinge partene inn i forhandlinger, etter å ha vist at russerne er beredt til å gjøre dette «hvis dere ikke hører på hva jeg sier»?

Putin inn i et hjørne

Den erfarne diplomaten med fredsmeglererfaring mener det haster å få til et gjennombrudd, som kan få ned spenningen som nå sprer seg i Europa.

– Jo lengre Putin gjentar det han nå gjør, jo mer maler han seg opp i et hjørne. Hvis han så gir etter, kan han bli seende ut som «en som bakker ut», en som viser seg å være «svak»

Han er bekymret for at det ikke ser ut til å finnes en klar arena hvor partene kan snakke tillitsfullt sammen og forhandle seg frem til løsninger.

– Jeg er mer engstelig for situasjonen i dag enn jeg var for to uker siden, sier Kai Eide.

Følg utviklingen i NRKs Nyhetssenter: