– Kravene fra Russland er ikke realistiske

«Helt urealistiske» og «som å skru klokken 30 år tilbake». Slik karakteriserer utenriksminister Anniken Huitfeldt kravlisten Russland har sendt til Nato og USA.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt sammen med Russlands utenriksmister Sergej Lavrov under Barentsråds-møte i Tromsø i november 2021.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt møtte sin russiske kollega Sergej Lavrov under Barentsråds-møte i Tromsø i november. Huitfeldt sier Norge står sammen med Nato-allierte på Ukrainas side i konflikten med Russland.

Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB

Kravene ble kjent da Russland på fredag la frem utkastet til to nye sikkerhetsavtaler de ønsker å inngå; en med Nato og en med USA.

Dette skjer samtidig som 100.000 russiske soldater står oppmarsjert i grenseområdene mellom Ukraina og Russland.

På listen står blant annet:

  • Nato må stanse sin utvidelse østover. Land som tidligere var del av Sovjetunionen, og som nå ikke er Nato-medlem, skal heller ikke bli det i fremtiden.
  • Nato åpnet for ukrainsk Nato-medlemskap i 2008. Dette må trekkes tilbake.
  • Nato og Russland skal ikke utplassere styrker eller våpen i land hvor de ikke hadde slikt før mai 1997. Det vil bety uttrekning av Nato-styrker fra medlemsland som Polen, Tsjekkia, Latvia, Litauen og Estland.
  • Militære øvelser skal ikke holdes nær grensen mellom Russland og et Nato-land. Dette vil berøre Norge, Estland, Latvia, Litauen og Polen.
  • USA og Russland skal ikke sende marinefartøyer og fly til områder der de kan angripe motparten.
  • Russland og USA skal ikke ha atomvåpen utplassert utenfor eget territorium. Det vil si at USA ikke kan lagre atomvåpen i Tyskland, Belgia, Nederland og Italia som nå.
  • Russland og USA skal ikke utplassere mellomdistanseraketter i områder hvor de kan nå motpartens territorium. Forslaget kan være ment som erstatning for nedrustningsavtalen som partene trakk seg fra i 2019.

Russiske myndigheter hevder at kravene er avgjørende for landets sikkerhet.

Stridsvogner fra Polen, Italia, Canada og USA deltar i en Nato-øvelse på et treningsfelt i Kadaga i Lativa i september i år.

NATO-ØVELSE I LATVIA: Stridsvogner fra Polen, Italia, Canada og USA deltok i september i år på en felles Nato-øvelse i Latvia. Etter at Russland annekterte Krim, har Nato svart med å utplassere soldater og arrangere øvelser i landene nærmest Russland.

Foto: Roman Koksarov / AP

Tiden over for diktering

Flere av kravene har vært fremmet fra russisk hold tidligere og er blitt avvist.

Russland kan ikke diktere hva andre land har rett til å gjøre eller ikke. Den tiden er over, mener man på Nato-hold.

– Kravene er helt urealistiske. Det vil være å skru klokken tilbake til situasjonen før 1997, slår den norske utenriksministeren Anniken Huitfeldt fast.

27. mai 1997 inngikk Nato og Russland den såkalte grunntraktaten. Den gir rammene for samarbeid mellom den vestlige forsvarsalliansen og Russland, inkludert et fast råd for samtaler.

Russland har understreket at de har 1997 som utgangspunkt for sine krav til en nyordning av europeisk sikkerhetsarkitektur. Det vil si at de vil tilbake til tiden før dette, sier Huitfeldt til NRK.

I slutten av april i år holdt russiske styrker en militær øvelse på Krim-halvøya, som Russland annekterte i 2014.

RUSSISK ØVELSE PÅ KRIM: I slutten av april i år holdt russiske styrker en større militær øvelse på Krim-halvøya, som Russland annekterte i 2014.

Foto: AP

Gikk over til «fienden»

I samarbeidsavtalen mellom Nato og Russland er det ingen løfter om at Nato ikke skal ta inn nye medlemmer.

I 1999, to år etter grunntraktaten var underskrevet, valgte Polen, Ungarn og Tsjekkia å gå inn i Nato. Slovakia, Bulgaria og Romania fulgte etter i 2004.

De hadde alle vært medlem av Warszawapakten, den østlige militær- og sikkerhetspolitiske alliansen som var Natos motstykke. Warszawapakten var dominert av Sovjetunionen, som hadde styrker utplassert i medlemslandene. Pakten ble oppløst i kjølvannet av Sovjetunionens fall i 1991.

Eks-sovjetrepublikkene Estland, Latvia og Litauen valgte også å bli medlem av den vestlige forsvarsalliansen i 2004.

Huitfeldt sier det fullt og helt er opp til hvert enkelt land å velge hvilke internasjonale organisasjoner det skal være medlem av.

– Det er ethvert selvstendig lands ansvar å bestemme hvordan utenrikspolitikken skal organiseres. Det er viktig for Norge, det er viktig for de tidligere sovjetrepublikkene. De har valgt det (tilslutning til Nato red.anm.) gjennom demokratiske avgjørelser i sine nasjonalforsamlinger.

Det er det som er grunnlaget for ethvert lands selvstendighet, sier den norske utenriksministeren.

Georgia og Ukraina har i mange år ønsket å gjøre som de tre baltiske landene, men Nato har holdt igjen.

Tre ukrainske soldater går i nærheten av frontlinjen til den pro-russiske utbryterrepublikken Donetsk. Bildet er tatt 7. desember.

NÆR FRONTLINJEN: Tre ukrainske soldater beveger seg i frontlinjen til den pro-russiske utbryterrepublikken Donetsk øst i Ukraina. Bildet er tatt 7. desember.

Foto: Andriy Dubchak / AP

Redd for at hele Ukraina skal tas

Den russiske kravlisten henger trolig sammen med det som skjer på grensen mellom Ukraina og Russland.

Der skal rundt 100.000 soldater nå være stasjonert på den russiske siden. Det er også bygget opp store forsyningslagre.

Ukraina frykter at Russland skal invadere landet i løpet av få uker.

Krim-halvøya ble annektert i 2014, med begrunnelse om at Krim «alltid» har tilhørt Russland. I tillegg kommer de to pro-russiske utbryterrepublikkene Luhansk og Donetsk.

Nå er man redd for at resten av landet skal tas.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg advarer om at Russland vil betale en høy pris hvis landet går til angrep på nabolandet. EU og USA truer med kraftige sanksjoner.

Russland på sin side avviser at de har angrepsplaner.

Satelittbilder av russiske styrker nær grensen mot Ukraina. Bildet er sendt ut 5. desember og skal være tatt 9. november 2021.

BYGGER SEG OPP: Satellittbilder av russiske styrker som bygger seg opp langs grensen mot Ukraina. Bildet skal være tatt 9. november 2021 og ble offentliggjort 5. desember.

Foto: HANDOUT / AFP

Skaper usikker sikkerhetssituasjon

Anniken Huitfeldt gjør det klart at Norge stiller seg på Ukrainas side i konflikten.

Hun mener Russland har ansvaret for spenningen som er oppstått.

Jeg kan ikke se at Ukraina har provosert på noen måte. De har vært opptatt av å få til kontakt og samtaler. De har ikke brukt noen form for maktmidler eller truet med dette mot republikkene i Øst-Ukraina, sier Huitfeldt.

På spørsmål om Vesten har bidratt til å øke spenningen, med advarsler, trusler om straffetiltak og utplassering av styrker i Russlands nærområder, mener Huitfeldt det ikke forsvarer den russiske opptreden ved den ukrainske grensen.

Det er ikke grunnlag for den russiske styrkeoppbyggingen. Det er destabiliserende, og det skaper en sikkerhetssituasjon for Europa som vi ikke har sett på lang tid, sier Huitfeldt.

Belgium NATO Ukraine

ADVARER: Natos generalsekretær Jens Stoltenberg møtte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj 16. desember. Stoltenberg advarte da Russland mot aggressive handlinger overfor Ukraina.

Foto: Olivier Matthys / AP

Russland sitter med nøkkelen

Utenriksministeren mener ansvaret for å løse opp i den spente situasjonen ligger på russisk side.

– Det er Russland som sitter med nøkkelen til en løsning. De må trappe ned gjennom å trekke tilbake militære styrker og delta i samtaler. Når det står 100.000 soldater rett utenfor Ukrainas grenser, oppleves det som en alvorlig trussel, sier Huitfeldt.

Frem til nå har Russland avslått invitasjoner til samtaler i Nato-Russland-rådet.

Samtidig sa russiske representanter på fredag at de er rede til å snakke med USA når som helst.

En talsmann for den amerikanske regjeringen svarte at USA er villig til diskutere listen med de sikkerhetspolitiske kravene. Men vedkommende gjorde det også klart at mange av kravene er fullstendig uakseptable.

Huitfeldt sier målet nå er å få til en dialog. Det pågår drøftelser mellom de allierte, hvor Norge deltar.

– Vi ber Russland trappe ned. Samtidig er vi opptatt av å bevare den lave spenningen i nord, og vi har heldigvis ikke sett noen styrkeoppbygging der, sier Huitfeldt.

Følg utviklingen i NRKs Nyhetssenter:

SISTE NYTT

Siste nytt