– Etter nyttår besvimer jeg nesten når jeg kommer i butikken. Nå må jeg kjøpe helt andre matvarer. Jeg har nesten ikke råd til å kjøpe grønnsaker, sier Olga Taranenko.
I en matbutikk i sentrum av Moskva møter NRK Taranenko, som er på en handlerunde i nærbutikken sin. Hun forteller at prisene på matvarer har steget dramatisk i Russland den siste tiden.
Den middelaldrende kvinnen arbeider i et lite firma som tar oppdrag for russiske TV-selskaper. Men siden pandemien slo til, har det vært lite å gjøre.
Lønna hennes har krympet, og ligger nå på rundt 45.000 rubler, eller litt over 5000 norske kroner, forteller hun. Det blir ikke mange varer som havner i handlekurven.
- Les også:
Sanksjonene rammer økonomien
Taranenko tar seg ikke råd til å kjøpe ørret eller dorado i fiskedisken. Hun ender opp med en liten torskefisk.
Den kjøpte russerne før til kattene sine, nå spiser de den selv fordi den billigst.
Mange russere mener at prisstigningen på matvarer har flere årsaker.
Koronaviruset virker inn, det samme gjør korrupsjonen i landet. Men straffetiltakene som vestlige land har innført mot Russland på grunn av konflikten rundt Ukraina, rammer også økonomien.
– For meg er det et mareritt
Hvis Russland skulle angripe Ukraina militært, vil nye sanksjoner få alvorlige følger, sier kvinnen i Moskva.
– Hvis vi snakker om straffetiltak som USA eller Europa kan komme til å innføre, så er ikke det et pluss for vår økonomi. Arbeidsplasser kan bli kuttet, våre varer vil ikke bli kjøpt. Bedre blir det ikke, det blir bare verre, mener Taranenko.
I en leilighet i en høyblokk like utenfor byen møter vi Tatjana Medinskaja.
Hennes far bor i Ukraina, hun har selv delvis vokst opp i nabolandet. Men hun studerte i Moskva og bor og arbeider i den russiske hovedstaden.
Medinskaja snakker nesten daglig med familie og venner i Ukraina. For henne er konflikten mellom Russland og Ukraina svært traumatisk.
– For meg er det et mareritt, en fullstendig absurd situasjon. Krig mellom hvem? For meg er dette min familie. Det er sørgelig selvsagt. Det er fullstendig håpløst. Det er umulig å påvirke det, det er det verste, sier den unge kvinnen.
Medinskaja mener det er Russland som driver konflikten med Ukraina framover.
Hun hevder at det er den russiske staten ved president Vladimir Putin som har hovedansvaret for det som skjer, og at den russiske lederen har et ønske om å opprette et nytt imperium bestående av Russland og flere naboland.
Men hun håper likevel at forhandlingene som pågår mellom Russland og vesten skal føre til noe positivt.
– Jeg håper at Putin får til noe gjennom forhandlinger, og at det ikke blir krig i Ukraina. Det er det viktigste, understreker Medinskaja.
- Les også:
Mener Putin fremstår som vinneren
Russiske militære styrker satte i går i gang med øvelser i den vestlige delen av landet. Ifølge russiske myndigheter er dette et svar på Natos øvelser i Øst-Europa.
Vestlig etterretning mener at russerne nå har om lag 100.000 soldater og mye våpen i grenseområdet mot Ukraina. Det blir også sagt at styrkeoppbyggingen fortsetter.
President Vladimir Putin har understreket at Nato provoserer Russland ved å komme stadig nærmere.
– Vi er dypt bekymret over økningen av USAs og Natos militære styrker nær de russiske grensene. Det samme gjelder store militærøvelser, også de som ikke er planlagt, sier den russiske presidenten.
Vestlige ledere frykter at Russland kommer til å angripe Ukraina for å hindre at landet blir medlem av Nato, og for å unngå at vestlige baser blir bygd opp i nabolandet.
Russiske kommentatorer sier til NRK at samtalene som nå pågår mellom Russland og Vesten om konflikten i Ukraina, er svært viktige. De mener det er alvorlig at det for øyeblikket er få avtaler som regulerer militær aktivitet i Europa.
– Dette må være et spill med regler. Jeg mener at Putin hittil står fram som vinneren. Han har lagt press på motparten med sitt ultimatum, og ved å kreve at Vesten blir med på forhandlinger, sier forsker Irina Kobrinskaja ved IMEMO til NRK.
- Les også:
Norge sender ikke forsterkninger
Tidligere denne uken ble det klart at Danmark styrker Natos beredskap mot Russland med fire F16-fly og en fregatt. Noe slikt kommer ikke Norge til å gjøre med det første.
– Det har ikke vært vurdert. Norge deltar med en kontingent i Litauen som vi fortsatt vil ha der. Utover det planlegger vi ingen økning i vår deltakelse, sier forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) til NRK.
Samtidig vedgår han at situasjonen både for Ukraina, Europa og Norge er alvorlig nå.
– Det er fremdeles grunn til å være bekymret for at situasjonen vi står i kan føre til omfattende militær bruk i Ukraina. Det er Russland som har ansvaret for å deeskalere. Alliert samhold er avgjørende også for norsk sikkerhet, sier Enoksen.
– Veldig uforutsigbart
Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) sier signalene fra Moskva er langt fra positive etter at russerne dro hjem fra forhandlingsmøtet med Nato i Brussel denne uken.
Hun kaller de ultimative kravene fra russerne for «alvorlig militær språkbruk».
– Situasjonen er veldig uforutsigbar, så det er vanskelig å spå hva som skjer, men vi holder aller muligheter åpne.