Urix forklarer

Derfor er ikke Ukraina med i Nato

– Vi vil hjelpe Ukraina fram mot Nato-medlemskap, sa generalsekretær Jens Stoltenberg mandag. Det er en bratt bakke. Internt i Nato har det lenge vært uenighet om medlemskap er klokt.

Ukrainas visestatsminister Olga Stefanisjyna (t.v.) og Natos generalsekretær Jens Stoltenberg møttes i Brussel mandag.

Ukrainas visestatsminister Olga Stefanisjyna fikk ingen konkrete løfter utover «hjelp» fra Natos generalsekretær Jens Stoltenberg når det gjelder medlemskap. 10. januar, Brussel.

Foto: YVES HERMAN / Reuters

Stoltenbergs uttalelse mandag kom etter et møte med Ukrainas visestatsminister, Olga Stefanisjyna. Men han sier ingenting om veien videre.

På Natos toppmøte i Bucuresti i 2008 var spørsmålet om medlemskap for de tidligere sovjetrepublikkene Ukraina og Georgia sentralt.

– Vi ble i dag enige om at disse landene vil bli medlemmer av Nato, stod det i slutterklæringen.

Vedtaket var et kompromiss. USAs president George W. Bush ønsket å gå lenger. Han ville gi de tidligere sovjetrepublikkene Ukraina og Georgia et veikart fram til medlemskap, såkalt MAP. Tyskland og Frankrike var i spissen for motstanderne.

Det ble ikke noe veikart, eller Handlingsplan for medlemskap (MAP). I stedet ble det bare støtte til prinsippet om at Ukraina kunne søke igjen om å få til en slik handlingsplan.

Nær 14 år senere har Nato i praksis aldri åpnet for en ny søknad.

Russlands president, Vladimir Putin, kommenterer Natos løfte om medlemskap for Ukraina og Georgia på møtet i Bucuresti, 4. april 2008.

Russlands president, Vladimir Putin, uttrykker misnøye med Natos løfte om medlemskap for Ukraina og Georgia på møtet i Bucuresti, 4. april 2008. Fra en pressekonferanse samme dagen.

Foto: Mikhail Metzel / AP

Det er flere grunner til at Ukraina ikke er blitt med i Nato. Her er fire av dem.

1: Nato-medlemskap splittet folket

I 2002 søkte de tidligere sovjetrepublikkene i Baltikum om Nato-medlemskap. To år senere var Estland, Latvia og Litauen medlemmer.

I Ukraina var det lenge stor skepsis til Nato-medlemskap. En meningsmåling utført av Interfax Ukraina i begynnelsen av 2002 viste at over halvparten av de spurte ønsket en folkeavstemning om medlemskap. Halvparten var også negative til medlemskap.

Men en mer begrenset handlingsplan ble likevel vedtatt i 2002.

I forkant av Nato-møtet i Bucuresti i mars 2008 hadde både statsministeren, presidenten og parlamentsformannen undertegnet en søknad om å starte den mer formelle prosessen mot medlemskap. De fikk altså nei.

Ukrainas statsminister Julia Tymosjenko (t.h.) sammen med USAs president George W. Bush like før Nato-møtet i Bucuresti i 2008.

USAs president George W. Bush (til venstre) lovet Ukrainas statsminister Julia Timosjenko (t.h.) full støtte til søknaden om Nato-medlemskap. De to møttes i Kiev like før toppmøtet i april 2008.

Foto: Gleb Garanich / AP

Så sent som i september 2009 var det liten entusiasme for Nato i befolkningen.

Ifølge anerkjente Pew Research Center i USA var det bare 28 prosent av ukrainerne som ønsket at landet skulle slutte seg til Nato. 51 prosent var imot medlemskap.

Det store skiftet i folkemeningen kom med annekteringen av Krim og den russiske støtten til opprørerne i Øst-Ukraina i 2014.

I 2019 vedtok nasjonalforsamlingen, Rada, at medlemskap i Nato og EU er grunnlovsfestede, strategiske mål for Ukraina.

En meningsmåling foretatt av Kyiv International Institute of Sociology i desember 2021 viser at 59 prosent av de spurte støtter Nato-medlemskap. 28 prosent er mot medlemskap.

2: Uenighet innad i Nato

Blant medlemslandene i Nato har synet på ukrainsk Nato-medlemskap lenge vært delte.

Den norske diplomaten Kim Traavik var Nato-ambassadør i 2008. Han forteller at diskusjonene om ukrainsk medlemskap startet i Natos faste råd lenge før toppmøtet i april 2008.

Kim Traavik var Norges ambassadør til Nato i 2008.

Kim Traavik var Norges ambassadør ved Nato-hovedkvarteret i Brussel i 2008. Her et bilde fra 12.10.2016.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Det var særlig de baltiske landene og USA som ivret for at Ukraina skulle få tilbud om Handlingsplan for medlemskap (MAP).

Under toppmøtet i Bucuresti låste det seg helt. Særlig tyskerne var veldig skeptiske, fulgt av franskmennene. De var opptatt av at ukrainsk medlemskap kunne skape problemer i forholdet til Russland.

– Norge stod vesentlig nærmere tyskerne enn USA, sier Traavik.

Han forteller at det ble en pause i møtet, slik at stat- og regjeringssjefer kunne forhandle seg fram til et kompromiss.

Resultatet ble vedtaket om at «Ukraina og Georgia skal bli medlemmer», men det sa ingenting om når og på hvilke betingelser.

– Det var enda mer problematisk enn MAP ville vært, fordi det ikke ble tatt noen forbehold. Men forslaget ble vedtatt, kanskje litt av utmattelse, og litt fordi man ikke ville framstå som splittet, sier Traavik.

USAs president George W. Bust (t.v.), Tysklands forbundskansler Angela Merkel (t.h.) og Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen (midten) i intens diskusjon under Natos toppmøte i Bucuresti.

USAs president George W. Bush (til venstre), Tysklands forbundskansler Angela Merkel (t.h.) og Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen (midten) i intens diskusjon under Natos toppmøte i Bucuresti, 3. april 2008.

Foto: KEVIN LAMARQUE / Reuters

Uenigheten innad i Nato er der fortsatt, selv om prinsippet om fritt valg av alliansetilknytning står klippefast.

3: Engstelse for konfrontasjon

Selv blant de varmeste forsvarerne av Ukrainas rett til å søke Nato-medlemskap, er det engstelse for forpliktelsene som ville følge med.

I prinsippet gjelder ikke artikkel 5 i Atlanterhavspakten for land som ikke er fullt medlem. Artikkel 5 sier at et væpnet angrep mot et av medlemmene «skal betraktes som et angrep mot dem alle».

Men hva ville skje hvis Ukraina fikk en Handlingsplan for medlemskap (MAP) og så ble utsatt for et russiske angrep?

USAs president Joe Biden sa i desember at det ikke er aktuelt å sende amerikanske soldater til Ukraina i tilfelle en russiske invasjon.

Russiske og hviterussiske styrker øver sammen i september 2021.

Russiske og hviterussiske styrker øver sammen i Nizjnij Novgorod, 11. september 2021. Russland er militært sett fullstendig overlegen Ukraina.

Foto: Vadim Savitskiy / AP

Vil USA og Nato ta risikoen på å måtte velge om de skal svare militært på et russisk angrep, dersom Ukraina og Nato innleder prosessen mot medlemskap?

I tillegg kommer spørsmålet om alliansens holdning til Krim-halvøya og den russiske okkupasjonsmakten der.

4: Kontroll over eget territorium

Det står ikke noe om at et land må kontrollere eget territorium i Atlanterhavspakten, som er Natos «grunnlov».

Men det står i «Studien om Nato-utvidelse», som ble vedtatt av Nato i september 1995. Dokumentet inneholder prinsippene som skulle gjelde for invitasjon av nye medlemsland.

– Stater som har etniske konflikter eller ytre konflikter om territorium, (...), eller interne jurisdiksjonskonflikter, må løse disse konfliktene med fredelige midler (...). Løsning av slike konflikter vil være en faktor når det gjelder å avgjøre om en stat skal inviteres til å slutte seg til Alliansen.

Det fantes ingen væpnet konflikt mellom Ukraina og Russland på den tiden. Det fantes russiske soldater i Svartehavsflåten på Krim. Men i 1997 ble det inngått en avtale om å dele flåten, inkludert en fornybar leiekontrakt for russerne.

En russisk krysser på vei inn til marinebasen i Sevastopol på Krim. Krim ble annektert av Russland i 2014.

En russisk krysser på vei inn til marinebasen i Sevastopol på Krim. Krim ble annektert av Russland i 2014.

Foto: ALEXEY PAVLISHAK / Reuters

Det endret seg i 2014. Ukraina kontrollerer verken Krim eller regionene Donetsk og Luhansk i Øst-Ukraina.

Russiske styrker står klare på tre sider av Ukraina, i nord, øst og på Krim i sør. Den russiske Svartehavsflåten er langt sterkere enn den ukrainske marinen.

Hjelp, ikke medlemskap foreløpig

Inntil videre er det ingenting som tyder på at Ukraina blir med i Nato det nærmeste tiåret.

Men Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har lovet «utstyr», og «hjelp med kommando og kontroll, cyberforsvar og mange andre typer støtte til Ukrainas væpnede styrker».

USA gir mest, blant annet etterretningsdata og Javelin-raketter. De kan eventuelt brukes mot russiske stridsvogner.

Russisk stridsvogn øver nær den russiske grensen mot Ukraina.

Russiske stridsvogner på øvingsfeltet i Kadamovskij i Rostov-regionen nær Ukraina 12. januar. Det er mot slike stridsvogner de amerikanske Javelin-rakettene eventuelt kan brukes.

Foto: AP

I ettermiddag bekrefter Russlands utenriksminister, Sergej Lavrov, at de vil fortsette samtalene med USA og Nato om kort- og mellomdistanseraketter.

Så lenge slike samtaler pågår, blir det trolig ikke bruk for Javelin-rakettene.

SISTE NYTT

Siste nytt