Hva vil Putin egentlig?

Det er stor usikkerhet blant uavhengige kommentatorer i mange land når det gjelder president Vladimir Putins mål.

Det holder ikke bare å vise til utkastet til avtale om sikkerhetsgarantier som ble overlevert til den amerikanske utsendingen Karen Donfried i desember.

En slik avtale ville innebære at Nato lover å aldri utvide seg videre østover og å trekke ut de soldatene og det militære utstyret som er utplassert i de «nye» Nato-landene i øst.

Både USA og Nato har gjort det klart at en slik avtale er uaktuell.

Innholdet i dagens samtaler i Genève mellom viseutenriksministrene i Russland og USA kan tyde på at Putins forslag er mer et forhandlingsutspill enn et ultimatum.

Tøff tale

– De har presset oss til en grense vi ikke kan krysse. De har drevet det så langt at vi simpelthen må fortelle dem «Stopp!», sa president Vladimir Putin i et intervju på russisk fjernsyn andre juledag.

Han gir inntrykk av at landet er utsatt for en nærmest eksistensiell trussel som må stanses.

Utenriksminister Sergej Lavrov har uttrykt at det ikke kommer på tale å forhandle i all evighet, slik det skjedde under den kalde krigen.

I går og i dag møtte viseutenriksminister Sergej Rjabkov sin amerikanske kollega, Wendy Sherman, til forhandlinger her i Genève.

–Vi vil naturligvis ikke gi noen konsesjoner under press, hadde Rjabkov sagt på forhånd.

Etter møtet i dag sa han at det «ikke ble gjort noen framskritt» når det gjelder de russiske kravene. De står fast.

Det finnes flere tolkninger av de russiske utspillene nå.

1: Russland vil annektere Øst-Ukraina

Mange, i og utenfor Ukraina, mener at Russland på sikt egentlig ønsker å annektere Donetsk- og Luhansk-regionen Øst-Ukraina.

Under overskriften «Vladimir Putins sakte-film-annektering av Øst-Ukraina fortsetter» publiserte Atlantic Council i november en artikkel for at annektering er det langsiktige målet.

Forfatteren viser også til at Putins daværende stabssjef, Dmitrij Kozak, i fjor vår uttalte at det russiske forsvaret vil bli «tvunget til å komme for å forsvare» russiske borgere i Øst-Ukraina.

Flere hundre tusen russere i Donetsk og Luhansk har nemlig fått russiske pass i tillegg til sine ukrainske.

I dette perspektivet vil et «nei» fra USA og Nato til kravet om sikkerhetsgarantier kunne bli brukt som et påskudd for å gå inn med større, russiske styrker.

Men det er ikke sannsynlig på kort sikt.

Viseutenriksminister Sergej Rjabkov sa under dagens møter at Russland «ikke har noen planer «om å invadere Ukraina.

2: Putin kommer til å nøye seg med mindre

USAs viseutenriksminister Wendy Sherman bekreftet etter dagens møte at de hadde diskutert «en gjenoppliving» av INF-avtalen om kjernefysiske, landbaserte mellomdistanseraketter.

De har en rekkevidde mellom 500 og 5500 kilometer.

I 1987 ble USAs president Ronald Reagan og Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov enige om å ødelegge alle slike raketter.

Men i 2019 trakk USA seg fra avtalen, med henvisning til at den ikke ble overholdt av Russland.

Sherman bekreftet også at USA hadde lagt forslag om å diskutere gjensidig begrensning av militærøvelser på bordet. Men under en presseorientering på telefon ville hun ikke gå i detalj, og hun presiserte at det ikke hadde vært «forhandlinger».

Det kan for eksempel gjelde hvor nær den andres luftrom strategiske bombefly kan fly. Det kan også gjelde øvelser til lands og til havs.

Seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), Julie Wilhelmsen, tror det er dette Putin håper på.

– Det kan oppstå farlige situasjoner. Fly og militære fartøy kommer for nær hverandre og øker spenningen. Det er ikke i noens interesse, sier Wilhelmsen.

Hun tror samtidig at ikke alle Nato-medlemmer ønsker slike begrensninger. Det er ikke alle parter i Nato som er interessert i slike begrensninger

– En del mener at det å projisere makt nær opptil Russlands grense er nødvendig for å avskrekke.

En avtale om begrensninger i omfang og plassering av militære øvelser vil potensielt også kunne ha konsekvenser for Norge.

3: Ingen avtaler, men fortsatt dialog

– Sannsynlighet for krig har falt til null.

Det uttalte direktør Dmitrij Trenin i et langt intervju i fontanka.ru 6. januar.

Han mener at så lenge det pågår forhandlinger mellom USA og Russland om sikkerhet i Europa, vil Putin ikke gå til nye angrep på Øst-Ukraina.

Trenin viser også til at Putin har innrømmet at han selv har bidratt til å skape den krisestemningen som har brakt amerikanerne til forhandlingsbordet.

I et møte med tjenestemenn i det russiske utenriksdepartementet 18. november skal Putin ha uttalt at «det er nyttig å holde vestlige motstandere i spenning».

President Joe Biden har erklært Kina som USAs hovedkonkurrent og har vist lite interesse for Russland.

Nå er Russland på Bidens radar igjen. For første gang siden 2019 skal Nato-Russland rådet møtes denne uka.

Spørsmålet er hvor lenge dialog uten konkrete resultater er tilstrekkelig for den russiske presidenten.

4: Ingen annektering, men militære markeringer

Resultatløse, uendelige samtaler kan også føre til at Russland gjennomfører «militærtekniske» aksjoner.

Det var nettopp det viseutenriksminister Rjabkov trakk fram som sannsynlig svar etter dagens møter, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Nøyaktig hva det innebærer, er ikke klart.

Men direktør Dmitrij Trenin fra Carnegie-Moskva trekker fram dette som et lavterskel alternativ til større militære operasjoner.

Som eksempel nevner Trenin mulige øvelser i områder som er sensitive for USA, utplassering av russiske militært utstyr eller soldater på steder hvor Russland ikke har hatt slikt tidligere og tettere samarbeid med Kina.

Ukrainerne er bekymret

Bare det at USA har gått med på å forhandle med Russland, bekymrer ukrainerne.

– Aggressoren er ikke i en posisjon hvor de kan legge krav å bordet før russiske stridsvogner er borte fra den ukrainske grensen, sa visestatsminister Olga Stefanisjyna i dag.

Hun holdt en pressekonferanse sammen med Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.

– Vi vil hjelpe Ukraina fram mot et Nato-medlemskap, forsikret Stoltenberg.

Møtet og den felles pressekonferansen fungerer som en påminnelse om at USA ikke må finne på å hestehandle med russerne på bekostning av dem det gjelder.

Det var det som skjedde da USA forhandlet med Taliban, ifølge den daværende presidenten i Afghanistan.

USA må uansett involvere de andre medlemslandene i Nato hvis det kommer til forhandlinger om kjernefysiske raketter og militærøvelser.

Det vil også bli komplisert og ta tid.

• Les også: Russland foran forhandlinger med USA : – Vil ikke gi noen innrømmelser
• Les mer: Hastemøte i Nato: – Risikoen for konflikt er reell