Hopp til innhold

Palestinas nye ambassadør: – Intet menneske kan akseptere det

Sterke videoer som viser brente og ødelagte kropper i Rafah deles i sosiale medier. Palestinas nye ambassadør etterspør sanksjoner mot Israel.

Denne videoen skal være fra angrepet natt til mandag 27. mai.

Tirsdag kom meldingen om at 21 palestinere er drept i et nytt angrep mot en teltleir for internt fordrevne vest i Rafah.

I en uttalelse tirsdag kveld, benekter det israelske forsvaret IDF at de står bak noe angrep mot et humanitært område der internt fordrevne befinner seg.

Les også Minst 45 drepte i angrep mot teltleir i Rafah

Brann etter et israelsk angrep på et område som er utpekt for fordrevne palestinere, i Rafah 26. mai 2024

– IDF angrep ikke det humanitære området i Al-Mawasi, sier de i en uttalelse, ifølge AFP.

Dødsfallene tirsdag kom etter mandagens rapporter om at minst 45 mennesker ble drept og 65 såret i et israelsk luftangrep mot en teltleir i Rafah.

Siden har antallet skadede, rapportert av de Hamas-kontrollerte palestinske helsemyndighetene, steget til over 200.

Kalles «tragisk ulykke»

Israels statsminister Benjamin Netanyahu sa mandag at tapet av sivile liv i Rafah var en «tragisk ulykke».

Det israelske militæret, IDF, hevder de utførte et presisjonsangep rettet mot Hamas-mål, og sier de etterforsker brannårsaken.

Gazastripa er nesten heilt lukka. All flukt må skje innanfor dei strengt vakta grensene.

Flykte sørover. 13. oktober fekk éin million menneske beskjed om å forlate Nord-Gaza. Israel førebudde ein bakkeinvasjon av Gaza by.

Fleire hundre tusen flykta til byane i sør. Omtrent over natta meir enn dobla folketalet i byen Khan Younis seg.

Men snart får dei nye ordre om å flykte endå lenger sør. Khan Younis, som Israel kalla ei «trygg sone» i oktober, er blitt ein «farleg kampsone».

Samstundes blei palestinarar i nord isolerte. I mars stod den israelske Netzarim-korridoren klar, og deler Gaza i to. Det israelske forsvaret har bygd passasjen til militær bruk.

I mai fekk rundt 300.000 menneske i nord, beskjed om å flykte mot kysten i vest. Samstundes fekk nær éin million menneske i Rafah i sør, ordre fra IDF om å reise til al-Mawasi eller tilbake til Khan Younis.

Kartdata fra OpenStreetMap

– 45 mennesker på en kveld, for det meste kvinner og barn, ble massakrert og brent. Intet menneske kan akseptere det, sier Marie Antoinette Sedin til NRK.

Hun er helt fersk palestinsk ambassadør i Norge. Tirsdag trådte Norges anerkjennelse av Palestina som egen stat i kraft offisielt.

Ber om sanksjoner

Sedin ønsker at Norge og det øvrige internasjonale samfunnet innfører sanksjoner mot Israel.

Mennesker drept siden 7. oktober 2023

Gaza
39.175
Siste uke:
256
Israel
1487
Sist oppdatert: 27.7.24

Kilder: Hamas-kontrollerte helsemyndigheter i Gaza / FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) / Israelske myndigheter

Forbehold: Tall fra Hamas-kontrollerte helsemyndigheter i Gaza skiller ikke mellom sivile og stridende, og kan periodevis være forsinket. Tallene fra israelske myndigheter viser at rundt 1200 sivile og soldater ble drept i forbindelse med Hamas-angrepet på Israel 7. oktober 2023. 287 israelske soldater har blitt drept siden 27. oktober 2023. Ingen av tallene er bekreftet av uavhengige kilder. De palestinske tallene oppdateres daglig. Tall fra Israel oppdateres minst to ganger i uken.

– Vi kunne forstå tidligere at å sanksjonere Israel ikke var en god måte å forholde seg til konflikten på. Men nå, etter alt som har skjedd, all blodsutgytelsene, de kriminelle handlingene og ødeleggelsene, så er det eneste måte. Israel må stilles til rette, sier ambassadøren.

Marie Antoinette Sedin

Palestinas nye ambassadør til Norge, Marie Antoinette Sedin, vil at Norge skal sanksjonere Israel.

Foto: Vegard Lien / NRK

Hun er glad for at det norske Oljefondet har ryddet opp, men ber om at alle som har økonomiske interesser på Vestbredden må få beskjed om å trekke seg ut.

Vitne: – De var blitt til skjelett og kull

Vitner NRK har snakket med beskriver flammehavet ved teltleiren i Rafah natt til mandag.

Hasib Al-Sultan satt hjemme i trygghet da han plutselig hørte flere smell.

– Da vi kom hit, så vi flammene. Brennende barn og kvinner ble forkullet, har han fortalt.

Les også Så brennende barn og kvinner bli forkullet etter Israels angrep

Hasib Al-Sultan i Rafah.

Al-Sultan og andre jobbet i tre timer med å slukke flammene.

– Men de var blitt til skjelett og kull. De var barn, små barn. Det var bare skjeletter igjen av kvinnene, sa han mandag.

Flere vitner forteller at de så barn, kvinner og eldre blant likene.

Sterke videoer

En voldsom video er blant dem som har vært mye delt i sosiale medier etter brannen i leiren nord for Rafah natt til mandag. Den viser en mann holde opp det som ser ut som et lite barn uten hode. Bak ham pågår en brann.

Videoen som deles har vannmerket til fotograf Yousef Hamada, som publiserte videoen på sin Instagramprofil og har publisert flere videoer fra brannen.

NRK forklarer

Hva er NRKs retningslinjer for bruk av sterke bilder?

Hva er NRKs retningslinjer for bruk av sterke bilder?

Krig og presseetikk

NRK skal dokumentere krigens gang og grusomhetene som rammer sivilbefolkningen. Vi bruker store ressurser på å dekke krigen i Gaza, både ute i felt og her hjemme. Samtidig skal vi ivareta presseetikken. Vi gjør egne vurderinger av alle bilder og videoer som kommer inn. Derfor vil publikum noen ganger se andre bilder i NRKs flater enn i sosiale medier.

Hva er NRKs retningslinjer for bruk av sterke bilder?

Sterke bilder

Vi er som hovedregel varsomme med å vise svært sterke, detaljrike bilder. Samtidig er det vår oppgave å dokumentere realitetene på bakken slik de er. For å kunne gjengi et riktig bilde av krigens konsekvenser, gjør vi i noen situasjoner unntak fra hovedregelen. Det kan være situasjoner der bildene har stor dokumentasjonsverdi, der de viser en hendelse som påvirker krigens gang eller når vi har nok informasjon om omstendighetene til å fortelle en fullstendig historie.

Hva er NRKs retningslinjer for bruk av sterke bilder?

Grundig sjekk

Vi sjekker alle bilder og videoer så grundig som mulig for å forsikre oss om at innholdet er ekte. Det er mange bilder i sosiale medier som ikke kommer fra hendelsen avsenderen hevder de dokumenterer, enten ved en feil eller bevisst manipulering. Disse bildene vil vi gjøre alt vi kan for å unngå å formidle.

Hva er NRKs retningslinjer for bruk av sterke bilder?

Våre retningslinjer

Når vi er trygge på at bildene er ekte, gjelder disse reglene:

  • Når vi bruker sterke bilder, må vi kunne fortelle en historie som gir forståelse av det eller dem bildene viser. Vi skal ikke bruke sterke bilder som illustrasjon uten kontekst.
  • Som hovedregel viser vi ikke døde og gjenkjennbare mennesker. Vi er varsomme med spesielt sterke og detaljrike bilder, men kan gjøre unntak etter en redaktørvurdering. Noen ganger sladder vi enkelte detaljer i bildene.
Hva er NRKs retningslinjer for bruk av sterke bilder?

Våre retningslinjer

  • Vi er varsomme med å bruke bilder av mennesker i sårbare eller nedverdigende situasjoner.
  • Vi tar særlig hensyn når bildene viser barn. Samtidig skal vi også dokumentere lidelsene som barn blir utsatt for.
  • Vi er varsomme med bruk av sterke bilder der publikum ikke har mulighet til å forberede seg på det de vil få se, f.eks. på forsiden til nrk.no.

NRK har undersøkt hvorvidt videoen er ekte. Vi har sammenlignet detaljer på videoen, som brennende biler og skilt, med detaljer på bilder tatt av internasjonale medier på stedet.

Det viser at videoen er tatt opp på stedet og i tidsrommet angrepet fant sted søndag kveld. NRK kjenner ikke identiteten til noen i videoen.

Les også Ida tar imot nyfødde medan bombene haglar i Rafah

Ida McFadzean holder en nyfødt baby på feltsykehuset i Rafah.

Faktisk Verifiserbar kan ikke med sikkerhet slå fast at den er ekte, men har ikke funnet tegn til manipulasjon.

Faktisk gjenkjenner blant annet porten til Kuwait flyktningleir, samt to biler, som de gjenkjenner fra bilder og videoer tatt under og etter brannen. De har gjort omvendte bildesøk og ikke fått treff på videoer før 26.05.

Barn mer sårbare enn voksne

NRK har også snakket med lege ved Haukeland sykehus, Hanne Edøy Lossius. Hun har doktorgrad i krigsrelaterte skader i Gaza og har vært på Gazastripen 15 ganger.

Hanne Edøy Lossius er lege ved Haukeland sykehus. Hun har doktorgrad i krigsrelaterte skader i Gaza og kaller seg også solidaritetsarbeider og aktivist.

Hanne Edøy Lossius er lege ved Haukeland sykehus. Hun har doktorgrad i krigsrelaterte skader i Gaza og kaller seg også solidaritetsarbeider og aktivist.

Foto: Pressebilde / Privat

Hun har gitt ut bok om flyktninger i Gaza og Hellas med Marthe Valle, og kaller seg solidaritetsarbeider og aktivist på Instagram.

Lossius sier at barn er mer sårbare og dør raskere enn voksne i krig.

Det er anatomiske og fysiologiske forskjeller på barn og voksne. Organer som hjerte, lunger, store kar og bukorganer er dårligere beskyttet hos barn enn hos voksne, sier Lossius og fortsetter:

Barn har mykere skjelett enn voksne. Et prosjektil, for eksempel, kan stoppe i ribbeina til en voksen, men hos barn kan prosjektilet gå videre inn i kroppen.

Ekstra utsatt på grunn av sult

Legen forteller også at helsepersonell har mindre tid på seg når et barn blør, fordi de har mindre blod i kroppen. De forblør raskere.

Hun mener barna i Gaza er ekstremt utsatte, også på grunn av sult og underernæring.

Les også Sult i Gaza: – En hel generasjon kan gå tapt

Baby blir utredet for underernæring i Gaza

Uten nok mat og drikke mangler de byggesteiner i kroppen. Om et barn for eksempel mangler proteiner, så mangler barnet ofte også røde blodceller.

Det gjør at ungene i Gaza nå er enda dårligere rustet for å tåle blødninger. Barna mangler i tillegg alt av menneskelig sikkerhet, og mange av dem har mistet foreldrene sine, legger Lossius til.

SISTE NYTT

Siste nytt