Utenriksminister Ine Eriksen Søreide og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har i dag diskutert tilbaketrekking fra Afghanistan i et ekstraordinært Nato-møte.
Eriksen Søreide sier at Norge helt siden februar i fjor har vært forberedt på at 1. mai var fristen for å trekke seg ut.
Men USA i samråd med de andre Nato-landene ble fristen utsatt i håp om at Taliban og regjeringen i Kabul skulle bli enige om våpenhvile og fredsavtale.
Det har ikke skjedd. Likevel trekker Nato-landene seg nå ut, tilsynelatende uten noen garantier om motytelser fra Taliban.
– Det er ingen som må tro at dette blir enkelt. Det er krevende, og vi står vel egentlig i valget mellom mer eller mindre dårlige løsninger, sier utenriksministeren.
Fortsetter å jobbe
– Foreløpig skal styrkene fortsette med de gjøremålene de har, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
Norge har i dag rundt 95 personer stasjonert i Afghanistans hovedstad Kabul, ifølge regjeringens hjemmesider.
De fleste deltar i opplæringen av afghansk spesialpoliti, mens resten er sanitetspersonell knyttet til et militærsykehus i Kabul.
Eriksen Søreide sier også at Norge kommer til å fortsette å gi bistand til Afghanistan. Hun trekker særlig fram arbeidet med å styrke jenters og kvinners situasjon.
- Les mer:
Nådde ikke alle målene
Norge deltok med militære styrker i Afghanistan fra 2001 til 2012. Over 9000 nordmenn tjenestegjorde der, og 10 norske soldater mistet livet.
– Norge nådde bare ett av tre mål for innsatsen i Afghanistan, nemlig å være en god alliert for USA.
Målet om å bygge en stabil, demokratisk stat ble ikke nådd. Forsøket på å hindre at Afghanistan igjen ble et arnested for internasjonal terror ble bare delvis nådd.
Det var hovedkonklusjonen i evalueringsrapporten fra ekspertutvalget som regjeringen ba vurdere den norske innsatsen.
Utvalget var ledet av tidligere forsvars- og utenriksminister Bjørn Tore Godal. Rapporten ble lagt fram i 2016.
- Les mer:
Holdningen fra skiftende regjeringer, også de som ble ledet av Jens Stoltenberg, har hele tiden vært «vi gikk inn sammen, og vi vil trekke oss ut sammen» med USA og de andre landene i Nato.
Det er det som nå skjer.
Rundt 157.000 afghanere er drept i krigen siden 2001. Av dem var over 43.000 sivile, ifølge tall samlet inn av Brown University i USA.
Biden: – På tide å avslutte USAs lengste krig
USAs president Joe Biden forklarte i en tale i kveld hvorfor det er på tide å trekke seg ut av Afghanistan innen 11. september.
– Vi gikk til krig med klare mål. Vi har nådd målene. Osama bin Laden er død, Al Qaida er slått tilbake, sa Biden.
– Mange av dem som tjenestegjør var ikke født da krigen startet. Den var ikke ment å skulle vare i flere generasjoner, la han til.
Han sa også at amerikanske soldater ikke kan brukes til å skille stridende parter i andre land. USA kan ikke vente på «ideelle betingelser» for tilbaketrekking.
– Til hvilken pris, spurte presidenten retorisk.
Det er et sted mellom 2500 og 3500 amerikanske soldater i Afghanistan, i tillegg til rundt 7000 soldater fra andre land, de fleste fra Nato.
Advarer Taliban
– Taliban skal vite at hvis de angriper oss mens vi trekker oss ut, vil vii beskytte våre soldater og allierte med alle midler vi har tilgjengelig, sa Biden.
Han sa også at USA kommer til å følge nøye med på at Taliban holder løftet fra avtalen med USA i 2020 om ikke å tillate terrorister å operere fra afghansk territorium.
Taliban trekker seg fra fredsdrøftinger
En talsmann for Taliban tvitret i går at de «ikke vil delta i noen konferanser som skal treffe beslutninger om Afghanistan» før alle utenlandske styrker er trukket helt ut.
Meldingen kom like etter at The Washington Post meldte at president Biden vil fullføre tilbaketrekkingen innen 11. september.
Men etter det NRK har grunn til å tro, diskuteres dette med deltakelse fortsatt i ledelsen i Taliban.
I avtalen USA inngikk med Taliban i fjor lovet amerikanerne at internasjonale styrker skulle være ute innen 1. mai.
Tyrkia skal etter planen være vertskap for en fredskonferanse om Afghanistan fra 24. april til 4. mai. Opprinnelig var planen å starte konferansen førstkommende fredag.
Uten deltakelse fra Taliban forsvinner hovedpoenget med konferansen, nemlig å komme nærmere enighet mellom den afghanske regjeringen og Taliban.
President Ghani sliter
Presidenten sliter også med å samle troppene rundt en felles plan for fred på regjeringssiden.
Det ble ikke enklere av at USA la fram et detaljert utkast til fredsplan som impliserte at Ghani måtte gå av til fordel for en nasjonal samlingsregjering. Mange i det politiske miljøet i Kabul støttet den delen av USAs forslag.
Nå har presidenten gått med på å ikke delta i et «raskt» nyvalg på president og opprettelse av en «fredsregjering».
Men Ghani vil ha en avtale om våpenhvile med Taliban før det holdes nyvalg.
Taliban ønsker på sin side garantier om at de ikke blir skjøvet ut av regjeringen og andre styrende organer som følge av frie valg.
Russland kritisk til tilbaketrekking
Det russiske utenriksdepartementet er kritisk til at USA og Nato trekker seg ut fra Afghanistan nå.
– Den væpnede konflikten kan bli trappet opp, som igjen kan undergrave forsøkene på å få i gang direkte forhandlingene mellom afghanere, heter det i en uttalelse i ettermiddag.
Russiske styrker okkuperte Afghanistan fra 1979 til 1989.
Etter tilbaketrekkingen fulgte en svært blodig borgerkrig. Mange frykter at det samme vil skje nå.
- Les mer:
- Les også: