Afghanistan: Fredsdiplomati på høygir

Ifølge avtalen som USA og Taliban inngikk i februar i fjor, skal alle utenlandske soldater være ute av Afghanistan 1. mai.

Men en av betingelsene var at Taliban forhandler videre med den afghanske regjeringen «i god tro».

Det har knapt skjedd. Det har vært en del møter mellom regjeringssiden og Taliban i Qatars hovedstad Doha fra september til nå. Men mye tyder på at Taliban bare forsøker å hale ut tiden.

Heller ikke president Ashraf Ghani har lagt bredsiden til. Han vet at amerikanerne ser for seg en løsning der han går av til fordel for en midlertidig samlingsregjering.

Verken USA eller Nato har bestemt seg for om de trekker soldatene ut uansett, også dersom det ikke blir enighet om noen fredsavtale.

USA peker på Tyrkia

USAs utenriksminister Antony Blinken gir tydelig uttrykk for utålmodighet i et brev til president Ghani. Innholdet ble kjent i media 7. mars.

Blinken ber Ghani vise lederskap. Men selv peker han ut retningen ved å foreslå et FN-ledet møte i Tyrkia for å sluttføre en fredsavtale.

Parallelt foreslår han møter med utsendinger fra USA, Kina, Russland, Pakistan, Iran og India. Med andre ord, alle regionale stormakter med interesser i Afghanistan, pluss USA.

Blinken gjør det også klart at USA seriøst vurderer å trekke seg ut som planlagt.

Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavusoglu sa sist fredag at landet har vært i«involvert i fredsprosessen fra begynnelsen av». Det har nok vært til og fra. Men nå ser landets ledelse en mulighet til å spille en rolle igjen.

Blinken foreslår også 90 dagers nedtrapping i voldshandlingene.

Taliban tar ikke pause

Taliban har latt være å angripe NATO-soldater etter avtalen med USA i fjor.

Men afghanske sikkerhetsstyrker og sivile rammes av deres angrep.

NATO-hovedkvarteret i Kabul sier i sin rapport om fjerde kvartal i fjor at det særlig er magnetiske bomber festet til biler som har økt.

Ifølge FN ble 3035 sivile drept i fjor. Angrepene på sivile økte i siste kvartal, parallelt med fredsforhandlingene.

Ifølge den siste åpne rapporten fra USAs generalinspektør for afghansk gjenoppbygging (SIGAR) kontrollerte Taliban helt eller delvis 44 prosent av landet. Det var i april 2018.

Nå kontrollerer de helt eller delvis vel 64 prosent, ifølge Long War Journal.

Et forslag ingen vil like

Det afghanske mediehuset Tolo News har lagt ut det amerikanske utkastet til en fredsavtale på sin nettside. Utkastet er presentert for begge parter i konflikten.

Det er et omfattende utkast, og det inneholder vanskelige punkter for begge parter. De viktigste er:

• En midlertidig «fredsregjering» skal lede landet inntil det kan holdes nye, frie valg. I denne regjeringen skal begge parter var likt representert, men øverst vil det være en president. «Fredsregjeringen» er et resultat av forhandlinger, mens senere presidenter vil bli valgt av folket. Utfordring: President Ghani vil ikke gå av, og Taliban ønsker ikke demokratiske valg som modell for Afghanistan. Slike valg vil de trolig tape.
• Alle soldater vil bli underlagt en felles kommando, og alle former for rekruttering og militær aktivitet utenfor den kommandoen blir forbudt. Taliban vil være representert i den felles kommandoen. Utfordring: Militær makt er Talibans viktigste forhandlingskort. Taliban omfatter dessuten grupper som er fiendtlig innstilt til hele fredsprosessen. Selv om forhandlingsledelsen skulle gå med på dette, er det uklart hvor mange som vil gi fra seg våpnene i praksis.
• Den afghanske grunnloven skal skrives på nytt. En kommisjon med like mange representanter fra Taliban og regjeringssiden, pluss én utnevnt av presidenten, skal lage et utkast. Forslaget skal blant annet garantere rettighetene for kvinner og «religiøse sekter», samt ytringsfrihet og frie valg. Utfordring: Taliban ønsker ikke full likestilling mellom kvinner og menn, og de ønsker ikke en grunnlov basert på vestlige prinsipper for menneskerettigheter og rettsstat.

Sett med amerikanske øyne er dette et balansert, konkret forslag. De håper at begge sider vil innse at det er mer å hente ved å diskutere dette på alvor enn å fortsette krigen.

• LES MER: Afghanistan: Finnes ingen gode alternativer for USA og Nato

Russland vil være med

Det er stor sjanse for at USA mislykkes med sine forsøk på å presse fram en fredsavtale innen 1. mai.

På den ene siden vil det nok utløse en smule skadefryd hos ledelsen i Kreml.

På den andre siden er de engstelige for en borgerkrig helt ute av kontroll dersom Nato forlater Afghanistan. Det kan smitte over på tidligere sovjetrepublikker i Russlands nærområde.

Russland vil gjerne spille en selvstendig rolle. Derfor har de invitert både Taliban, regjeringssiden og USA til et møte i Moskva førstkommende torsdag.

USAs sjefforhandler kommer

Det amerikanske utenriksdepartementet har bekreftet at sjefforhandler Zalmay Khalilzad kommer til Moskva. Han ønsker «å oppmuntre og støtte fredsprosessen», ifølge departementet.

Det viser hvor viktig det er for USA å få til en fredsavtale nå.

Partene i konflikten sender også delegasjoner på høyt nivå.

Taliban sender ifølge Ap 10 personer, ledet av deres sjefforhandler, mulla Baradar.

Regjeringssiden sender 16 personer under ledelse av Abdullah Abudllah. Han leder Rådet for forsoning. Sjefforhandler Masoom Stanekzai kommer også.

Tidligere president Hamid Karzai er med i delegasjonen. Han er en av de heteste kandidatene til å lede en eventuell «fredsregjering».

Men det forutsetter en avtale som ligger mange møter fram i tid.

• LES MER: – Taliban er våre brødre
• LES OGSÅ: 20 år i Afghanistan: – Det var riktig å gå til krig med USA