Et av hovedmålene for den norske innsatsen i Afghanistan, var å bidra til å bygge en stabil og demokratisk afghansk stat.
– Dette målet er ikke nådd, slo tidligere utenriks- og forsvarsminister Bjørn Tore Godal (Ap) som har ledet utvalget, fast på pressekonferansen i dag.
Godal-utvalget har evaluert den norske innsatsen i Afghanistan fra 2001 til 2014, og kommer med sine funn i en 231 siden lang rapport som har fått tittelen "En god alliert: Norge i Afghanistan 2001-2014". Rapporten ble overleverte til utenriksminister Børge Brende og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.
Godal sa videre at situasjonen i Afghanistan er nedslående, at militante islamistgrupper fortsatt har fotfeste i landet og at Taliban står sterkere enn noen gang siden 2001.
– Krigshandlinger undergraver grunnlaget for økonomisk og sosial utvikling, truer oppnådde resultater og svekker muligheter for å bygge en stabil, fungerende stat på demokratisk grunnlag, sa Godal.
Nådd ett av tre mål
Rapporten konkluderer med at Norge bare har nådd ett av de tre hovedmålene som ble satt for innsatsen i Afghanistan:
* Det første målet var alliansebygging ved å støtte USA og Nato i kampen mot internasjonal terror. Norge har vært en god alliert og målet er i stor grad oppnådd.
* Det andre målet var å bidra til å hindre at Afghanistan igjen ble et arnested for internasjonal terror. Målet er bare delvis nådd.
* Det tredje målet om å bidra til å bygge en stabil og demokratisk stat, ble ikke nådd.
Mislyktes i Faryab
Fra 2001 til 2014 har 9.000 norske militære tjenestegjort i Afghanistan. Ti norske soldater er blitt drept, og mange er blitt alvorlig skadd.
Norges engasjement i Afghanistan har kostet 20 milliarder kroner, hvorav 11,5 milliarder har vært brukt til militære formål og 8,4 milliarder til sivile.
– Det er mye penger, men likevel ikke mer enn 0,26 prosent av den totale internasjonale militære innsatsen, sa Godal som konkluderte med at bidraget ikke endret hovedbildet av utviklingen i landet. .
KRIGEN FORTSETTER: Norge har ikke lykkes med å skape fred i Faryab-provinsen.
Foto: WAKIL KOHSAR / AfpI rapporten står det at militære hensyn har lagt avgjørende føringer for statsbyggingen og bistanden til Afghanistan,
– Mål og virkemidler i Afghanistan-engasjementet har til dels vært i konflikt med hverandre og endret seg underveis. Det bidrar til å forklare hvorfor måloppnåelsen har vært så ujevn, sa Godal.
Les mer:
I tillegg sa han at Afghanistan er et av verdens mest bistandsavhengige land og bistanden har ført til en omfattende korrupsjon.
Lærdommer
Utvalget drøfter hvordan Norge kan lære av innsatsen i Afghanistan. Et av hovedproblemene har vært at engasjementet i liten grad har vært basert på kunnskap om landets lokale forhold, kultur, historie og konfliktlinjer, ifølge rapporten.
– En intervensjon med sikte på å skifte regime slik det ble gjort i Afghanistan, er ressurskrevende og konfliktskapende. Forsøk på å oppnå en forhandlingsløsning på konflikten, må starte tidlig, heter det videre i rapporten, som samtidig konkluderer med at norsk fredsdiplomati i Afghanistan har vært mislykket.
Utenriksminister Børge Brende tok imot rapporten og mente den ville være en inspirasjon også for andre land:
– Det er mange læringspunkter både når det gjelder bistand, fred og forsoning og det militære engasjementet, sa Brende.
Les også:
Les også:
