Mener fire land ødelegger klimaforhandlingene

MADRID (NRK): Klimaforhandlingene i Madrid går nå på overtid. Noen av landene med størst utslipp får skylda.

Demonstranter på COP25 i Madrid

Aktivister fra den humanitære organisasjonen Oxfam demonstrerte mot manglende handling fra verdens statsledere i Madrid.

Foto: Sergio Perez / Reuters

Samtalene skulle egentlig være ferdige innen klokken 18 fredag, men nå er det klart at de må fortsette utover kvelden og natta.

Flere utviklingsland har anklaget noen av landene med størst utslipp for å stikke kjepper i hjulene for forhandlingene.

Carlos Fuller fra Belize sier til BBC at han er forferdet over den manglende fremgangen, og at integriteten til Parisavtalen står i fare.

Han leder forhandlingene for de små øystatene som trues av et stigende havnivå.

– Jeg er veldig opprørt og sint. Klokken 2.30 på natta klarte vi ikke å bli enige om å fortsette å jobbe med en plan for mer åpenhet, som forteller verden hva hvert enkelt land gjør. Det er latterlig, sier han.

Fuller peker spesielt på Brasil, Saudi-Arabia, India og Kina som del av problemet.

De fire landene skal ha hisset på seg flere delegater ved å prøve å få 2020-målene for rike land revurdert som en del av COP25-erklæringen.

Ei gruppe med engasjerte klimaungdom tok over scena under COP25 i Madrid onsdag. De tilhørte bevegelsen Fridays for Future-bevegelsen, startet av Greta Thunberg.

Ei gruppe med engasjerte klimaungdom tok over scenen under COP25 i Madrid onsdag. De tilhørte bevegelsen Fridays for Future-bevegelsen, startet av Greta Thunberg.

Blokkerer ord og uttrykk

Ifølge Greenpeace International-direktør Jennifer Morgan forsøker flere å hindre at uttrykket «climate urgency» blir brukt.

Altså ikke klimakrise, som en rekke land allerede har erklært, men en ordbruk som understreker alvoret.

– Akkurat nå gjøres det en innsats for å blokkere ord i teksten fra Brasil og Saudi-Arabia. De sier at vi ikke har brukt disse ordene før i FN, og at vi derfor ikke kan bruke dem nå, sier Morgan.

Mens landene prøver å bli enige om en felles erklæring har det vært store demonstrasjoner i gatene i Madrid.

– Avstanden mellom dette og det som skjer på utsiden, det som skjer i vitenskapen og dette «FN-pratet» er veldig frustrerende, sier hun.

Demonstrasjon i Madrid

Demonstrasjon for verdens urbefolkning i Madrid denne uka.

Foto: Andrea Comas / AP

– Tilliten brister

Målet med toppmøtet har vært å heve ambisjonene og legge en plan som alle landene kan forholde seg til når de legger frem sine klimaløfter innen utgangen av 2020.

Håpet er å ferdigstille regelboka for Parisavtalen, der man ble enige om å forsøke å begrense den globale temperaturstigningen til godt under to grader, helst til 1,5.

FN anslår at over 20 millioner mennesker vil bli drevet vekk fra hjemmene sine på grunn av klimaendringer i år.

Et av hovedtemaene i Madrid har vært handelen med klimakvoter og hva man skal gjøre med kvotene som er til overs. I tillegg er det vanskelige samtaler om bokføringsregler, pengehjelp og formuleringene i slutterklæringen.

Isabella Lövin

Sveriges miljøvernminister Isabella Lövin.

Foto: Milana Knezevic / NRK

Sveriges miljøvernminister, Isabella Lövin, sier til NRK at det største problemet er at tilliten mellom landene er i ferd med å briste.

– Etter Parisavtalen hadde hele verden en følelse av at vi kan gjøre dette sammen, men det har helt forsvunnet. Det er i stor grad fordi USA forlater Parisavtalen. Det skaper stor usikkerhet blant utviklingslandene om hvem som skal finansiere, og om USA, som slipper ut mye klimagasser, virkelig kommer til å kutte sine utslipp. Det skaper stor mistenksomhet, sier hun.

Teresa Ribera og Greta Thunberg

Spanias energi- og klimaminister Teresa Ribera sammen med den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg.

Foto: Cristina Quicler / AFP

– En fantasiverden

80 land har forpliktet seg til det som kalles høye ambisjoner for utslippskutt, men disse landene står bare for rundt 10 prosent av de globale karbonutslippene.

Kina, India og Brasil er blant landene som har signalisert at de ikke vil følge etter.

– Det er noen som vil jobbe raskere, og noen som vil gjemme seg bak ting som ikke fungerer, slik at vi ikke beveger oss fremover, sier Spanias energi- og klimaminister Teresa Ribera.

Hun retter også pekefingeren mot enkelte rike land som bremser forhandlingene fordi de ikke er overbevist om at de må gjøre noe. I tillegg er det flere land som vegrer seg for å droppe investeringene i kull, skriver AFP.

USAs president Donald Trump har bestemt at landet skal trekke seg fra Parisavtalen neste år. USA, Australia, Canada og Russland er også blant landene som får flengende kritikk av en rekke aktivistgrupper.

– Det er som om det som skjer i verden og ute i gatene ikke eksisterer. Vi er i en fantasiverden her, sier Alden Meyer fra organisasjonen Union of Concerned Scientists til AFP.

Naja Amanda Lynge Møretrø fra Changemaker har fulgt forhandlingene i to uker. Hun peker på USA som den største synderen.

– I tillegg er mange land vage, og sier ikke helt hva de mener. Norge er blant dem. Også Australia, Japan og Russland er ikke eksplisitt «bad guys», men de taler ikke imot. Å ikke si noe, det sier også mye, sier hun til NRK.

Klimademonstrasjon i Madrid.

Demonstrasjon i Madrid i forkant av klimatoppmøtet.

Foto: Juan Medina / Reuters

SISTE NYTT

Siste nytt