Verden forhandler om hvem som skal ta regningen for klimakrisen – Hilda (22) ber rike land ta ansvar

– Hvis rike land sier at konsekvensene av klimaendringene ikke er deres ansvar, burde de slutte med det de gjør for å skape dem. Hvis de ikke er klare til å betale, burde de i alle fall tenke på dem som lever gjennom disse konsekvensene hver dag. De burde se på oss som mennesker, sier Hilda Flavia Nakabuye til NRK.

• Vil du ha ukesbrev fra Urix? Klikk her

Onsdag var det en ung klimaaktivist som fikk stående applaus og jubelrop fra salen, etter en følelsesladet tale fra hovedscenen på klimatoppmøtet. Men det var ikke Greta Thunberg. Det var 22 år gamle Nakabuye fra Uganda.

– De siste ukene har det vært flom i landet mitt. Mange har dødd, forteller hun når NRK møter henne dagen etter.

Nakabuye har kjent klimaendringene på kroppen. Hun forteller om stormen som skylte vekk hele hagen til familien hennes. At de våknet opp med ingenting, og måtte selge eiendeler for å overleve. Hun ville bruke talen sin til å gi en stemme til folk som henne.

– Vi i de afrikanske landene, i det globale sør, lider mest av konsekvensene av klimaendringer. Men vi bidrar veldig, veldig lite til årsakene, sier hun.

Med denne beskjeden går hun inn i kjernen av en av de vanskeligste flokene verden skal løse i Madrid.

Klimaendringene er her. Klimaforskerne er tydelige på at global oppvarming fører til hyppigere og mer intenst ekstremvær. Vi kan kutte utslipp og vi kan tilpasse samfunnene våre for fremtiden. Men hvem skal betale for å rydde opp etter flom, tørke og ødeleggelsene vi ikke kan unngå, uansett hva vi gjør?

Fastlåst situasjon

Dette spørsmålet går under det som på FN-språket kalles «tap og skade» forårsaket av klimaendringene. Dette kan for eksempel være menneskeliv som går tapt, eller hus som blir skadet men som kan bygges opp igjen.

Temaet har blitt ekstra relevant etter et år hvor ekstremvær har skapt overskrifter over hele verden. Men konflikten om tap og skade – og spesielt hvem som skal ta regningen – er langt fra ny. Forskningsleder Steffen Kallbekken fra Cicero senter for klimaforskning har fulgt FNs klimatoppmøter i en årrekke. Han forklarer det slik:

– Temaet er viktig for utviklingsland, spesielt for sårbare land som små øystater. De ser at klimaendringer utgjør en eksistensiell trussel for dem, og har et behov for internasjonal hjelp som strekker seg utover utslippskutt og klimatilpasning. På motsatt side, har de store rike landene, anført av USA, vært skeptisk til å behandle dette som et tema separat fra klimatilpasning, spesielt fordi de frykter at det kan lede til krav om kompensasjon eller andre former for krav om finansiering.

Ta Parisavtalen, for eksempel. Fattige land fikk med tap og skade som et eget punkt i avtalen. Mens rike land fikk inn en setning om at dette ikke betyr at noen skal holdes ansvarlig eller måtte betale erstatning for tap og skader.

• Derfor er klimatoppmøtet i Madrid viktig
• Bekymret før Madrid-toppmøte: – Klimakrisen blir større i årene fremover

I år har landene blant annet forhandlet om konkrete spørsmål, som hvor pengene skal komme fra og hvordan land skal få tak i dem. Så langt har det gått dårlig. Landene står veldig langt fra hverandre. Flere kilder har spesielt pekt på at USA og Australia har vært lite samarbeidsvillige.

Rike land har allerede lovet 100 milliarder dollar i året fra 2020 til fattige land. Pengene skal hjelpe dem å kutte i egne utslipp og tilpasse seg klimaendringene. Altså i utgangspunktet ikke til tap og skade. De pengene er uansett ennå ikke på plass.

Frustrasjonen er enorm blant aktivister og andre som følger forhandlingene i Madrid. Dette er blant sakene som førte til demonstrasjonen inne på konferanseområdet på torsdag, hvor over 200 deltakere ble kastet ut av FNs sikkerhetsfolk.

For flere representanter fra fattige land er forhandlingene vonde. Isaiah Toroitich, en kenyansk aktivist som jobber for organisasjonen Act Alliance, har fulgt tap og skade-forhandlingene tett i to uker. Han oppsummerer stemningen som «trist»:

– Du blir satt i en situasjon hvor land som Bangladesh eller Tuvalu eller Fiji roper ut «folkens, vi dør her». Og store land som USA og Australia sier «hva skal vi liksom gjøre med det ...?», sier han til NRK.

Norges oppgave

Norge har nå fått ansvar for å lirke opp i denne fastlåste situasjonen, sammen med den karibiske øystaten Grenada. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) kaller situasjonen alvorlig.

– For en del mindre øystater handler dette om hvorvidt landet deres består eller ikke. Ofte på disse klimaforhandlingene hører man om paragrafer og veldig tekniske diskusjoner. Men det handler om realiteter. Om hvordan skal vi begrense den globale oppvarmingen, og i dette tilfellet, hvordan vi skal møte de endringene som uansett skjer, sier han.

Elvestuen understreker at her må alle land gi og ta.

– Dette er vanskelig. Vi gjør dette fordi vi mener at det finnes posisjoner som kan samle alle land, men da må de også være villig til å akseptere at de ikke får gjennomslag for alle sine ønsker, sier han.

Torsdag kveld ser det mørkt ut. I Madrid er det lite håp om at møtet blir ferdig som planlagt fredag klokken 18. Blir ikke landene enige på overtid, pakker de ned det vanskelige temaet og tar det med videre til neste toppmøte. Og flere samtaler og forhandlinger.

– Bortkastet tid

– Det er så utrolig trist. Det er så mye prat, prat, prat. Og forhandlinger. De tar ikke slutt. Jeg bare lurer, når blir vi ferdige med å snakke?

Hilda Flavia Nakabuye er tydelig frustrert og rastløs. Hjemme i Uganda prøver hun å påvirke politikerne til å gjøre mer for klimaet. Hun streiker, hun rydder strendene til Victoriasjøen, hun reiser rundt for å lærer folk om klimaendringer. Alt ble satt på pause for å komme til Madrid.

– Jeg har holdt to taler her på klimatoppmøtet og det føles som om folk fortsatt ikke skjønner hva vi går gjennom, hva vi står overfor. For meg føles dette som bortkastet tid, om folk ikke hører etter og gjør noe.

• Urfolksrettighetene kan kastes ut av Parisavtalen: – Helt meningsløst
• Greta Thunberg beskylder Norge for å bryte barns menneskerettigheter