NRK Meny
Normal

Lavrov krever at Ukraina forblir nøytralt

Russland frykter at NATO vil åpne medlemsdøren for Ukraina. Nå krever den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov garantier om at Ukraina forblir et nøytralt land i fremtiden.

Sergej Lavrov

Den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov advarer indirekte både Ukraina og NATO om å inngå forsvarssamarbeid.

Foto: VASILY MAXIMOV / Afp

Den avsatte presidenten Viktor Janukovitsj signerte i 2010 en lov som stadfestet at Ukraina skal være et nøytralt land og ikke knyttet til noen forsvarsallianse.

Nå krever den russiske utenriksministeren garantier for at denne loven ikke blir avskaffet, ifølge det russiske nyhetsbyrået Interfax.

– Ukraina burde ikke være et stridsspørsmål, men et ledd i en kjede av sikkerhet, sa Lavrov i møte med russiske ikke-statlige organisasjoner i Moskva i dag, fredag.

Forrige gang en vestvendt president og regjering styrte Ukraina, var et ukrainsk medlemskap i NATO uaktuelt på grunn av Russlands motstand. Og forsvarsalliansen ønsket ikke å fremprovosere en uønsket reaksjon.

Nå frykter Lavrov tydeligvis at splittelsen som nå er mellom Russland og Vesten på grunn av Ukraina og ikke minst den russiske anneksjonen av Krim, skal drive landet inn i NATO og at NATO denne gangen vil åpne døren.

Truer stabiliteten

Samtidig mener Lavrov at den anti-russiske stemningen som nå hersker, truer stabiliteten i Europa.

– Oppblomstringen av anti-russiske følelser skjer mot et bakteppe av økende rasisme og fremmedfrykt i mange europeiske land, i tillegg til fremveksten av ultraradikale grupper. Samtidig er man blind i forhold til fremveksten av nynazisme, både i Ukraina og andre steder, mener Lavrov.

Han, i likhet med president Putin, omtaler konsekvent de nye makthaverne i nabolandet som «Maidan-regjeringen», som ikke bør anerkjennes for enhver pris.

Etter Russlands syn tok de makten ulovlig. Det til tross for at et flertall i det ukrainske parlamentet 22. februar stemte for å overføre makten midlertidig til nåværende president Oleksandr Turtsjynov og statsminister Arsenij Jatsenjuk.

Lavrov hevder også at den nye regjeringen er skyld i det økende konfliktnivået i nabolandet og at den fører en anti-russisk politikk.

Russlands egen innblanding og hva den fører til, er ikke en del av den offisielle, russiske virkelighetsforståelsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Gassanlegg i Glebovka på Krim.

De russisk-ukrainske gassforbindelsene er omfattende. Her fra et gassanlegg som ligger i Glebovka på Krim og tilhørerer det ukrainske selskapet Chernomorneftegaz.

Foto: STRINGER / Reuters

Truer med gassen

Fungerende statsminister Arsenij Jatsenjuk var i dag på besøk i Donetsk-regionen, som ligger øst i Ukraina og som var hjemregionen til den avsatte presidenten Viktor Janukovitsj. Der har prorussiske aktivister forlangt selvstyre og okkupert bygninger for å få gjennom sin sak.

Jatsenjuk sa at hans regjering og de sentrale myndighetene vil gjøre alt for å sikre økonomisk vekst og sørge for borgernes sikkerhet.

NATO hevdet i går at 40.000 russiske soldater nå er stasjonert langs den ukrainske-russiske grensen.

I tillegg truer Russland med å stanse gassleveransene hvis Ukraina ikke betaler regningene landet har til russiske gassleverandører.

Landet skylder et beløp tilsvarende vel 13 milliarder kroner for leveranser av energi i mars måned.

Etter maktskiftet i Kiev fjernet Russland subsidiene på gass til Ukraina, og den russiske gassgiganten Gazprom har varslet at prisen på gass som selges over grensen vil øke med mer enn en tredel.

Ukraina må nå betale 485 dollar eller 2870 kroner for 1.000 kubikkmeter gass. Det er mer enn noen annen Gazprom-kunde i Europa. Russland truer også med å kreve forhåndsbetaling.

Russisk gass har vært brukt som et politisk og økonomisk bytte- og pressmiddel mellom Russland og Ukraina i årevis.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Arsenij Jatsenjuk i Donetsk

Den midlertidige statsministeren Arsenij Jatsenjuk møtte i dag, fredag, regionale ledere i Donetsk.

Foto: Efrem Lukatsky / Ap

Hjelpepenger på vei

Ifølge EUs energikommissær for Guenther Oettinger er EU i ferd med å utforme en plan for hvordan unionen kan hjelpe Ukraina i gasskonflikten.

– Vi er i tett kontakt med Ukraina og gasselskapene i landet, for å sikre at de fortsatt vil være i stand til å betale for gassen og at gjelden til Gazprom ikke øker ytterligere, sa Oettinger.

Gassbidraget vil være en del av en større økonomisk hjelpepakke fra EU, Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken.

USA varslet i går at hvis Russland fortsetter å presse Ukraina med gass og gasspriser, kan svaret bli enda strengere økonomiske sanksjoner mot Russland og russiske myndighetspersoner og politikere.

Den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov svarer at den ukrainske gassimporten bør stå på dagsordenen hvis Russland, USA, EU og Ukraina møtes for å diskutere konflikten.

Ifølge Lavrov er Russland fortsatt villig til å gå i dialog, men at de ikke fått noe svar fra europeiske ledere.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt