Kan dette bli året da Greta Thunberg får fredsprisen?

Nobelkomiteen har fått inn 317 nominasjoner til årets fredspris. 210 av dem er personer og 107 er organisasjoner.

Det er flere enn i fjor, og det fjerde høyeste noensinne, ifølge Nobelinstituttets direktør Olav Njølstad. Instituttet tar imot og holder orden på nominasjonene for Nobelkomiteen.

Kandidater spredd over hele verden

Årets nominasjoner er godt spredd både tematisk og geografisk, og følger mønsteret fra de siste 20 årene: god spredning på vinnere gir god spredning på nominasjonene, ifølge nobeldirektøren.

Han innrømmer at det i bunken med forslag ligger navn på kandidater som verken Nobelkomiteen eller Nobelinstituttet har tenkt på.

– Når vi får inn 317 ulike nominasjoner, vil det alltid være mange som vi ikke har tenkt på. Det er det som gjør det spennende, at det kommer overraskelser og nyheter hvert år, sier Olav Njølstad.

– I tillegg reflekterer gjerne forslagene det som har vært brennbare og aktuelle temaer i verden, uten at jeg kan gå inn på årets nominasjoner, sier Olav Njølstad til NRK.

Instituttet har plikt til å holde navnene på nominerte hemmelig i 50 år, men av det som har sivet ut gjennom andre kanaler, er det særlig to områder som utmerker seg.

Klimakampen, med 17 år gamle Greta Thunberg i spissen, og demonstrasjonene i Hongkong.

– Ingen har klart å løfte klimakampen som Greta Thunberg

Både svenske og norske politikere har bekreftet at de hver for seg har nominert den svenske 17-åringen til årets Nobels fredspris.

– Ingen har klart å løfte klimakampen de siste årene som Greta Thunberg. At millioner av ungdommer – og etter hvert også eldre – tar til gatene for å presse verdens ledende politikere til å intensivere kampen mot klimakrisen, er hennes viktigste bidrag, sier Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for SV, til NRK.

Sammen med partikollegaene Freddy André Øvstegård og Mona Fagerås har han nominert Greta Thunberg og hennes Fridays for Future-bevegelse til Nobels fredspris i år, slik de også gjorde i fjor.

Greta Thunberg startet sin klimakamp sittende alene utenfor den svenske nasjonalforsamlingen i august 2018.

Halvannet år senere er den svenske tenåringen en av verdens ledende personer når det gjelder kampen for klimaet.

Kritikere har hevdet at klimakamp ikke er fredsarbeid og ikke kan forankres i Nobels testament. Denne kritikken avviser Haltbrekken.

– Nobelkomiteen ga i 2007 fredsprisen til FNs klimapanel og Al Gore og har dermed allerede vist at det å bekjempe klimakrisen er en del av det å jobbe for fred i verden.

Siden den gang er det kommet flere nye medlemmer i Nobelkomiteen, blant andre statsviter og tidligere forskningsdirektør ved Nobelinstituttet, Asle Toje.

Han har uttalt seg tvilende til Thunbergs betydning.

– Jeg har ikke inntrykk av at hennes lille Jeanne d'Arc-stunt skapte noen voldsom entusiasme i noen som helst leir. De store navnene var David Attenborough og Al Gore, sa han til Nettavisen da Thunberg var på toppmøtet i Verdens økonomiske forum i Davos i januar.

Malala Yousafzai: – Hun er den eneste jeg ville skulket skolen for

Folket i Hongkong

Kan man nominere en hel befolkning til Nobels fredspris? Ja, mener stortingsrepresentant Guri Melby.

– Jeg har nominert folket i Hongkong til Nobels fredspris for 2020 for deres kamp for grunnleggende rettigheter, som ytringsfrihet, demokrati og rettssikkerhet. Det de gjør, har betydning langt utenfor Hongkong, både i regionen og i resten av verden, oppgir Melby som begrunnelse for nominasjonen.

Millioner i Hongkong tok til gatene i fjor vår. Bakgrunnen var at den lokale regjeringen ønsket å innføre en utleveringslov, som ville bety at både Hongkong-beboere og utenlandske borgere kunne utleveres til Fastlands-Kina for rettsforfølgelse.

Mange fryktet at personer som ytret seg kritisk til Kina eller det kinesiske kommunistpartiet kunne bli utlevert og straffet på bakgrunn av politiske meninger.

• Les: 10 års fengsel for svensk-kinesisk forlegger

Selv om loven ble lagt på is som følge av det enorme folkepresset, fortsatte protestene. Nå med krav om bevaring av Hongkongs selvstyre og utvidede demokratiske rettigheter.

Også prodemokrati-bevegelse i den internasjonale finansbyen er nominert, av en tverrpolitisk gruppe fra den amerikanske Kongressen.

Et annet Hongkong-navn på listen er Andy Chan Ho-tin (29).

Chan, som var med på de store demokratidemonstrasjonene i 2014, tror ikke lenger på selvstyre for Hongkong innenfor rammen av Kina. Han kjemper nå for at den tidligere britiske kronkolonien skal bli uavhengig.

Partiet han leder, Hongkong National Party er forbudt, og selv er han nektet å stille som kandidat til byens lovgivende forsamling.

• Les også: Ny studie: Hver tredje innbygger i Hongkong lider av PTSD etter halvår med demonstrasjoner

Spørsmålet er hvordan Nobelkomiteen vil vurdere disse nominasjonene, i lys av erfaringene fra ti år tilbake.

I 2010 bestemte komiteen seg for å gi fredsprisen til den kinesiske dissidenten og demokratiforkjemperen Liu Xiaobo. Det førte til en politisk isfront mellom Norge og Kina, som varte i flere år.

• Alt om: Nobels fredspris 2010

NATO nominert til fredsprisen

Den vestlige forsvarsalliansen Nato er også nominert til årets fredspris. Bak nominasjonen står de to norske stortingsrepresentantene Erlend Larsen og Hårek Elvenes fra Høyre.

Nato ble stiftet i 1949, i etterkant av annen verdenskrig.

– Det er den lengste sammenhengende perioden i vesteuropeisk historie med fred og frihet. Nato har sikret fred i Vest-Europa i 70 år og vil være en verdig vinner av Nobels fredspris, sa de to til NTB da nominasjonen ble kjent.

70 år med menneskerettighetskonvensjonen

Den greske regjeringen skal ifølge greske nyhetsbyråer ha nominert Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Domstolen behandler klager mot europeiske stater, der man mener det er begått brudd på menneskerettighetene.

I år er det 70 år siden Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen ble vedtatt, og domstolen er en følge av denne.

Hellas mener domstolen har vist seg å være en viktig institusjon når det gjelder ivaretakelse menneskerettighetene og internasjonal rett.

Gjengangerne

På nominasjonslisten er det alltid flere gjengangere, som renomineres år for år.

Trioen Julian Assange, Chelsea Manning og Edward Snowden er blant disse. I år er det 17 tyske politikere som har foreslått de tre.

En annen som er renominert, er saudiarabiske Loujain al-Hathloul. Hun var en av frontfigurene i kampanjen for at saudiarabiske kvinner skulle få kjøre bil. Al-Hathloul er fortsatt fengslet, etter at hun våren 2018 ble arrestert sammen med 10 andre kvinneaktivister. Hun er i år nominert blant annet av kvinnelige amerikanske politikere.

• Les: Forbud mot kvinnelige sjåfører oppheves: – Sminking av politikken

Egyptiske Magda Gobran er også nominert på nytt. Gobran kalles Egypts svar på Mor Teresa og driver en humanitær organisasjon som hjelper fattige barn i Kairo med mat, klær og utdannelse. Hun er er nominert av canadiske politikere.

I kategorien» statsledere» er Zambias første president Kenneth Kaunda foreslått.

Kaunda styrte Zambia fra 1964 til 1991, og han er fortsatt politisk aktiv selv om han er 95 år. De som har nominert ham begrunner det med hans lange kamp for frihet og politiske rettigheter som ikke er selvsagte i Afrika.

Den argentinske organisasjonen EAAF skal også stå på årets nominasjonsliste. EAAF ble opprettet på 1980-tallet for å hjelpe til med å finne og identifisere ofre etter den «skitne krigen» som den argentinske militærjuntaen førte mellom 1976–1983.

Siden har EAAF bistått i etterkant av lignende konflikter andre steder i verden.