Han forsvant fra feriebyen i Pattaya i Thailand i oktober 2015, før han dukket opp igjen i Kina. Menneskerettighetsorganisasjoner fryktet at han og fire andre kinesiske forleggere og bokhandlere ble bortført.
Da Gui Minhai kom til Kina ble han anklaget for å ha kjørt i hjel en 13 år gammel syklist i 2003.
Han stod fram på TV og fortalte at han frivillig hadde reist tilbake til Kina for å sone sin straff. Verken datteren eller andre bekjente av ham hadde hørt om noen slik ulykke.
Forleggeren slapp ut av fengsel i 2016, men ble arrestert på nytt i 2018 da han var på vei til den svenske ambassaden for å treffe en lege.
Nå er han dømt til ti års fengsel i byen Ningbo i Zhejiang-provinsen for å ha gitt informasjon til en fremmed makt.
Gui Minhais datter har publisert det siste bildet hun tok sammen med sin far før han forsvant fra Thailand.
Gui erklærte seg skyldig under rettssaken og vil ikke anke dommen, ble det opplyst i retten. Han skal også ha sagt fra seg sitt svenske statsborgerskap. Talsmann for det kinesiske utenriksdepartementet Zhao Lijian sier at alle Guis rettigheter og interesser er blitt ivaretatt.
Men den svenske regjeringen krever at Gui løslates:
– Vi har alltid ment at Gui Minhai må løslates, slik at han kan gjenforenes med sin datter og øvrige familie, sa utenriksminister Ann Linde (S) til Sveriges Radio tirsdag morgen.
SVT skriver at også EU kommer til å protestere mot dommen.
Av de fem kinesiske forfatterne og forleggerne som ble ble bortført i 2015 er det bare Gui som fortsatt er fengslet.
Ydmykes
– Det er uventet og skamløst, en fornærmelse mot Sverige, sier kinaforskeren Magnus Fiskesjö til Dagens Nyheter.
Fiskesjö er tidligere kulturattaché ved den svenske ambassaden i Beijing. Han jobber nå som lektor ved Cornell University i staten New York i USA. Til avisa sier han at Kinas ledere har bestemt seg for å straffe Sverige gjennom denne dommen.
– Sverige skal legges i strekkbenk. Sverige skal ydmykes. Det er slik de arbeider, sier Fiskesjö.
Fiskesjö sier det ikke er troverdig at Gui Minhai frivillig skal ha frasagt seg sitt svenske statsborgerskap.
Protester i Hongkong i 2016 mot bortføringen av Gui Minhai og andre kinesiske forfattere og forleggere.
Foto: ANTHONY WALLACE / AfpForbudte bøker
Gui Minhai kom til Sverige for å studere i 1988 og ble svensk statsborger i 1992. Han startet forlaget Mighty Current og en bokhandel i Hongkong i 2012.
Gui Minhai skrev og solgte satiriske og kritiske bøker om Kinas ledere, blant andre president Xi Jinping. Bøkene er forbudt i Kina.
Noen av de satiriske og kritiske bøkene om kinesiske ledere som ble lagt ut for salg i 2016 av forlaget Mighty Current i Hongkong.
Foto: Kin CheungDen svenske regjeringen har gjentatte ganger kritisert kinesiske myndigheter for behandlingen av Gui Minhai. Det har påvirket forholdet mellom landene på flere områder.
På sin side har Kina reagert på hvordan svenske medier har omtalt saken. Kina har flere ganger bedt den svenske regjeringen om å gripe inn.
Gradvis dårligere forhold til Kina
Det er også avdekket at den kinesiske ambassaden i Sverige har tatt direkte kontakt med flere av de største mediehusene i landet for å få dem til endre sin omtalen av saken.
I desember i fjor sa Kinas ambassadør i Sverige Gui Congyou at Kina kommer til å trappe ned samarbeidet med Sverige, både når det gjelder kultur, handel og økonomi.
Kinas ambassadør til Sverige Gui Congyou avbildet under et møte med svenske journalister i Stockholm i november i fjor.
Foto: JONAS EKSTROMER / AFPSaken fikk også følger for en av Sveriges ambassadører til Kina. Anna Lindstedt ble kalt hjem i fjor etter at hun hadde organisert et omstridt møte der forleggerens datter Angela Gui skal ha følt seg presset av kinesiske forretningsfolk til å stanse kampen for å få faren løslatt.
Kulturminister Amanda Lind fra Miljøpartiet delte ut pris til Gui Minhai.
Foto: Maja Suslin/TTI november i fjor ble Gui tildelt Tucholsky-prisen for ytringsfrihet. Den deles ut av skribentorganisasjon PEN i Sverige. Det er en pris som deles ut til forfulgte, truede eller landflyktige forfattere og publisister.
Tildelingen førte til at kinesiske myndigheter reagerte sterkt.
De var spesielt fortørnet over at det var en representant for den svenske regjeringen som delte ut prisen, kulturminister Amanda Lind fra Miljøpartiet.
Prisen er oppkalt etter Kurt Tucholsky (1890-1935) som var en sterkt politisk engasjert tysk forfatter og journalist.