– Det verste med jobben er å velge hvem som skal leve og hvem som skal dø

Amerikaneren, som styrer årets fredsprisvinner, befant seg i Jemen. Med reisefølget var en journalist fra det kjente nyhetsprogrammet «60 Minutes».

FN-organisasjonen hadde vist frem hvordan de fikk ut mat til folk under det som betegnes som den største menneskeskapte krisen i moderne tid.

– Du må ha verdens beste jobb, konkluderte journalisten.

– Ja, jeg har det. Men jeg har også den verste. Hvem skal få mat og mulighet til leve og hvem må dø, sier David Beasley og drar en hånd tungt nedover ansiktet.

Ingen nobelfest i år

NRK møter lederen for Verdens matvareprogram i Roma, hvor han mottok Nobels fredspris på vegne av FN-organisasjonen.

På grunn av koronapandemien, ble det en kort, men historisk utdeling. For første gang deles fredsprisen ut utenfor Oslo, av en vikar i stedet for Nobelkomiteens leder.

Lisa Pelletti Clark, som er co-president for Det internasjonale fredsbyrå som selv fikk fredsprisen i 1910, overrakte gullmedalje og diplom på vegne av Nobelkomiteen.

Berit Reiss-Andersen hilste på videolink fra Oslo mens Beasley takket på samme måte i Roma.

Hør podcasten «Krig og fred»: Det året Nobelprisen kom i posten

Sydde om fallskjermer for å droppe mat

David Beasley har ledet Verdens matvareprogram (World Food Programme) de siste tre og et halvt årene.

Det som ble opprettet som et prøveprosjekt på 1960-tallet, har vokst til å bli verdens største nødhjelpsorganisasjon med 15.000 ansatte.

WFP opererer i over 80 land og har bygget ut et enormt logistikksystem, som de også stiller til disposisjon for andre når det skal flys inn mat og utstyr i kriserammede deler av verden.

De utvikler apper som folk kjøper mat med. Og de syr om fallskjermer for å droppe mat til beleirede byer.

– Da jeg tok jobben, var jeg spent på hva som ville møte meg. Om det var en tungrodd og byråkratisk FN-organisasjon. Men jeg er så stolt av hva folkene våre får utrettet, hvordan de bruker fantasien til å løse kriser, sier Beasley og forteller en historie fra Syria.

– IS hadde akkurat omringet byen Deir el-Zour og nektet å slippe mat og annen nødhjelp inn. Om lag 7000 mennesker stod i fare for å kunne dø. Hva gjør du da?

– IS bryr seg ikke. De vil ikke lytte til fornuft. De har ingen medfølelse. De var der med en hensikt, å drepe.

– Vi kunne ikke fly inn mat, på grunn av faren for flyene å bli skutt ned. Det endte med at vi sydde om fallskjermer og droppet de fra 18.000 fots høyde.

– Vi trente og trente, men klarte å finne ut av det. Slik fikk vi inn mat i byen i over ett år, inntil den ble befridd, forteller Beasley.

Kommer fra amerikansk politikk

Før han tok jobben, som han egentlig ikke ville ha, var David Beasley politiker og guvernør i delstaten Sør-Carolina. For Republikanerne.

Han er som mange amerikanere, åpen og snakker lett. I enkle, folkelige fraser.

– Du må snakke så folk forstår. De to første månedene i denne jobben forstod jeg ikke hva de rundt meg snakket om. FN har sitt eget språk. FN gjør seg nesten irrelevante på grunn av det vanskelige språket. Samtidig er FN så relevant for verden, men jeg tror de må bli bedre til å vise det, sier han.

• Se bildene fra årets fredsprisutstilling her

Eks-guvernøren sier han har forsøkt å endre måten om hvordan man snakker om sult på.

– Først må vi få ut hvor ille det egentlig er. Så hva som kan gjøres. Og til slutt hva det kan føre til for deg og landet ditt hvis det ikke blir gjort noe, sier han.

De siste årene har han forsøkt å få verden til å innse at sult kan få konsekvenser for den rike delen av verden. Ved at folk flykter fra matmangel og ufred til der hvor det er mat og fred.

Han føler Nobelkomiteen forstod hva Verdens matvareprogram forsøker å si. Så at de trengte drahjelp.

• Les også: Fredsprisvinneren til NRK: – Tuller du med meg?!

Mat som brukes som våpen

I 2018 slo FNs sikkerhetsråd fast at sult brukt som strategi kan være en krigsforbrytelse. Hvor de ansvarlige kan tiltales og dømmes av nasjonale eller internasjonale domstoler.

Likevel, på bakken i konfliktområder er det daglige eksempler på at mat kynisk brukes som maktmiddel.

– Jeg tror mat alltid har vært brukt som et våpen. Vi prøver å late som det ikke skjer, men folk er folk. Samtidig, jeg mener at mat like mye er et våpen for fred, sier Beasley og forteller en annen historie fra Jemen.

– Vår gruppe kom inn til partene vi skulle forhandle med, for å få inn mat. En av våre stilte seg på gulvet og ba alle legge fra seg våpnene. Han sa det ikke kom til å bli mat til noen, før våpnene i møtet var vekk.

Sjefen sier Matvareprogrammet er politisk nøytrale. At de skal være der med mat, uansett hvem som har rett eller feil. Mange respekterer det, både ledere og opprørsgrupper, forteller Beasley. Men ikke alle, som nekter å slippe dem og andre frem.

Han sier at han fortsatt kan føle sinne over det han ser. Over grådighet og korrupsjon. Over kynismen som kan råde. Over uskyldige som må betale den menneskelige regningen.

De stille barna i Jemen

Beasley legger ikke skjul på at det har vært mange sterke inntrykk å absorbere. Når NRK ber han si hva han husker best, tar han en pause og sier «sykehuset i Jemen».

Verdens matvareprogram har endt opp med å bli «hovedforsørger» i det krigsherjede landet. Over 20 millioner er avhengige av Matvareprogrammets forsyninger for å holde seg i live.

– På et sykehus snakket jeg med en lege. Jeg spurte ham hvor mange barn de tok imot hver dag. Legen svarte «35–50». Jeg spurte «hvor mange kan du behandle?» Han svarte «20».

– Jeg spurte «hva gjør du med de andre 15-25»? Han svarte «vi må bare sende dem hjem for å dø», sier Beasley og trekker pusten.

– Der det er barn, er det alltid liv og bråk, men her var det helt stille. Barna var slitne, syke og utsultede. Jeg tok forsiktig av teppet på ett av dem. Det var som å se på et lite spøkelse. Jeg gikk rundt et hjørne, før jeg kunne fortsette, sier firebarnsfaren, med sorg i blikket.

Matmangel driver folk inn i hendene på ekstremister

David Beasley er opptatt av hva matmangel gjør med folk og samfunn. Hvordan det kan drive vanlige folk til å velge noe de egentlig ikke vil.

– Land og ekstremistgrupper bruker begge mat som splittelse, som våpen i krig, som verktøy for å rekruttere folk. Vi ser det hver dag der ute.

– Mødre forteller at sønner og fedre egentlig ikke ønsket å slutte seg til Al Qaida. Men at de ikke hadde hatt mat på to uker, og hva skulle de gjøre? De hadde ingen steder å dra, sier Beasley.

• Les kommentaren: En tidsriktig nobelpris 

Barn rekrutteres til ekstremistgrupper i bytte mot mat, for å slippe å gå sultne. Jenter tvangsgiftes i barnealder for at foreldrene skal slippe en munn å mette.

– I Verdens matvareprogram har vi satset stort på skolematprosjekter. Når verden klarer å gi unger mat og skolegang, så faller mange negative statistikker. Derfor er det fortvilende at skoler må stenge under pandemien. For mange er skolemåltidet det eneste ordentlige måltidet de får.

– Vi prøver ut nye metoder, slik at de kan få mat likevel. Utvikler systemer slik at elvene kan kjøpe seg mat hjemme. Dette hjelper også lokalsamfunnet.

WFP-lederen forteller at ekstremistgrupper er blitt langt mer aggressive under pandemien, når sulten kryper nærmere.

– Da må vi også være aggressive med å få inn maten. Bryte opp deres strategier. Det krever av og til vanskelige samtaler og forhandlinger for å få mat inn til folk. Men vi er nødt til å prøve, ellers går rekrutteringen til disse gruppene rett til værs, sier Beasley.

– Det er billigere å forebygge enn å reparere i etterkant. Det sier jeg også til verdens ledere. De færreste ønsker å flykte fra hjemlandet sitt hvis det er levelig der. Men når du ikke lenger har sikkerhet eller mat, så drar du.

Han er bekymret for hva konflikter, krig og klimaendringene til sammen fører til av folkeforflytninger.

Fikk Trump til å doble bevilgningene

Han tror evnen til å snakke enkelt og forklare konsekvensene på en måte mange forstår, har skjermet WFP fra kutt fra Trump-regjeringen.

– Da jeg fikk tilbud om å lede Matvareprogrammet, sa jeg at jeg ikke ville ha jobben, men at jeg kunne ta en prat med den nye presidenten.

Verdens matvareprogram har ingen såkalte kjernebidrag fra FN. De må skaffe alle pengene fra internasjonale givere.

– Jeg kaller det fremdeles mirakelet i Pennsylvania Avenue, sier Beasley og ler, og sikter til Det hvite hus hvor adressen er Pennsylvania Avenue 1600.

– Vi klarte å øke finansieringen fra 1,9 milliarder dollar til 3,6 milliarder doller fra USA alene. Og få demokrater og republikanere, som for tiden slåss om alt, til å snakke sammen og bli enige om at sikker tilgang til mat er av internasjonal strategisk betydning.

Mener rike må bidra mer

Men selv om Trump-regjeringen åpnet statspungen, betyr det ikke at organisasjonen flommer over av penger. Fortsatt trenger de mer penger enn de får inn. Spesielt etter at pandemien rammet og matmangelen fester grepet flere steder.

Beasley mener flere må være med og betale, både næringsliv og rike personer. Rike land, som Saudi-Arabia og andre golfstater, må ta mer ansvar i sine «nabolag». Det vil minske presset på Vest-Europa og USA, ifølge Beasley.

Han synes det er et paradoks at verden på rekordtid samlet inn penger for å utvikle en vaksine mot koronaviruset, samtidig som det er umulig å få tak i en brøkdel av midlene til å stagge en hungersult som rammer 30 millioner.

– Det er nok penger og nok mat i verden. Det burde ikke være noen grunn til at folk går sultne til sengs og at barn dør. Kuren mot sult er mat, slår Beasley fast.