Hopp til innhold

Michelin-kokk nominert til Nobels fredspris

Den amerikanske stjernekokken Jose Andrés er nominert til årets Nobels fredspris. Det er også Loujain al-Hathloul, kvinnen som har kjempet for at saudiarabiske kvinner skal få kjøre bil.

Jose Andres og Paco Carrasco

Den spanskfødte Michelin-kokken Jose Andres kan ikke sies å tilhøre grupper som tradisjonelt nomineres til Nobels fredspris.

Foto: Kathy Willens / AP

Nobelkomiteen har til sammen mottatt 304 nominasjoner, fordelt på 219 personer og 85 organisasjoner, til årets fredspris.

Antallet slår ikke rekorden fra 2016, men tallet på nominerte personer er det neste høyeste noensinne etter rekordåret for tre år siden.

Nykommer fra kjøkkenet

Ny av året på kandidatlisten, er kokken og restauranteieren Jose Andrés.

Jose Andres

Den spanskfødte Michelin-kokken Jose Andres kan ikke sies å tilhøre grupper som tradisjonelt nomineres til Nobels fredspris.

Foto: Carlos Giusti / AP

Flaggskipet i restaurantimperiet, Minibar by Jose Andrés i Washington, har to stjerner i den berømte Michelin-guiden.

Det er riktignok ikke for eksklusiv kokkekunst den spanskfødte kokken er nominert til fredsprisen. Den amerikanske kongressrepresentanten John Delaney mener Andrés fortjener prisen for arbeidet i World Central Kitchen.

Den veldedige organisasjonen ble startet etter jordskjelvet på Haiti i 2010. Siden har stjernekokken vært på plass med mat og medhjelpere under en rekke naturkatastrofer.

Det er spesielt innsatsen etter orkanen Marias herjinger i Puerto Rico, hvor mange peker på mathjelpen fra Andrés som helt avgjørende for dem, som vektlegges i nominasjonen, ifølge The Washington Post.

Under stengningen av det amerikanske statsapparatet tok Andrés initiativet til å tilby statsansatte og deres familier gratis lunsj og middag.

– Hvis det er sant, er jeg takknemlig og ydmyk, skriver Jose Andrés om nominasjonen til Nobels fredspris, men mener det er andre som fortjener prisen mer enn ham.

Laster Twitter-innhold

Bilkjøring og kvinner = fred

Loujain al-Hathloul har vært en av frontfigurene i kampanje for at saudiarabiske kvinner skal få kjøre bil. Det har vært en lang og hard kamp.

I 2014 satt ble hun fengslet og stilt for en terrordomstol, etter at hun trosset kjøreforbudet og forsøkte å ta seg inn i Saudi-Arabia fra De forente arabiske emirater med bil.

I 2017 ble «kvinne bak rattet»-forbudet opphevet, med virkning fra året etter. På vårparten 2018 ble Loujain al-Hathloul igjen pågrepet, sammen med 10 andre kvinneaktivister. Det familien har fått av beskjeder, tyder på en røff behandling i fengselet.

Loujain al-Hathloul har vært en av frontfigurene i kampanje for at saudiarabiske kvinner skal få kjøre bil.

Loujain al-Hathloul har vært en av frontfigurene i kampanje for at saudiarabiske kvinner skal få kjøre bil.

Al-Hathloul er gift med komikeren Fahad al-Butairi, som har tilnavnet «Saudi-Arabias Jerry Seinfeld». Også han skal være i myndighetenes forvaring.

Paret har flere nære amerikanske venner, etter å ha bodd i USA. Blant venninnene til al-Hathloul er Meghan Markle, den amerikansk-britiske prinsessen.

Al-Hathloul er nominert både alene og sammen med to andre kjente saudiarabiske kvinne- menneskerettighetsforkjempere, Nassima al-Sada og Abdullah al-Hamid.

Bak nominasjonene står norske og canadiske politikere.

Laster Twitter-innhold

En video av en poplåt som viser undertrykkelsen av kvinner i Saudi-Arabia har fått millioner av visninger på sosiale medier.

Videoen er laget av produksjonsselskapet 8ies og er vist nesten tre millioner ganger på Youtube etter at den ble lastet opp i desember 2016.

Videoen "Hwages", oversatt med "bekymringer" viser kvinner i Saudi-Arabia som står på skateboard, spiller basketball og danser.

Videoen «Hwages», oversatt med «bekymringer» viser kvinner i Saudi-Arabia som står på skateboard, spiller basketball og danser.

Vil ha flere kvinner å velge i

Frem til nå har kun 16 kvinner mottatt Nobels fredspris. Til sammenligning har 86 menn blitt tildelt æren.

– Det er fortsatt slik at flest menn nomineres til Nobels fredspris. Vi håper på flere kvinner, selv om det har vært en økning de siste årene, sier direktør ved Nobelinstituttet Olav Njølstad.

Olav Njølstad

Nobel-institusjonene har satt i gang ulike tiltak for å få flere kvinnelige prisvinnere, forteller nobeldirektør Olav Njølstad.

Foto: øa/Museum/P2 / nrk

For å få enda flere kvinnelige kandidater på Nobelkomiteens bord, er statuttene om hvem som har rett til å nominere endret.

Reglene i Alfred Nobels testamente gjør at navnet på de nominerte skal holdes hemmelige fra Nobelinstituttets side i 50 år, men direktøren kan følgende innblikk i det generelle bildet for 2019:

– Det er en god geografisk spredning på kandidatene, faktisk bedre enn noensinne. Det reflekterer nok dessverre at det er konflikter og problemer med menneskerettighetene på de fleste kontinenter i verden, sier Nobel-direktøren.

– Det er også en god spredning på bakgrunnen til kandidatene, slik at mangfoldet er stort, svarer Njølstad diplomatisk når NRK spør om hva Nobelinstituttet og Nobelkomiteen tenker om at Michelin-kokker og kvinnelige bilkjørere er å finne på årets nominasjonsliste sammen med mer tradisjonelle fredsarbeidere.

Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali og Tysklands forbundskansler Angela Merkel

De nye tonene fra Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali har skapt håp både hjemme og ute. Her mottar Tysklands forbundskansler Angela Merkel den nye politiske stjernen på G20-konferansen i Berlin i fjor.

Foto: Markus Schreiber / AP

Kalles «Afrikas nye håp»

I «statsmannsklassen» er Etiopias statsminister Abiy Ahmed, nominert. Nominasjonen ble sendt inn i fjor, etter den historiske fredsavtalen med nabolandet Eritrea.

Da hadde Ahmed vært statsminister i den gamle afrikanske stormakten i knappe tre måneder. Siden har 42-åringen overrasket de fleste med sin reformvillighet.

Selv opposisjonen roser ham. Unntakstilstanden er avsluttet, grenser er åpnet, det samme er fengselsdørene. Opposisjonelle har sluppet fri eller kommet hjem fra eksil og forbereder seg nå til valget i 2020, som statsministeren har lovet.

Alexis Tsipras, Zoran Zaev, Nikos Kotzias, Nikola Dimitrov

Søndag 17. juni 2018 ble navneavtalen som er ment å skape naboidyll mellom Hellas og Makedonia undertegnet. Statsministrene Alexis Tsipras (Hellas) (t.h.) og Zoran Zaev (Makedonia) ser fornøyd på etter at utenriksministrene Nikos Kotzias (t.h.) og Nikola Dimitrov har signert papirene.

Foto: Yorgos Karahalis / AP

Naboene som ble venner etter navneskifte

Abiy Ahmed kan få sterk konkurranse fra statsministrene i Hellas og Nord-Makedonia, Alexis Tsipras og Zoran Zaev, som årets nobelfavoritt.

De to er nominert for avtalen som gjør slutt på nær 30 år med navnestrid mellom de to nabolandene. Krangelen om hvem som kan kalle seg Makedonia har blokkert for makedonsk EU- og Nato-medlemskap.

Avtalen har møtt stor motstand på begge sider, både blant folk og politikere, og ble godkjent med knappest mulige marginer i begge nasjonalforsamlingene.

Kim Jong-un og Donald Trump.

Nord-Koreas leder Kim Jong-un og USAs president Donald Trump skal gjøre et nytt forsøk på toppmøte, hvor de skal diskutere Nord-Koreas atomvåpen.

Foto: Saul Loeb / AFP

Presidenter og ekspresidenter

Også USAs president Donald Trump er nominert, i år med en gyldig nominasjon til forskjell fra de to siste årene.

Både norske Frp-politikere og amerikanske republikanere mener Trump fortjener fredsprisen for sin nedrustingsdialog overfor Nord-Korea.

Trump selv har sagt at Nobelkomiteen aldri vil komme til å gi ham fredsprisen.

Bill Richardson

Den tidligere FN-ambassadøren Bill Richardson var lenge USAs kommunikasjonskanal mot Nord-Korea.

Foto: Thet Htoo / AP

Trump blir utfordret på temaet av Bill Richardson, den amerikanske superveterandiplomaten som i flere år og under ulike presidenter holdt kontakten med Nord-Korea på USAs vegne.

Richardson har lyktes med å få frigitt flere amerikanere som har blitt fengslet i det lukkede landet, sist studenten Otto Warmbier.

Warmbier, som ble satt fri etter halvannet års fangenskap, døde etter hjemkomsten til USA.

Det er amerikanske demokratiske politikere som har nominert Richardson.

Oleg Sentsov

Den ukrainske filmskaperen Oleg Sentsov sultestreiket i det russiske fengselet i flere måneder, for at ukrainske politiske fanger i Russland skulle løslates. Han unnlot å kreve frihet for seg selv.

Foto: AP

Assange fortsatt med

Av andre navn på nominasjonslisten som har blitt kjent i offentligheten, er det både kjente og ukjent navn:

  • Den ukrainske filmskaperen Oleg Sentsov, som av en russisk domstol ble dømt til 20 års fengsel for terrorplanlegging etter å ha organisert demonstrasjoner mot den russiske annekteringen av Krim. Sentsov er nominert av tidligere fredsprisvinner Lech Walesa, som stod i front mot den sovjetiske dominansen over Polen. Filmregissøren ble i fjor tildelt Sakharov-prisen, EUs menneskerettighetspris.
  • Ilham Tohti, fengslet kinesisk akademiker som kjemper for rettighetene til den muslimske folkegruppen uighurene. Nominert av amerikanske politikere, som trekker linjer til fredsprisen til Liu Xiaobo som gjorde kinesiske myndigheter så opprørte.
  • Angela Gui, datter av den fengslede svensk-kinesiske forleggeren Gui Minhai. Minhai forsvant under et ferieopphold i Thailand og dukket opp igjen i sitt opprinnelige hjemland, Kina, arrestert. Siden har datteren kjempet for å få ham fri. Gui er nominert av en svensk politiker.
  • Den tyrkiskkurdiske politikeren, eks-partilederen og presidentkandidaten Selahattin Demirtaş og forretningsmannen Osman Kavala. Begge er fengslet etter å ha utfordret president Recep Tayyip Erdogan.
  • Mimmo Lucano, tidligere borgermester i den italienske byen Riace. Lucano ble kjent for sin inkludering av innvandrere og flyktninger i lokalsamfunnet, ved å gjøre dem til en ressurs i stedet for et problem. Lucano har vært på sterk kollisjonskurs med landets populistregjering og er blitt et symbol på «det andre Italia».
  • Irwin Cotler, tidligere canadisk justisminister og kjent menneskerettighetsadvokat. Cotler har kjempet for politiske fanger verden over i en årrekke, blant dem avdøde Nelson Mandela.
  • Filippo Grandi, FNs høykommissær for flyktninger. Er nominert av norske politikere.
  • Keralas fiskere som trosset faren for sine egne liv og ble avgjørende i redningsinnsatsen under storflommen i fjor. Nominert av en indisk politiker for dere uselviske holdninger.
  • Wikileaks-grunnlegger Julian Assange. Nominasjonen i år er sendt inn av tidligere fredsprisvinner Mairead Maguire.
  • Brasils fengslede ekspresident Lula de Silva. Skal være nominert av tidligere fredsprisvinner Adolfo Pérez Esquivel.

Svaret på hvem som får prisen, kommer fredag 11. oktober.

SISTE NYTT

Siste nytt