Hopp til innhold

Jusprofessor om Rafah: USA sit på nøkkelen

Israel held fram angrepa i Rafah, trass i pålegg om å stoppe frå FNs øvste domstol. No er det knytt stor spenning til kva USA vil gjere.

Mange mennesker flykter fra Rafah i overfylte biler etter israelsk angrep mot teltleir.

Tysdag flykta mange frå byen Rafah sør på Gazastripa etter at Israel hadde angripe ei teltleir i byen.

Foto: Abdel Kreem Hana / AP/NTB

Laurdag kravde Den internasjonale domstolen (ICJ) at Israel måtte stoppe den militære aksjonen mot byen Rafah på Gazastripa.

Men kampane held fram.

Tysdag var det krisemøte i Tryggingsrådet i FN om situasjonen i Gaza.

Dei neste dagane skal dei drøfte korleis dei skal reagere på dei israelske angrepa. Det kjem truleg til å ende med eit forslag om resolusjon, trur jusprofessor Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen.

Terje Einarsen, juridisk fakultet UiB

Jusprofessor Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen.

Foto: Kim E. Andreassen / Universitetet i Bergen

– Utforminga er ikkje kjent, men det er ganske truleg at ein vil legge seg ganske nært opp til formuleringane i ordren frå Den internasjonale domstolen.

Det er USA som sit på nøkkelen i denne behandlinga, men også dei begynner å kjenne på presset frå verdssamfunnet, seier Einarsen.

– Dei har på mange måtar halde ei hand over Israel, og gjort det umogeleg å stille israelske toppolitikarar til ansvar tidlegare. Men no ser vi at det har kome saker både frå Den internasjonale straffedomstolen og ordrar frå ICJ. Og USA er også bundne av ordren frå ICJ, og må respektere han.

Møte i FNs sikkerhetsråd

Tryggingsrådet i FN har hatt fleire møte om situasjonen i Gaza. Her frå eit møte tidlegare i mai.

Foto: MICHAEL M. SANTIAGO / AFP/NTB

USA kan stemme blankt

Store konfliktar har ofte vist seg å gjere arbeidet i Tryggingsrådet vanskeleg fordi stormaktene har vetorett i rådet.

Utanriksminister Espen Barth Eide (Ap) sa til NRK onsdag at han er usikker på om USA vil legge ned veto mot eit forslag frå Algerie om å stoppe angrepa.

– Det blir særs viktig og interessant å sjå kva USA gjer, sa han.

Les også Eide mener Israel gjemmer seg bak antisemittisme

Espen Barth Eide Nyhetsmorgen angrep Israel Iran

Men USA kan også la vere å stemme om det skulle komme ein resolusjon på bordet, seier Einarsen.

– Ja, dei kan stemme blankt, og la resolusjonen passere, og med det bli ein bindande resolusjon som Israel og folkerettssamfunnet må respektere.

Les også Rødt krever sanksjoner mot Israel: – Oljefondet må ut

Tidligere lagmann Hans-Petter Jahre

Dersom Tryggingsrådet ikkje blir samde, og Israel ikkje vil stoppe angrepa, er det mogeleg å prøve å få i stand sanksjonar.

– Men der vil USA kunne legge ned veto mot konkrete sanksjonar. Og då er det opp til enkeltstatar og samanslutningar utanfor FN som sette i verk sanksjonar.

Mennesker drept siden 7. oktober 2023

Gaza
37.598
Siste uke:
251
Israel
1487
Sist oppdatert: 24.6.24

Kilder: Hamas-kontrollerte helsemyndigheter i Gaza / FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) / Israelske myndigheter

Forbehold: Tall fra Hamas-kontrollerte helsemyndigheter i Gaza skiller ikke mellom sivile og stridende, og kan periodevis være forsinket. Tallene fra israelske myndigheter viser at rundt 1200 sivile og soldater ble drept i forbindelse med Hamas-angrepet på Israel 7. oktober 2023. 287 israelske soldater har blitt drept siden 27. oktober 2023. Ingen av tallene er bekreftet av uavhengige kilder. De palestinske tallene oppdateres daglig. Tall fra Israel oppdateres minst to ganger i uken.

Jurdisk bindande

ICJ er FNs hovudorgan for juridiske spørsmål, og behandlar strid mellom to land. Alle dei 193 medlemslanda i FN er medlem av domstolen.

Kravet om stans i krigshandlingane i Rafah kom etter det domstolen kalla ein katastrofal situasjon.

Helgemorgen Cecilie Hellestveit og Sverre Lodgaard

Jurist Cecilie Hellestveit ved Folkerettsinstituttet.

Foto: Christian Breidlid / NRK

Ei avgjerd i ICJ er juridisk bindande for FN-medlemmar, seier jurist og samfunnsvitar ved Folkerettsinstituttet Cecilie Hellestveit.

– Når det kjem ei bindande pålegg som dette, er det juridiske forpliktande for Israel, men også for alle dei som er statspartar i folkemordkonvensjonen.

Det vil seie at andre land ikkje kan levere våpen til Israel, eller gjere noko som kan medverke til at situasjonen forverrar seg.

– Når domstolen seier dette, blir handlingane til Israel tolka som noko som nærmar seg brot på folkemordkonvensjonen. Og det er det ingen som ønsker å bidra til, seier Hellestveit.

Presset mot Israel aukar

Men trass i pålegget frå ICJ, har Israel gjennomført fleire angrep mot mål i Rafah. Blant anna har teltleirar for flyktningar blitt trefte, og mange sivile er drepne.

Sterke videoar med brende og øydelagde kroppar etter angrepa har blitt spreidd i sosiale medium, og har skapt kraftige reaksjonar.

NRK forklarer

Hva er NRKs retningslinjer for bruk av sterke bilder?

Hva er NRKs retningslinjer for bruk av sterke bilder?

Krig og presseetikk

NRK skal dokumentere krigens gang og grusomhetene som rammer sivilbefolkningen. Vi bruker store ressurser på å dekke krigen i Gaza, både ute i felt og her hjemme. Samtidig skal vi ivareta presseetikken. Vi gjør egne vurderinger av alle bilder og videoer som kommer inn. Derfor vil publikum noen ganger se andre bilder i NRKs flater enn i sosiale medier.

Hva er NRKs retningslinjer for bruk av sterke bilder?

Sterke bilder

Vi er som hovedregel varsomme med å vise svært sterke, detaljrike bilder. Samtidig er det vår oppgave å dokumentere realitetene på bakken slik de er. For å kunne gjengi et riktig bilde av krigens konsekvenser, gjør vi i noen situasjoner unntak fra hovedregelen. Det kan være situasjoner der bildene har stor dokumentasjonsverdi, der de viser en hendelse som påvirker krigens gang eller når vi har nok informasjon om omstendighetene til å fortelle en fullstendig historie.

Hva er NRKs retningslinjer for bruk av sterke bilder?

Grundig sjekk

Vi sjekker alle bilder og videoer så grundig som mulig for å forsikre oss om at innholdet er ekte. Det er mange bilder i sosiale medier som ikke kommer fra hendelsen avsenderen hevder de dokumenterer, enten ved en feil eller bevisst manipulering. Disse bildene vil vi gjøre alt vi kan for å unngå å formidle.

Hva er NRKs retningslinjer for bruk av sterke bilder?

Våre retningslinjer

Når vi er trygge på at bildene er ekte, gjelder disse reglene:

  • Når vi bruker sterke bilder, må vi kunne fortelle en historie som gir forståelse av det eller dem bildene viser. Vi skal ikke bruke sterke bilder som illustrasjon uten kontekst.
  • Som hovedregel viser vi ikke døde og gjenkjennbare mennesker. Vi er varsomme med spesielt sterke og detaljrike bilder, men kan gjøre unntak etter en redaktørvurdering. Noen ganger sladder vi enkelte detaljer i bildene.
Hva er NRKs retningslinjer for bruk av sterke bilder?

Våre retningslinjer

  • Vi er varsomme med å bruke bilder av mennesker i sårbare eller nedverdigende situasjoner.
  • Vi tar særlig hensyn når bildene viser barn. Samtidig skal vi også dokumentere lidelsene som barn blir utsatt for.
  • Vi er varsomme med bruk av sterke bilder der publikum ikke har mulighet til å forberede seg på det de vil få se, f.eks. på forsiden til nrk.no.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har kalla tapet av sivile liv i Rafah for ei «tragisk ulukke».

Men hendingane kan vere eit vendepunkt, meiner mange.

Og i førre veke bad sjefaktor ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC) også om arrestordre på Israels statsminister, forsvarsminister og Hamas-leiarar for å halde dei ansvarlege for krigsbrotsverk.

Alt i alt viser dette at presset mot israelske styresmakter aukar, seier Hellestveit.

– Presset mot Israel er no så unisont og blir utøvd på flater Israel aldri har opplevd før. Men det er stor usemje internt korleis dei skal stille seg til dette.

SISTE NYTT

Siste nytt