Hopp til innhold

FN-domstolen: Israel må stoppe militære handlinger i Rafah

Haag-domstolen beskriver situasjonen i Rafah som katastrofal, og beordrer at Israel umiddelbart stopper krigshandlingene mot byen.

UTBOMBET: Barn i en ødelagt boligblokk i Rafah, på Gazastripen 22. mai.

UTBOMBET: Barn i en ødelagt boligblokk i Rafah, på Gazastripen 22. mai.

Foto: Hatem Khaled / Reuters

FN-domstolen la fredag frem sin siste avgjørelse angående Gaza og fare for folkemord.

Domstolen var særlig bekymret for Rafah:

– Israel må umiddelbart stanse sin militæroffensiv, sa ICJ-dommer Nawaf Salam, som leste opp dommen fra Den internasjonale domstolen (ICJ), som er FNs øverste juridiske organ.

Videre krever domstolen at Israel må stoppe alle andre handlinger i området som skader befolkningens eksistens, helt eller delvis.

Israel må åpne overgangen ved Rafah og slippe inn humanitær hjelp, og sørge for uhindret tilgang til Gaza for etterforskere.

Israel blir også pålagt å overlevere en rapport til ICJ i løpet av en måned, som oppsummerer alle tiltakene som er innført for å følge opp domstolens kjennelse.

Domstolen mener situasjonen på Gazastripen har blitt verre siden forrige gang den kom med en avgjørelse, og ramser opp flere punkter:

  • At humanitære hensyn som tas i krigføring ikke dekker behovene til befolkningen under krigføringen.
  • Ikke overbevist om at Israels tiltak for å evakuere folk, i blant annet Rafah, er tilstrekkelig.
  • At Israel ikke har dokumentert at det gjøres nok for å skjerme befolkningen.
  • Gjentar at gislene som Hamas tok 7. oktober, og som holdes i Gaza må slippes fri.
ALT I RUINER: Internt fordrevne palestinere går gjennom en totalt ødelagt gate i Khan Yunis, sør på Gazastripen fredag. 24. mai.

Internt fordrevne palestinere går gjennom en totalt ødelagt gate i Khan Yunis, sør på Gazastripen fredag. 24. mai.

Foto: EYAD BABA / AFP

Palestinerne er positive

– Vi ønsker disse midlertidige tiltakene velkommen, inkludert det å stoppe militæroperasjonen i Rafah, sa den palestinske FN-ambassadøren Riyad Mansour til pressen ved FNs hovedkvarter i New York.

Palestinas FN-ambassadør Riyad Mansour snakker til generalforsamlingen i FN i sammenheng med at Palestina søker om fullt FN-medlemskap 10. mai.

Palestinas FN-ambassadør Riyad Mansour snakker til generalforsamlingen i FN i sammenheng med at Palestina søker om fullt FN-medlemskap 10. mai.

Foto: CHARLY TRIBALLEAU / AFP

– Vi forventer at ICJs vedtak blir fulgt opp uten forsinkelse. Det er obligatorisk. Og Israel er tilknyttet konvensjonen, sa Mansour.

Hamas har også kommentert domstolens avgjørelse når det gjelder Rafah. Men den er ikke nok, alle israelske angrep i Gaza må stoppes, sier en talsmann, ifølge Reuters.

Det var Hamas sitt terrorangrep mot Israel 7. oktober som førte til Israels krigføring i Gaza.

Israelsk forsker mener vedtaket er vagt

Eliav Lieblich, professor og ekspert på folkerett, ved universitetet i Tel Aviv, mener ordren fra FN er klar på at alle kamper i Rafah må opphøre, men sier den også kan tolkes på andre måter.

– Ordren sier bare at alle kamper der sivile kan komme til skade må opphøre. Den kan altså tolkes slik at det er mulig å fortsette kampene om man mener dette kravet oppfylles, sier Lieblich til Haaretz.

Han mener vedtaket er vagt, og at israelske myndigheter vil kunne finne muligheter til å fortsette kampene.

Israel vil ikke stoppe angrepene mot Rafah

Domstolens avgjørelse om at Israel må stoppe krigføringen i Gaza er ikke populær i den israelske regjeringen.

– Israel har ikke gjennomført og vil ikke gjennomføre militære operasjoner i Rafah-området som skaper leveforhold som truer den palestinske befolkningens eksistens, helt eller delvis, sier den nasjonale sikkerhetsrådgiveren Tzachi Hanegbi i en uttalelse.

Finansminister Bezalel Smotrich sammen med statsminister Benjamin Netanyahu på møte i forsvarsdepartementet i Tel Aviv 7. januar.

Finansminister Bezalel Smotrich sammen med statsminister Benjamin Netanyahu på møte i forsvarsdepartementet i Tel Aviv 7. januar.

Foto: Ronen Zvulun / Reuters

– De som krever at Israel stopper krigen krever at landet skal bestemme seg for å opphøre å eksistere. Israel vil ikke gå med på det, sier Israels finansminister Bezalel Yoel Smotrich, ifølge Reuters.

Smotrich leder Det religiøse sionistpartiet, som er et av flere svært høyreorienterte partier i statsminister Netanyahus regjering.

– Den israelske staten vil fortsette å kjempe for å hente hjem gislene og garantere sikkerheten til sine innbyggere, hvor som helst og når som helst det er nødvendig – inkludert i Rafah, sier Benny Gantz, men legger til at landet vil følge folkeretten.

Gantz tilhører opposisjonen, men etter 7. oktober har han vært en del av Israels krigskabinett.

Også Israels opposisjonsleder Yair Lapid er misfornøyd med FN-domstolens avgjørelse. Han fordømmer dommen som «en moralsk kollaps og en moralsk katastrofe», melder Reuters.

Norge venter at Israel retter seg etter domstolen

Kjennelsen fra ICJ er viktig, mener utenriksminister Espen Barth Eide

– Jeg forventer at Israel gjennomfører de tiltakene som er beordret, sier Eide i en uttalelse til NTB.

– Respekt for domstolen og dens funksjoner, inkludert myndigheten til å beordre midlertidige tiltak, er avgjørende for å styrke folkeretten og den internasjonale rettsorden, fortsetter han.

Utenriksredaktøren forklarer hva FN-domstolens avgjørelse betyr

Utenriksredaktøren forklarer hva FN-domstolens avgjørelse betyr

Sør-Afrika har fått mer gjennomslag

Sør-Afrika uttrykker at landet er fornøyd med at ICJ har skjerpet tonen overfor Israel.

– Vi vil ta med oss denne avgjørelsen til FNs sikkerhetsråd, sier Sør-Afrikas UD i en uttalelse, ifølge Reuters.

– Avgjørelsen er bindende og Israel må følge den, sier landet.

Det er Sør-Afrika som flere ganger siden desember har klaget Israels krigføring på Gazastripen inn for FN-domstolen i Haag. Landet har bedt domstolen beordre Israel til å stoppe krigshandlingene.

Sør-Afrika ba 10. mai domstolen om å pålegge Israel nye hastetiltak for å få en slutt på krigen i Gaza.

Landet beskylder Israel for å drive med folkemord, og har stadig skjerpet kritikken.

Israel har fortsatt krigen og gått hardt ut mot Sør-Afrika og andre kritikere.

Haag-domstolen kom også med en foreløpig avgjørelse i januar. Den sa at Israel måtte sikre tilgang til humanitær bistand, og at domstolen skulle granske saken videre.

Israel og Palestina 1949

De rosa feltene viser palestinske områder fra 1949 frem til 1967. Gaza var da okkupert av Egypt. Vestbredden var okkupert av Jordan.

Når Norge nå anerkjenner Palestina som egen stat, er det disse grensene Norge mener staten Palestina og staten Israel bør basere seg på, med Jerusalem som delt hovedstad og med åpning for avtaler om landbytte.

Israel og Palestina i dag

De rosa feltene viser de palestinske områdene i dag. I Gaza pågår krigen for fullt mellom Israel og Hamas.

På Vestbredden viser de rosa områdene hvilke områder som er palestinskstyrte og delvis palestinskstyrte. De mørkeblå områdene er underlagt israelsk kontroll.

Grafikk: Eirik Kirkaune, NRK / KARTDATA FRA OPENSTREETMAP

Frykter det ikke vil hjelpe

Til tross for at rettens kjennelse er bindende så har den ikke mulighet til å håndheve den.

– Så Israel kommer til å ignorere kjennelsen, dessverre, sier professor ved Institutt for offentlig rett ved UiO, Jo Stigen.

Han tror ikke det vil hjelpe å ta saken til FNs sikkerhetsråd, slik Sør-Afrika planlegger.

Sikkerhetsrådet kunne tvinge Israel til å gjennomføre ordren. Men der sitter USA med vetomakt og kommer ikke til å være med på å vedta en resolusjon mot Israel.

Israelske myndigheter har altså allerede gjort det klart at de ikke vil følge pålegget fra domstolen i Haag.

Samtidig har Israel anerkjent at domstolen har myndighet i saker om folkemord.

– Israel har jo historisk vært opptatt av folkemord ved at jødene har vært utsatt for folkemord, så det er en spesiell konvensjon for Israel, sier Geir Ulfstein, professor emeritus i folkerett ved Universitetet i Oslo.

– I tillegg har de deltatt i forhandlingene i Haag-domstolen, i sakførselen. Israels syn har da kommet til uttrykk. Så de har ikke tatt avstand fra Haag-domstolen, i motsetning til enkelte andre FN-organer.

– Men hva skal man med en domstol som knapt har virkemidler?

– Det er det eneste man har. Og så er det viktig å konstatere hele tiden hvem som har rett og hvem som har feil i folkeretten. Denne kjennelsen gir godt argument for de som protesterer mot Israels framgangsmåte, sier Stigen.

– Dette vil være en del av å øke presset mot Israel, sier Ulfstein.

SISTE NYTT

Siste nytt