Stilling ledig: Bøddel

Nath Das er allerede overført til fengselet der hengingen skal finne sted, men sitter på «death row» inntil delstatsmyndighetene har skaffet en faglært hengemann.

Syv år uten dødsstraff

India har dødsstraff, men praktiserer den ikke. Siste gang en slik dom ble eksekvert var i 2004. Da var det ni år siden sist. Men det blir stadig avsagt dødsdommer. Disse blir som regel gjort om til livsvarig fengsel i høyere rettsinstanser.

Indisk høyesterett har bestemt at dødsdommer skal fullbyrdes bare i «the rarest of rare cases», altså i de mest alvorlige av de alvorligste sakene.

Dette er per i dag definert som visse terror- og narkotikaforbrytelser, samt mord og voldtekt der det er utvist spesiell grusomhet.

Tidligere i år gikk indisk høyesterett inn for at også såkalte «æresdrap» skal defineres som «rarest of rare», altså at drap på en kvinne fordi hun har «vanæret» familien eller ikke overholdt medgiftsløftene skal straffes med døden.

Bøddel på utleie

Det bor 1,2 milliarder mennesker i India. De verste forbrytelsene blir brutale og uvanlige.

Ifølge domspremissene fra 1996 var Mahendra Nath Das i dårlig humør en morgen. Han gikk ut og med en stor kniv hogg han hånden av en 68-år gammel mann som satt og drakk te på en fortauskafe. Deretter kuttet han hodet av ham.

Med den blodige kniven i den ene hånden og det avkappede hodet i den andre, gikk han rolig til politistasjonen og meldte seg.

Nath Das hevder at han ikke fikk en rettferdig rettssak, men landets president fant ingen formildende omstendigheter. Så snart delstatsmyndighetene i Assam klarer å skaffe til veie en bøddel, vil Nath Das bli hengt.

For 21 år siden, sist galgen i Assam var i bruk, hyret de inn en bøddel fra delstaten Uttar Pradesh. Også denne gang har myndighetene i Assam henvendt seg til andre delstater i håp om å kunne leie inn en statsautorisert bøddel.

Ny debatt om dødsstraff

Lokale menneskerettighetsgrupper, Amnesty International og vestlige ambassader har alle uttrykt bekymring for utviklingen og beklaget at India - etter syv års pause, etter alt å dømme gjenopptar praksisen med dødsstraff.

I en annen bestialsk sak fra 2006, er Surender Koli dømt til døden fire ganger for å ha tatt livet av fire barn. Politiet fant i alt 19 kranier i og ved huset der han bodde. Alle ofrene unntatt ett, var barn under ti år. Men så langt er han bare dømt for fire av tilfellene. Detaljene er ufattelige, men omfatter såvel nekrofili som kannibalisme.

Henrettelsen var satt til en av de siste syv dagene i mai, klokken 4 om morgen, da det skal være et gunstig tidspunkt for en henrettelse. I siste øyeblikk har Surender Koli søkt om benådning. Det gjenstår én morgen for å fullbyrde dødsdommen før en eventuell benådning blir behandlet.

Også denne saken har, i all sin grusomhet, ført til kritikk. Dødsstraffmotstandere har protestert. De mener at indiske myndigheter utnytter de ekstreme sakene til å gjeninnføre dødsstraff.

Politisk terrorisme

De to livvaktene som tok lovet av statsminister Indira Gandhi i 1984 ble hengt i 1989. Tre av de tamilske tigrene som drepte hennes sønn, statsminister Rajiv Gandhi i 1991 og fikk dødsstraff, venter ennå på at søknaden om benådning skal behandles.

• Les: Er dette Indias neste store leder?

President Pratibha Patil avslo to benådningssøknader tidligere denne måneden. Den ene var morderen Nath Das. Det andre avslaget gjaldt Devinder Pal Singh Bhullar, en militant aktivist som sloss for et fritt Khalistan, en egen stat for sikher bestående av såvel indisk som pakistansk Punjab.

Devinder Pal Singh Bhullar sto bak et dødelig terrorangrep i New Delhi i 1993.

Bare dager etter at president Patil avslo benådningssøknaden, har sikh-aktivister henvendt seg til statsminister Manmohan Singh, som selv er sikh, og landets mektigste politiker Sonia Gandhi, enken etter Rajiv Gandhi, og bedt dem gjøre om presidentens avslag.

Bhullar er angivelig ikke en tradisjonell morder. Bakgrunnen for henvendelsen ligger i sakens politiske og religiøse karakter.

Kan skje - har skjedd

Det er to tilfeller der stadfestede dødsdommer er omgjort på politisk-religiøst grunnlag.

I 1999 ble en australsk misjonær, Graham Staines og hans to sønner på ti og seks år, drept av en hindu-mobb. Staines og hans to sønner sov i en stasjonsvogn da en gruppe sinte hinduer under ledelse av Dara Singh tente på bilen.

Singh fikk dødsstraff, men den ble senere omgjort til livsvarig fengsel da han angivelig bare ville gi Staines «en lærepenge» fordi han «lurte» fattige hinduer over til kristendommen.

Tidligere i år opprettholdt høyesterett i delstaten Orissa omgjørelsen. Å brenne en misjonær og hans to mindreårige sønner levende var ikke en «rarest of the rare» sak.

Det samme resonnementet gjelder Afzal Guru som ble dømt til døden etter at kashmirske separatister angrep den indiske nasjonalforsamlingen i 2001 og tolv mennesker, inkludert fem terrorister, ble drept.

• Les: 60 år og langt frem i Kashmir
• Les: Kashmir – en bruksanvisning

Afzal Guru var ikke med på selve aksjonen, men ble dømt til døden som angivelig bakmann. Han skulle vært henrettet i 2006, men venter på at presidenten skal behandle hans søknad om benådning.

Disse tilfellene av spesialbehandling har, ifølge enkelte indiske kommentatorer ingen juridisk forankring men skal være et resultat av politisk hestehandel, partiallianser og valgtaktiske disposisjoner.

Vil ikke skje

Indias mest hatede mann på «death row» er uten tvil Mohammed Ajmal Amir Kasab, den eneste overlevende terroristen etter angrepet på Mumbai den 26. november 2008. Han er dømt for 78 mord og «angrep på staten».

• Les: Mumbai-dømt får dødsstraff

I Mumbai er det malt «Kill Kasab» på husveggene, og det er ingen tvil om at å ta seg ulovlig inn i India og drepe så mange man klarer, er en «rarest of rare»-sak.

• Les: Den gjenlevende mumbaiterroristen

Men India er en rettsstat, og saken må gå sin gang gjennom de nødvendige instanser for anke og appell som tiltalte har til disposisjon.

• Les: Ber India droppe terror-dødsstraff

Men ingen i India tviler på at Kasab kommer til å henge.

Da er det bare én hake: Man henger en pakistaner etter syv års eksekveringspause, mens indere som har gjort seg skyldig i «rarest of rare» forbrytelser får dødsdommene sine omgjort.

Det er en ren spekulasjon, men enkelte tilhengere av vidløftige konspirasjonsteorier mener at fullbyrdelsen av populære dødsdommer nå, er en del av forberedelsene til at Mumbai-terroristen Mohammed Ajmal Amir Kasab skal betale prisen for sine ugjerninger.

Slik at det kan skje uten innsigelser fra nabolandet og den mangeårige fienden Pakistan.

• Les: Ett skritt frem og to tilbake