Pfizer: Hackere fikk tilgang til vaksinedokumenter

Det europeiske legemiddelverket (EMA), som godkjenner vaksiner i EU, ble onsdag utsatt for et hackerangrep. Angriperne har fått tilgang til vaksinedokumenter, bekrefter Pfizer.

EMA-hovedkvarteret i Amsterdam

HACKET: Det europeiske legemiddelverkets hovedkontor i Amsterdam. Pfizer bekreftet onsdag at hackere har fått tilgang til vaksinedokumenter.

Foto: Remko De Waal / AFP

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

EMA opplyste selv at de hadde blitt utsatt for et hackerangrep onsdag. I en pressemelding skrev EMA at de er i dialog med diverse myndigheter i forbindelse med angrepet, men at de foreløpig ikke har ytterligere informasjon.

Det er foreløpig ikke klart hvem som står bak angrepet, eller hva som var formålet, skriver Reuters.

Pfizer og BioNTech sier onsdag kveld at hackerne fikk «ulovlig tilgang» til dokumenter relatert til utviklingen av vaksinen deres. Det kommer frem i en felles pressemelding.

Ingen Biontech eller Pfizer-systemer er rammet i forbindelse med hackingen. Selskapene sier videre at de ikke tror at persondata til noen av testpersonene som har deltatt i utviklingen av vaksinen, har kommet på avveie.

"Bill" William Shakespeare, 81, receives the Pfizer/BioNTech COVID-19 vaccine at University Hospital in Coventry

«Bill» William Shakespire (81) fikk tirsdag den første av to injeksjoner av Pfizers vaksine mot covid-19-viruset ved et sykehus i Coventry.

Foto: Pool / Reuters

Viktig vaksinemøte i romjulen

Reuters skriver at selskapene ikke har besvart ytterligere spørsmål om hendelsen.

Det er dermed ikke kjent om angrepet får betydning for tidsplanen for godkjenning av vaksiner. I romjulen skal EMA diskutere vaksinen som er utviklet av tyske Biontech, med midler fra amerikanske Pfizer.

EMA har 900 ansatte og hovedkontor i Amsterdam i Nederland. 12. januar vil etter planen også vurderingen om vaksinen til Moderna komme.

En EU-godkjenning innebærer at vaksinen også kan tas i bruk i Norge.

Tidligere onsdag meldte canadiske helsemyndigheter at de har hastegodkjent Pfizer-vaksinen. Storbritannia gjorde det samme forrige uke, og gikk tirsdag i gang med å distribuere 800.000 doser til befolkningen.

AstraZeneca, Universitetet i Oxford

Koronavaksinen som er utviklet ved Universitetet i Oxford hindrer symptomer på covid-19 i 70 prosent av tilfellene, oppgir selskapet. 11. mars ble vaksinasjonen stanset i Norge og flere andre land på grunn av mistanker om alvorlige bivirkninger. 25. mars endret selskapet navnet på vaksinen til Vaxzevria. Innen 10. mai skal Norge avgjøre om man fortsatt skal bruke vaksinen.

Vaksinen AZD1222 er basert på viruset ChAdOx1 fra aper. Dette viruset er endret så det ikke er i stand til å lage kopier av seg selv, så det fører derfor ikke til sykdom. Forskerne har også endret viruset så det har med seg litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset.

Det som skjer er følgende: Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Biontech, Fosun Pharma og Pfizer

Det tyske legemiddelselskapet BioNTech melder at deres koronavaksine har vist seg å være 95 prosent effektiv. Norge startet vaksinering med denne 27. desember 2020.

Vaksinen BNT162b2 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene bruker hele tiden til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Johnson & Johnson

Vaksinen ble godkjent for bruk i EU og Norge 11. mars. 13. april stanset USA bruken etter varsel om alvorlige bivirkninger. Norge skal ta stilling til vaksinen innen 10. mai.

Vaksinen Ad26. COV2.S er basert på viruset ad26. Det er et forkjølelsesvirus som sirkulerer blant mennesker. Dette viruset er endret av forskerne slik at det ikke kan føre til sykdom hos mennesker. Det bærer også med seg et ekstra gen, litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Novavax med samarbeidspartnere

Novavax forventer resultater tidlig i 2021.

Vaksinen NVX-CoV2373 er basert på det som kalles nanopartikler. Det er mikroskopiske strukturer. Novavax-vaksinen har nanopartikler som i hovedsak er en ekstrakt fra planten Quillaja saponaria. Denne ekstrakten brukes i store deler av verden som et tilsetningsstoff i matvarer, men har også medisinske egenskaper. I tillegg er partiklene i vaksinen bygd opp av kolesterol og fettsyrer. Partiklene bærer også med seg «spike proteinet» fra koronaviruset. Disse spikene er produsert i genmanipulerte gjærceller og blir tilsatt partiklene i produksjonsprosessen.

Det som skjer er følgende:

Vaksinen virker på to måter. Nanopartiklene får immunsystemet ditt til å reagere bedre, og spike-proteinene får immunsystemet til å reagere som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen.

Du er vaksinert.

Moderna

Moderna er godkjent i EU og Norge. Vaksinering med Moderna er i gang i Norge

Vaksinen mRNA-1273 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene hele tiden bruker til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en liten gruppe unge og friske mennesker for å se om immunforsvaret reagerer. Forskerne undersøker også om den gir kraftige og kanskje farlige bivirkninger. I tillegg blir det ut fra resultatene anslått hvor mye vaksine som bør bli gitt.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en større gruppe som er bredere sammensatt. Målet er å finne eventuelle variasjoner i reaksjon fra immunsystemet og mer data om bivirkninger og den mest fornuftige mengden vaksine.

I denne fasen blir det undersøkt om vaksinen gir beskyttelse mot sykdom og om den fører til mer sjeldne bivirkninger. Flere tusen mennesker får vaksinen og flere tusen mennesker får en narre-vaksine. Ingen vet hvem som får hva. Dette er for å sikre gode vitenskapelige data.

Vaksinen er klar for distribusjon

Vaksinen er godkjent for bruk i EU og i Norge.

Økning i hacking mot helsemyndigheter

Nyhetsbyrået Reuters skriver at det under koronapandemien er blitt utført flere hackerangrep mot helsemyndigheter enn tidligere. Nyhetsbyrået skriver at angrepene både har blitt utført av spioner med statlig støtte og private cyberkriminelle.

Hackere tilknyttet Nord-Korea, Iran, Vietnam, Kina og Russland ved flere forskjellige anledninger blitt anklaget for å prøve å stjele informasjon om covid-19-pandemien, samt mulige behandlingsformer, skriver Reuters.

Britiske, amerikanske og kanadiske myndigheter uttalte i juli at russiske hackere prøvde å stjele informasjon fra forskere som jobber med å utvikle en koronavaksine. De hevdet gruppen «APT29», også kjent som «Cozy Bear», står bak angrepet.

Storbritannias sikkerhetsminister James Brokenshire sa i juli at forsøket på å stjele vaksineforskning fra Storbritannia var uakseptabel. Russland har avvist at landet har forsøkt å stjele forskningsdata.

NRK forklarer

Når og hvordan får vi nordmenn vaksine mot korona?

Vaksineringen startet 27. desember, da Svein Andersen (67) fikk Norges første koronavaksine.  

Hvordan skjer vaksineringen?

De som får tilbud om vaksine, blir kontaktet. 

Man får først en dose, så en dose til etter tre uker. 

Vaksinen er frivillig og den er gratis. 

Hvem får vaksine først?

De eldste får først, de som bor på sykehjem er prioritert. Så de over 64 år, samt yngre som har underliggende sykdommer. Deretter helsepersonell.

Før påske er planen at 70 % av folk i risikogruppen skal være vaksinert. Det avhenger av at Norge får nok vaksinedoser til det.

 

Hvordan vet jeg om jeg er prioritert og får vaksinen?

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen. 

Er du ikke i risikogruppen, får du trolig tilbud om vaksine mellom påske og sommeren. 

Det kommer ulike vaksiner. Kan jeg velge hvilken jeg vil ha?

Helsemyndighetene bestemmer det ut fra hvilke vaksiner som er tilgjengelige og hvilke som egner seg best til ulike grupper. 

Hvis jeg ikke får tilbud om vaksinen - kan jeg likevel få den hvis jeg betaler selv?

Nei, det er ikke mulig å kjøpe seg fremover i køen. 

Hva med bivirkninger?

Myndighetene har lovet å være åpne om eventuelle bivirkninger når de får informasjon om det. Så langt under testing er det ikke meldt om alvorlige bivirkninger på vaksinene som er mest aktuelle for Norge. 

Slik virker vaksinen:

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 17.05.2021
1 918
Smittede siste 7 dager
101
Innlagte
774
Døde
1 576 524
Vaksinerte

SISTE NYTT

Siste nytt