Sveriges sosialminister Lena Hallengren sa på en pressekonferanse tirsdag kveld at alle personer som er 18 år og eldre, og de yngre i risikogruppene, skal få koronavaksine i løpet av første halvdel av 2021.
Sverige skal – i likhet med Norge – være sikret vaksiner til hele befolkningen til hele befolkningen.
– Det finnes lyspunkter, det finnes en vår, sa Hallengren.
Hun fremholdt at vaksinering skal kunne starte allerede rundt årsskiftet. Tidligere har det vært anslått at det kunne skje i løpet av første kvartal.
- Bakgrunn:
Sveriges sosialminister Lena Hallengren (S) och statsminister Stefan Löfven (S) på tirsdagens pressekonferanse om koronasituasjonen i Sverige.
Foto: Henrik Montgomery/tt / NTB– Klarer de det, klarer vi det
Preben Aavitsland, overlege ved Folkehelseinstituttet, sier følgende til NRK om løftene fra den svenske sosialministeren.
– Det er jo ambisiøst, men vi har samme innkjøpsavtale som Sverige og vil få like mange vaksiner per innbygger, sier Aavitsland, før han trekker litt på spørsmålet.
– Så hvis de har et sånt mål, altså, klarer de det, så klarer vi det også. Men foreløpig tør vi ikke love det i første halvår, sier FFHI-overlegen.
På direkte spørsmål om når han tror den voksne delen av den norske befolkningen kommer til å være vaksinert, svarer han at det «forhåpentligvis blir i løpet av 2021».
- Les også:
Vaksineringen startet 27. desember, da Svein Andersen (67) fikk Norges første koronavaksine.
Hvordan skjer vaksineringen?
De som får tilbud om vaksine, blir kontaktet.
Man får først en dose, så en dose til etter tre uker.
Vaksinen er frivillig og den er gratis.
Hvem får vaksine først?
De eldste får først, de som bor på sykehjem er prioritert. Så de over 64 år, samt yngre som har underliggende sykdommer. Deretter helsepersonell.
Før påske er planen at 70 % av folk i risikogruppen skal være vaksinert. Det avhenger av at Norge får nok vaksinedoser til det.
Hvordan vet jeg om jeg er prioritert og får vaksinen?
Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen.
Er du ikke i risikogruppen, får du trolig tilbud om vaksine mellom påske og sommeren.
Det kommer ulike vaksiner. Kan jeg velge hvilken jeg vil ha?
Helsemyndighetene bestemmer det ut fra hvilke vaksiner som er tilgjengelige og hvilke som egner seg best til ulike grupper.
Hvis jeg ikke får tilbud om vaksinen - kan jeg likevel få den hvis jeg betaler selv?
Nei, det er ikke mulig å kjøpe seg fremover i køen.
Hva med bivirkninger?
Myndighetene har lovet å være åpne om eventuelle bivirkninger når de får informasjon om det. Så langt under testing er det ikke meldt om alvorlige bivirkninger på vaksinene som er mest aktuelle for Norge.
Tilgangen avgjørende
Aavitsland sier det er tilgangen til vaksine som blir avgjørende for hvor fort den voksne delen av den norske befolkningen kan bli vaksinert. Logistikken er han trygg på.
FHI-overlege Preben Aavitsland kommenterer nyhetene fra Sverige fra sitt hjemmekontor.
Foto: NRK / NRKHan viser til at 1,2 millioner nordmenn ble vaksinert mot vanlig influensa av helsetjenesten i løpet av noen uker i høst.
– Det er nok ikke kapasiteten ute i helsetjenesten det skal stå på. Det er rett og slett hvor mange vaksiner vi får, og hvor fort vi får dem.
Solberg: Høyt ambisjonsnivå
Statsminister Erna Solberg (H) sier til NTB at regjeringen har et ønske om å vaksinere flest mulig, men at svenskene og danskene «annonserer» mer på vaksinefeltet.
– Vi får like mye vaksiner som de får i forhold til befolkningsstørrelsen vår, men vi har vært litt mindre annonserende og kanskje litt mer opptatt av at vi er sikker på at vi har fast fisk, sier Solberg.
Solberg sier Norges ambisjonsnivå er like høyt som Sveriges og Danmarks, og at alle voksne skal vaksineres så fort som mulig. Men hun vil ikke love noe.
– Det er avhengig av at det ikke blir stopp i vaksineproduksjonen, og at det ikke blir noen bivirkninger. Så det er mange spørsmål, men ambisjonsnivået vårt er akkurat det samme, sier Solberg.
AstraZeneca, Universitetet i Oxford
Koronavaksinen som er utviklet ved Universitetet i Oxford hindrer symptomer på covid-19 i 70 prosent av tilfellene, oppgir selskapet. Vaksinen er tatt ut av det norskevaksinasjonsprogrammet etter flere alvorlige bivirkninger.
Vaksinen AZD1222 er basert på viruset ChAdOx1 fra aper. Dette viruset er endret så det ikke er i stand til å lage kopier av seg selv, så det fører derfor ikke til sykdom. Forskerne har også endret viruset så det har med seg litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset.
Det som skjer er følgende: Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.
Du er vaksinert.
Biontech, Fosun Pharma og Pfizer
Det tyske legemiddelselskapet BioNTech melder at deres koronavaksine har vist seg å være 95 prosent effektiv. Norge startet vaksinering med denne 27. desember 2020.
Vaksinen BNT162b2 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene bruker hele tiden til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».
Det som skjer er følgende:
Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.Du er vaksinert.
Johnson & Johnson
Vaksinen ble godkjent for bruk i EU og Norge 11. mars 2021. Den ble derimot tatt ut av det norske vaksinasjonsprogrammet i mai på grunn av risiko for alvorlige bivirkninger.
Vaksinen Ad26. COV2.S er basert på viruset ad26. Det er et forkjølelsesvirus som sirkulerer blant mennesker. Dette viruset er endret av forskerne slik at det ikke kan føre til sykdom hos mennesker. Det bærer også med seg et ekstra gen, litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset
Det som skjer er følgende:
Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.Du er vaksinert.
Novavax med samarbeidspartnere
Novavax ble 20. desember godkjent for bruk i EU. Vaksinen er rundt 90 prosent effektiv mot de opprinnelige variantene, men det er ukjent hvor godt den fungerer mot delta- og omikronvariantene.
Vaksinen NVX-CoV2373 er basert på det som kalles nanopartikler. Det er mikroskopiske strukturer. Novavax-vaksinen har nanopartikler som i hovedsak er en ekstrakt fra planten Quillaja saponaria. Denne ekstrakten brukes i store deler av verden som et tilsetningsstoff i matvarer, men har også medisinske egenskaper. I tillegg er partiklene i vaksinen bygd opp av kolesterol og fettsyrer. Partiklene bærer også med seg «spike proteinet» fra koronaviruset. Disse spikene er produsert i genmanipulerte gjærceller og blir tilsatt partiklene i produksjonsprosessen.
Det som skjer er følgende:
Vaksinen virker på to måter. Nanopartiklene får immunsystemet ditt til å reagere bedre, og spike-proteinene får immunsystemet til å reagere som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen.Du er vaksinert.
Moderna
Moderna er godkjent i EU og Norge. Vaksinering med Moderna er i gang i Norge
Vaksinen mRNA-1273 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene hele tiden bruker til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».
Det som skjer er følgende:
Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.
Du er vaksinert.
I denne fasen blir vaksinen gitt til en liten gruppe unge og friske mennesker for å se om immunforsvaret reagerer. Forskerne undersøker også om den gir kraftige og kanskje farlige bivirkninger. I tillegg blir det ut fra resultatene anslått hvor mye vaksine som bør bli gitt.
I denne fasen blir vaksinen gitt til en større gruppe som er bredere sammensatt. Målet er å finne eventuelle variasjoner i reaksjon fra immunsystemet og mer data om bivirkninger og den mest fornuftige mengden vaksine.
I denne fasen blir det undersøkt om vaksinen gir beskyttelse mot sykdom og om den fører til mer sjeldne bivirkninger. Flere tusen mennesker får vaksinen og flere tusen mennesker får en narre-vaksine. Ingen vet hvem som får hva. Dette er for å sikre gode vitenskapelige data.
Vaksinen er klar for distribusjon
Vaksinen er godkjent for bruk i EU og i Norge.
Ni milliarder svenske kroner
Massevaksinering er en stor logistisk utfordring, og svenske kommuner og regioner forbereder seg med full styrke for å være klare når en godkjent vaksine er tilgjengelig.
Eldre, personer i risikogrupper og ansatte i helse- og omsorgssektoren kommer først i køen.
Vaksinering skal være gratis i Sverige. Staten tar hele regningen for vaksinasjonsprogrammet på rundt 9 milliarder svenske kroner. Regionale myndigheter har ansvaret for å gjennomføre vaksineringen.
Tirsdag begynte Storbritannia vaksinering, etter å ha hastegodkjent Pfizers vaksine til nasjonalt bruk. Landet har i første omgang fått tilgang til 800.000 doser.
Sverige og Norge kommer etter alt å dømme til å vente til en vaksine er godkjent i EU, noe som kan skje i romjulen.
