Storbritannia har begynt massevaksinering mot koronaviruset

– Dette er den beste bursdagsgaven jeg kunne ønsket meg, sier 90 år gamle Margaret Keenan. Hun er den første briten som fikk koronavaksinen.

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Tirsdag morgen startet britene massevaksinering mot covid-19.

Margaret Keenan, som fyller 91 år neste uke fikk sprøyten på et sykehus i Coventry. Hun understreket at hun føler seg privilegert som den første som får vaksinen.

– Det betyr at jeg kan se fram mot å være sammen med familie og venner neste år etter å ha vært alene mesteparten av dette året.

Margaret Keenan, 90, is the first patient in Britain to receive the Pfizer/BioNtech COVID-19 vaccine at University Hospital in Coventry

FØRST UT: Margaret Keenan fikk den første sprøyten tirsdag morgen. Hun får en ny dose om tre uker.

Foto: Pool / Reuters

I forrige uke ble Storbritannia det første vestlige landet som ga nødgodkjenning til en koronavaksine. Vaksinen er utviklet av Pfizer og BioNtech.

Tidligere har Russland og Kina vaksinert enkelte grupper. Det har vært vaksiner som ikke har kommet så langt i prosessen.

– Starten på slutten

Den britiske helseministeren, Matt Hancock sa tirsdag morgen til BBC at han var lettet over at vaksineringen er i gang.

– Vi har en lang vei foran oss, men dette markerer starten på slutten av denne pandemien. Vi ser lyset i enden av tunnelen, sa han, og fikk støtte fra sin sjef.

– Dette er et enormt stikk i armen for hele nasjonen, sa statsmninister Boris Johnson.

Men han understreket at det er for tidlig å slappe av.

– Dette kommer til å ta en stund. Dette vil gradvis utgjøre en stor, stor forskjell, men jeg vil understreke ordet «gradvis». For vi har ikke vunnet over dette viruset ennå, sa Johnson, før han forsikret alle om vaksinen er trygg.

– Til alle dere som er redde vil jeg bare si, ikke vær det.

Det var også viktig for både ham og Hancock å oppfordre alle om å være solidariske og følge smittevernrådene og restriksjonene fremover. For smittetallene er fortsatt på vei oppover i Storbritannia. Spesielt i London har det de siste ukene blitt verre.

Matt Hancock
Foto: Tolga Akmen / AFP

Johnson sa også tidligere i uken at han håper vaksinen kan bidra til at livet kan begynne å vende tilbake til normalen.

– Det er beskyttelsen fra vaksinene som til sjuende og sist vil gi oss livene våre tilbake og få økonomien i gang igjen, sier Johnson.

Britiske helsemyndigheter uttalte tidligere at vaksinen er helt trygg.

– Vi har ikke tatt noen snarveier. Våre forskere og leger har jobbet døgnet rundt for å få dette på plass så fort som mulig, sier leder for det britiske legemiddelverket (MHRA), June Raine.

800.000 doser

Storbritannia har i første omgang fått 800.000 vaksinedoser. De skal gis til personer over 80 år som enten er innlagt på sykehus og sykehjem. Også ansatte ved sykehjem er prioritert.

Storbritannia har bestilt 40 millioner doser. Det er nok til 20 millioner mennesker, siden man trenger to doser før man er vaksinert. Den andre dosen tas tre uker etter den første. Det bor 67 millioner mennesker i Storbritannia.

Det er flere andre vaksiner under utvikling. De blir tatt i bruk etterhvert hvis de godkjennes.

AstraZeneca, Universitetet i Oxford

Koronavaksinen som er utviklet ved Universitetet i Oxford hindrer symptomer på covid-19 i 70 prosent av tilfellene, oppgir selskapet. Vaksinen er tatt ut av det norskevaksinasjonsprogrammet etter flere alvorlige bivirkninger.

Vaksinen AZD1222 er basert på viruset ChAdOx1 fra aper. Dette viruset er endret så det ikke er i stand til å lage kopier av seg selv, så det fører derfor ikke til sykdom. Forskerne har også endret viruset så det har med seg litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset.

Det som skjer er følgende: Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Biontech, Fosun Pharma og Pfizer

Det tyske legemiddelselskapet BioNTech melder at deres koronavaksine har vist seg å være 95 prosent effektiv. Norge startet vaksinering med denne 27. desember 2020.

Vaksinen BNT162b2 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene bruker hele tiden til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Johnson & Johnson

Vaksinen ble godkjent for bruk i EU og Norge 11. mars 2021. Den ble derimot tatt ut av det norske vaksinasjonsprogrammet i mai på grunn av risiko for alvorlige bivirkninger.

Vaksinen Ad26. COV2.S er basert på viruset ad26. Det er et forkjølelsesvirus som sirkulerer blant mennesker. Dette viruset er endret av forskerne slik at det ikke kan føre til sykdom hos mennesker. Det bærer også med seg et ekstra gen, litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Novavax med samarbeidspartnere

Novavax ble 20. desember godkjent for bruk i EU. Vaksinen er rundt 90 prosent effektiv mot de opprinnelige variantene, men det er ukjent hvor godt den fungerer mot delta- og omikronvariantene.

Vaksinen NVX-CoV2373 er basert på det som kalles nanopartikler. Det er mikroskopiske strukturer. Novavax-vaksinen har nanopartikler som i hovedsak er en ekstrakt fra planten Quillaja saponaria. Denne ekstrakten brukes i store deler av verden som et tilsetningsstoff i matvarer, men har også medisinske egenskaper. I tillegg er partiklene i vaksinen bygd opp av kolesterol og fettsyrer. Partiklene bærer også med seg «spike proteinet» fra koronaviruset. Disse spikene er produsert i genmanipulerte gjærceller og blir tilsatt partiklene i produksjonsprosessen.

Det som skjer er følgende:

Vaksinen virker på to måter. Nanopartiklene får immunsystemet ditt til å reagere bedre, og spike-proteinene får immunsystemet til å reagere som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen.

Du er vaksinert.

Moderna

Moderna er godkjent i EU og Norge. Vaksinering med Moderna er i gang i Norge

Vaksinen mRNA-1273 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene hele tiden bruker til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en liten gruppe unge og friske mennesker for å se om immunforsvaret reagerer. Forskerne undersøker også om den gir kraftige og kanskje farlige bivirkninger. I tillegg blir det ut fra resultatene anslått hvor mye vaksine som bør bli gitt.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en større gruppe som er bredere sammensatt. Målet er å finne eventuelle variasjoner i reaksjon fra immunsystemet og mer data om bivirkninger og den mest fornuftige mengden vaksine.

I denne fasen blir det undersøkt om vaksinen gir beskyttelse mot sykdom og om den fører til mer sjeldne bivirkninger. Flere tusen mennesker får vaksinen og flere tusen mennesker får en narre-vaksine. Ingen vet hvem som får hva. Dette er for å sikre gode vitenskapelige data.

Vaksinen er klar for distribusjon

Vaksinen er godkjent for bruk i EU og i Norge.

Kan bli EU-godkjent i romjula

Vaksinen er ennå ikke godkjent av EUs legemiddelbyrå. De skal behandle saken i slutten av desember. Hvis den blir godkjent, blir den også være godkjent for bruk i Norge. I USA skal vaksinegodkjenningen behandles neste uke.

Her kan du lese hvordan vaksinen virker.

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk, sa tidligere i uken at han var positivt til nyhetene fra Storbritannia. Madsen kalte det «et godt tegn» med tanke på resten av godkjenningsprosessen.

– Om dette får noen direkte betydning tror jeg nok ikke, men det er selvfølgelig veldig interessant at britene har handlet så raskt, sa Madsen til NRK.

Vaksinen skal ifølge forskerne være 95 prosent effektiv. Så langt er det ikke meldt om alvorlige bivirkninger. Norske myndigheter har lovet å opplyse om eventuelle bivirkninger, etter hvert som vaksinen tas i bruk i stor skala.

Virus Outbreak Britain

FERDIG VAKSINERT: Margaret Keenan var glad for at hun fikk vaksinen. Hun håper på et mer normalt liv neste år.

Foto: Jacob King / AP

Håper andre gjør det samme

Margaret Keenan har et klart råd til andre briter:

– Hvis jeg som er 90 kan ta den, så kan dere ta den også.

Det er frivillig å ta vaksinen i Storbritannia.

NRK forklarer

Når og hvordan får vi nordmenn vaksine mot korona?

Vaksineringen startet 27. desember, da Svein Andersen (67) fikk Norges første koronavaksine.  

Hvordan skjer vaksineringen?

De som får tilbud om vaksine, blir kontaktet. 

Man får først en dose, så en dose til etter tre uker. 

Vaksinen er frivillig og den er gratis. 

Hvem får vaksine først?

De eldste får først, de som bor på sykehjem er prioritert. Så de over 64 år, samt yngre som har underliggende sykdommer. Deretter helsepersonell.

Før påske er planen at 70 % av folk i risikogruppen skal være vaksinert. Det avhenger av at Norge får nok vaksinedoser til det.

 

Hvordan vet jeg om jeg er prioritert og får vaksinen?

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen. 

Er du ikke i risikogruppen, får du trolig tilbud om vaksine mellom påske og sommeren. 

Det kommer ulike vaksiner. Kan jeg velge hvilken jeg vil ha?

Helsemyndighetene bestemmer det ut fra hvilke vaksiner som er tilgjengelige og hvilke som egner seg best til ulike grupper. 

Hvis jeg ikke får tilbud om vaksinen - kan jeg likevel få den hvis jeg betaler selv?

Nei, det er ikke mulig å kjøpe seg fremover i køen. 

Hva med bivirkninger?

Myndighetene har lovet å være åpne om eventuelle bivirkninger når de får informasjon om det. Så langt under testing er det ikke meldt om alvorlige bivirkninger på vaksinene som er mest aktuelle for Norge. 

Slik virker vaksinen:

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 16.01.2022
63 012
Smittede siste 7 dager
231
Innlagte
1 381
Døde
4 298 830
Vaksinerte

SISTE NYTT

Siste nytt