NRK Meny
Normal

Salafistene vil ha kapping av hender og føtter som straff for ran og mord

Salafister i Egypt vil innføre «haraba» i Egypt, det vil si avkapping av hender og føtter som straff for grove forbrytelser. De mener det vil føre til et tryggere samfunn.

Salafisttilhengere i Kairo

Salafistene og deres støttespillere ønsker innføring av islamske lover i Egypt. Her viser tilhengere av salafistlederen og presidentkandidaten Hazem Salah Abu Ismail sin støtte i Kairo 30. mars.

Foto: AMRO MARAGHI / Afp

Sigurd Falkenberg Mikkelsen i Egypt
Foto: NRK

– Det vil alltid være opp til retten om en forbrytelse skal straffes med døden eller en hånd, sier Nadr Bakr til NRK.

Bakr er talsmann for salafistpartiet Al Nour, som i valget til ny nasjonalforsamling ble den store overraskelsen med 25 prosent av stemmene. Få hadde ventet at de ytterliggående konservative islamistene skulle gjøre det så bra.

Nå forsøker de å fremme forslag i overensstemmelse med sin overbevisning. Og en ny og hardere straffelov, basert på islamske prinsipper, er ett av dem.

Utrygghet i Egypts gater

For det er følelse av utrygghet i Egypt for tiden. Kriminaliteten øker, institusjonene er under omveltning og mange er usikre på hvor de gamle sikkerhetsorganene har sin lojalitet.

Flere NRK intervjuer på gaten i Kairo mener forbrytelser som tyveri og ran har økt, og at myndighetene ikke bryr seg.

Etter fotballtragedien i Port Said, hvor 74 mennesker mistet livet, ble det hevdet at sikkerhetspolitiet ikke grep inn for å demonstrere hvilket kaos som kan oppstå når det militæret og deres allierte ikke lenger skal utgjøre ryggraden i styringen av Egypt.

Salafistene i Al Nour mener innføring av islamske lovprinsipper vil hjelpe vanlige borgere.

En som støtter forslaget er imamen i Assad Ibn-Eufrat-moskeen.

– I Koran står det: «Tyven, om det er mann eller kvinnen, skal kuttes hånden av. En drapsmann skal bli tatt livet av.» Så hvis du ser noen uten hender, vil du bli redd og aldri begå slike handlinger, sier sjeik Mohammed al-Hawari til NRK.

Det er dette salafistene bygger på.

– Etter sharia straffes den ansvarlige hardt, og harde straffer virker avskrekkende. Kriminaliten i Egypt er sterkt økende og jeg tror egypterne vil ønske dette velkommen, sier Nadr Bakr.

Forslaget har, til tross for Bakrs overbevisning, fått en blandet mottakelse, også i nasjonalforsamlingen. Mange mener sharia, inkludert haraba, ikke er i tråd med egyptisk samfunnsskikk.

Al Nour-talsmannen avviser at de med økt bruk av dødsstraff og hard fysisk avstraffelse vil skape et mer brutalt samfunn – i stedet for større trygghet.

– Nei, det er bare å gå tilbake til profeten Muhammeds tid. Når folk ser eksempler på slik straff, vil de unngå å begå slike forbrytelser – for at ikke det samme skal skje med dem. Det vil etter hvert skape et samfunn som er mer stabilt, hvor forbrytelser ikke finner sted, mener Bakr.

Video Salafister i Egypt

Nadr Bakr tror egyptere flest vil ønske forslaget til Al Nour om straff etter islamske lover velkommen.

Bitter kamp om grunnloven

Salafistene, som henter navnet fra profeten Mohammeds følgesvenner, finner sin politiske inspirasjon i islams utspring. Og de har et stort nettverk av moskeer som de bruker i den politiske kampen.

Foruten plassene i parlamentet, stiller de med en egen kandidat i det kommende presidentvalget. De er også representert i grunnlovsforsamlingen som skal utforme landets nye grunnlov. Nadr Bakr er en av de 100 utvalgte.

– Det er et stort ansvar, sier Bakr.

Men valget av personene i grunnlovsforsamlingen har skapt store kontroverser i Egypt den siste uken.

Mange liberale og sekulære representanter boikottet til slutt avstemningen i parlamentet over hvem som skulle få plass i grunnlovsforsamlingen og flere liberale representanter som ble valgt, har allerede trukket seg fra arbeidet.

Amr Hamzawi

Den uavhengige representanten Amr Hamzawi er en av mange som har trukket seg fra grunnlovsarbeidet.

Foto: GIANLUIGI GUERCIA / Afp

50 personer fra overhuset og underhuset i nasjonalforsamlingen samt 50 personer som representerer ulike interesser i det egyptiske samfunnet skulle utgjøre grunnlovsforsamlingen.

Men de liberale og sekulære mener islamistene har forsøkt å monopolisere makten, for å gi islam en sterkere konstitusjonell rolle enn hva religionen hittil har hatt og få nedfelt islamistiske prinsipper.

Spesielt Al Nour har tatt til orde for en grunnlov som rent bygger på islamsk lov.

– Det er latterlig, at et lands forfatning skal bli skrevet av kun en side, og en side alene, sa Naguib Sawiri i Free Egyptians Party, det største liberale partiet i parlamentet.

I den nåværende grunnloven heter det seg alle borgere er garantert demokratiske rettigheter.

Og selv om det i 1980 – i kompromiss med islamistiske grupper i bytte mot sosial ro – ble vedtatt et tillegg om at sharia skal utgjøre grunnen for alle lover i landet, bygger både grunnloven og de fleste andre på det vestlige lovsystemet, med særlig fransk innflytelse.

Deler av den liberale blokken har nå opprettet et parallelt grunnlovsutvalg, hvor internasjonale eksperter på konstitusjonelle forhold er hentet inn.

Kvinnedemonstrasjon i Kairo

I Kairo demonstrerte kvinner fra ulike grupper sammen på kvinnedagen med krav om at deres rettigheter fortsatt sikres i den nye grunnloven.

Foto: GIANLUIGI GUERCIA / Afp

Nadr Bakr mener de liberale, selv om ikke alle har trukket seg fra samarbeidet, viser feil holdning.

– Det er andre gangen de liberale trekker seg og taper slaget – hvis det kan kalles et slag. Det er ikke et godt tegn at du trekker deg fra avstemninger i parlamentet for å vise at du er imot valget du står overfor eller mot flertallet i nasjonalforsamlingen, mener han.

– Prosessen vil gå videre, mens de har ekskludert seg selv fra å delta. De kan være enig eller uenig med oss, men de bør delta, si hva de mener og stemme imot, sier salafist-talsmannen.

– Dyktige til å omskrive historien

At salafistene er blitt en maktfaktor i Egypt, er ikke et tegn på at revolusjonen er mislykket. Det hevder statsviteren Stéphane Lacroix ved Universitetet i Paris, som er en av Europas fremste forskere på salafistbevegelsen.

– Det kommer an på om Egypt vil få et stabilt demokrati, hvor det er mulig å kaste partier etter valg, sier Lacroix til NRK.

Han sammenligner salafistene i Egypt med ytrehøyrepartiene i Europa.

– Det som gjør salafistene tiltrekkende for mange, har til dels med retorikk å gjøre.

De har vært dyktige til å fremstille seg som «folkets parti». De sier: «Vi kommer fra folkedypet. Vi kjenner folket og vi stod på dets side i Mubarak-tiden.»

– De har også lyktes med å få stemplet Det muslimske brorskapet som en allianse med tettere bånd til eliten enn hva de selv har, sier Lacroix.

Det muslimske brorskapet har i lange perioder vært forbudt i Egypt, men regimet tillot til en viss grad at brorskapsmedlemmer stilte til valg som uavhengige representanter.

Ergo fungerte brorskapet som en uoffisiell opposisjon, ikke minst på grunn av sitt utstrakte sosiale arbeid med sykehus og skoler og andre veldedighetsprosjekter i deler av samfunnet regimet ikke prioriterte. Mange av dem måtte i fengsel for sin virksomhet, i likhet med liberale politikere som var i opposisjon til Mubarak..

Nå klistres de altså til den gamle makten av sine mer konservative rivaler.

At salafistene ikke stod på barrikadene under revolusjonen – i motsetning til brorskapsmedlemmer som var på Tahrir-plassen sammen med de unge revolusjonære, sekulære og kjente liberale – har de også snudd til sin fordel.

De forsøker nå å argumentere for hvorfor de ikke engasjerte seg i politikken under Mubarak-tiden eller deltok under revolusjonen i fjor vår: De fremstiller det som at systemet var for «illegitimt» for dem, at de var «for rene» for systemet, sier Stéphane Lacroix.

– Det er interessant å se hvor dyktige de er til å omskrive sin historie, slik at noe som synes å gå i deres disfavør brukes som en fordel i det politiske spillet som nå foregår.

Ingen maktfaktor enda

Ved siden av Al Nour stilte også to andre salafistpartier i valget.

– De mener lovene, sharia, er gitt fra gud og lever i tråd med dem. De anser derfor demokrati som forbudt, likevel deltar de nå i et demokratisk system. Det er et paradoks, mener Lacroix.

– Samtidig viste de seg overraskende dyktige til å danne partier, til å organisere seg, skrive politiske programmer og til å håndtere media.

– De har også utnevnt kun unge talspersoner, alle talsmennene er under 45 år, den yngste er 27 år og annerledes enn det mange forventer av en salafist. Han fremstår som en moderne ung mann, men tenker som en salafist, sier den franske statsviteren.

Mange liberale egyptere er bekymret for hva islamistenes dominans vil bety for kvinners rettigheter. Salafistene ønsker blant annet ikke at kvinner skal ha en synlig plass i samfunnet, begrunnet i Koranen.

– De ønsker at menn og kvinner skal være adskilt fra hverandre. Kvinner skal heller ikke delta offentlig i samfunnet eller stemme ved valg. Men ved valget ble selv salafistene tvunget til å ta med kvinner på listene sine, fordi valgloven påla dem å ha minst én kvinne per liste.

– I stedet for et bilde av kvinnene, slik bestemmelsene krevde, var det plassert en blomst eller partiets logo utenfor navnet, fordi de ikke tillater at kvinnen, selv på bilder, blir sett av andre, sier statsviteren.

Kvinner driver valgkamp for Hazem Salah Abu Ismail

Kvinner viser sin støtte til salafistenes presidentkandidat Hazem Salah Abu Ismail. Ismail har tidligere vært knyttet til Det muslimske brorskapet, men vil gå lenger enn hva brorskapet ønsker når det gjelder innføringen av islamsk lov.

Foto: ASMAA WAGUIH / Reuters

Ingen maktfaktor enda

Stéphane Lacroix mener salafistene, til tross for at de fikk 25 prosent av stemmene i parlamentsvalget og er representert i grunnlovsforsamlingen, ikke er en betydelig maktfaktor.

– Foreløpig betyr de ikke så mye, for de er i mindretall. Og ut ifra det vi har sett frem til nå, synes Det muslimske brorskap å være innstilt på et helt annet løp enn det salafistene ønsker. Brorskapet har vært veldig ivrig på å fremstå som ansvarlige, og har derfor distansert seg fra salafistene.

– Men dersom salafistene vinner frem på en populistisk politikk, kan denne strategien raskt endre seg og brorskapet være villig til å inngå allianse med salafistene for å ikke tape oppslutning, sier Lacroix.

Mange løse kanoner på dekk

Den norske forskeren Jacob Høigilt ved forskningsstiftelsen FAFO har forsket på islamister i Egypt og deler Stéphane Lacroixs oppfatning.

– Salafistene og Det muslimske brorskapet deler noen grunnleggende trekk. De ønsker begge en islamsk stat og en sterkere islamsk identitet for Egypt.

– Men mens brorskapet er en godt organisert og veldisiplinert organisasjon, som har vært politisk aktive siden slutten av 1920-tallet, så er salafistene nye i dette politiske spillet. Mange salafister sier mye rart og er «løse kanoner», sa Jacob Høigilt til NRK tidligere i uken.

Han peker blant annet på forslaget fra Al Nour om «haraba».

– Avkutting av hender og føtter er noe som mange egyptere anser som altfor ekstremt. Heller ikke brorskapet er begeistret for slike ideer. Og det har vært mange slike utspill. Det muslimske brorskapet er derfor veldig forsiktig med å tilnærme seg salafistenesier Høigilt.

Al Nour har også foreslått å gjøre Egypts turiststrender kjønnsdelte, innføre bikiniforbud, forby par som ikke er gifte å bo på samme hotellrom og ha et totalforbud mot alkohol, men dette er tanker som konservative brorskapsmedlemmer også har luftet offentlig.

– Mange liberale egyptere, på sin side, gnir seg i hendene, for forslagene til salafistene er gull verdt for media og for dem som ikke ønsker at salafistene skal få stor innflytelse, sier FAFO-forskeren.

Han understreker at det finnes mange ulike salafister.

– De er ingen enhetlig blokk. Presidentkandidaten som stiller for salafistene, er mye mer liberal enn eksempelvis talsmannen som NRK intervjuet. Men det preger dem at de ikke har mye politisk erfaring.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt