Her kaster israelske kvinner klærne til støtte for egyptisk nakenblogger

20 år gamle Aliaa Magda Elmadhy skapte en opphetet debatt i Egypt da hun forrige lørdag la ut et nakenbilde av seg selv på bloggen sin. Bildet var ment som en protest mot kvinneundertrykkingen i landet.

I ettertid har Elmadhy har mottatt både dødstrusler og kritikk.

Bildet ble lagt ut i frustrasjon over manglende ytringsfrihet og manglende frihet for egyptiske kvinner, ifølge Elmadhy.

– Dette er et skrik mot et samfunn preget av vold, rasisme, sexisme, seksuell trakassering og hykleri, skrev hun.

Bildet har vakt enorm oppsikt, og bloggen har fått mer enn 1,5 millioner treff. Under Twitter-emneordet #NudePhotoRevolutionary eksploderte meningsytringene og på sosiale nettsteder er det laget sider for og mot universitetsstudenten.

Støtte fra «fienden»

Det opphetede egyptiske debatten har også nådd Israel.

Den 28 år gamle Or Tepler bestemte seg for å reagere da hun leste at Elmadhy hadde mottatt 250.000 trusler.

Den israelske fredsaktivisten initierte en kvinneaksjon for å vise støtte og solidaritet «for en kvinne som er lik oss – ung, ambisiøs, full av drømmer og som tydeligvis har humor».

«En hyllest til Aliaa Elmadhi. Fra søstre i Israel» heter det på banneret de vel 40 nakne israelske kvinnene skjuler seg bak.

– Jeg følte at når en liberal, opplyst kvinne i Kairo ikke kan uttrykke seg, og til og med trues fra staten, da burde jeg vise solidaritet, sier Tepler til den israelske nettavisen ynetnews.

Og nå diskuteres også det israelske bildet, ikke bare det opprinnelige nakenbildet. For støtte fra israelske medkvinner kan slå tilbake, i et land hvor fredsavtalen med Israel fortsatt er mislikt av mange.

– Knus statuene

Elmadhy har fått støtteerklæringer, men enda mer trusler og utskjelling. Hun kalles prostituert og mentalt syk. Andre sier og skriver at de er «målløse» over hennes mot.

– Gjem alle kunstbøker og knus alle nakne gamle statuer, skriver hun på bloggen sin.

Hun ber kritikerne gå i selv, før de kommer med krenkende fornærmelser eller nekter henne hennes rettmessige frihet til å uttrykke seg.

Den unge studenten risikerer også å bli arrestert, ettersom nakenbildet hun har publisert, er i strid med hva som er tillatt etter egyptisk lov.

Forbudt ved lov

– Nakenhet er tabu Egypt. Det er så vidt man tillater kyssing på filmer som vises offentlig. Men det finnes en klar dobbeltmoral her, slik det ofte er i strengt moralregulerte samfunn, sier religionsforsker og en av Norges fremste eksperter på islam, Kari Vogt, til NRK.

– Hjemme kan egypterne se de samme filmene som vi ser usladdet og uklipt, men i egyptisk offentlighet er det mye som er forbudt å vise. Filmer og billedmateriale sensureres, og det er lovregulert hva som er tillatt eller ikke.

– Så det hun gjør, med å vise frem en naken kropp offentlig, er å gå over en veldig klar grense, sier Vogt.

Et delt Egypt

– Egypt må lære seg å skille mellom nakenhet og sex. Før fundamentalistene fikk så stor innflytelse, fantes det nakne modeller som studentene på kunstskoler tegnet, skriver studenten Emad Nasr Zikri i sin støttemelding.

Egypt er fortsatt et konservativt religiøst land, selv om overklassen og middelklassen, spesielt i de store byene, er sekulære og liberale.

• Les: Egypt forbyr omskjæring av kvinner

Det delte Egypt, mellom de religiøse og de liberale, har kommet sterkere til syne etter Mubaraks fall.

De mest konservative islamistene, salafistene, advarer om at de sekulære med sine liberale verdier og holdninger vil ødelegge landets og borgernes moral.

• Les: - Blir aldri et nytt Saudi-Arabia

Ser man landet under ett, går det store flertallet av kvinner tildekket etter hva som anses som korrekt etter Koranen. Det vil si at hår og synlig hud er dekket til.

Det har i tillegg vært en utvikling de siste 20–25 årene at spesielt unge kvinner søker seg mot religionen og kler seg i henhold til de religiøse reglene. Kvinneaktivister i Kairo mener kleskoden og friheten var større på 1970- og 80-tallet enn nå.

– Det finnes ikke ett kvinnesyn i Egypt, men mange ulike, alt etter hvilken sosial gruppe man tilhører.

– Men generelt er det et større krav til bluferdighet og anstendig oppførsel enn i Vesten. Det finnes klare regler for hva kvinner, men også menn, kan tillate seg, sier Kari Vogt.

Liberale tar avstand

Aliaa Elmadhy har vakt kontrovers før, etter at hun og kjæresten Kareem Amer, som er en kjent kontroversiell blogger, la ut en mobilvideo som viste hvordan de ble kastet ut fra en park i Kairo etter å ha vist følelser for hverandre offentlig, noe som også er å tøye de sosiale grensene.

Den siste handlingen har vakt sterkest reaksjon hos de religiøse, men høster også sterk kritikk fra liberale trosfeller.

6. april-bevegelsen, som de siste årene har ledet an i opposisjonen mot Mubarak-regimet og som nå er ute i gatene igjen, har distansert seg fra Mahdy, etter at det kom påstander om at hun var medlem av bevegelsen.

Bevegelsen betraktes som en av revolusjonens «seierherrer» og lederne frykter at Elmadhys billedprotest kan føre til et tilbakeslag for dem og andre sekulære i maktkampen som nå utspiller seg i Egypt.

Andre liberale har samme reaksjon.

– Dette skader hele den sekulære fronten mot dem som påberoper seg å være de dydige. Dette er en dobbelt katastrofe, men fordi jeg tror på retten til personlig frihet kan jeg heller ikke kritisere henne, sier Sayyed el-Qimni, en kjent sekulær, til egyptisk fjernsyn.

Egypt består av over 80 millioner mennesker og mange av dem bor på landsbygda, langt unna den liberale bybefolkningen, og har et konservativt syn på hva som er god moral.

– På grunn av flertallets reaksjoner, beklager liberale denne typen opptreden. Den ødelegger for det de kjemper for, og de mener vel at den er lite tjenlig akkurat på dette tidspunktet.

– For vil man flytte grenser, må man velge rett tidspunkt. Man må spørre hvordan en handling vil påvirke saken. I dette tilfellet, vil dette bildet hjelpe til økt frihet eller vil den tvert imot gi motsatt effekt? Det er vel det siste de liberale frykter, sier religionshistoriker Vogt.

Kvinner ut av valglistene

Til tross for at svært mange egyptiske kvinner var aktive under demonstrasjonene i januar og februar, skyves de nå utover den politiske sidelinjen.

Opprinnelig ble antallet representanter i den kommende nasjonalforsamlingen økt til 518 fordi det ble innført en kvinnekvote på 64 plasser.

Denne kvinnekvoten ble fjernet av militærrådet da valgordningen ble presentert. I stedet må alle partienes lister ha minst én kvinnelig kandidat. Men konsekvensen er at kvinnene nå dyttes nedover på listene.

Selv salafistene, de mest konservative religiøse, har ført opp kvinner på sine lister. Men i tråd med deres syn, at kvinner ikke skal fremvises offentlig, er bildene av kandidatene erstattet med tegningen av en blomst.

Det fryktes også at de vil erstatte kvinnene som eventuelt blir valgt inn i nasjonalforsamlingen, med menn når det kommer så langt, hvis de klarer å finne smutthull i reglene.

Enkelte av salafistenes religiøse ledere har i TV-program nektet å stille ansikt til ansikt med kvinnelige programledere, såfremt disse ikke har iført seg dekkende hodeplagg.

Ved ett tilfelle måtte en fysisk barriere plasseres mellom den kvinnelige TV-verten og den mannlige gjesten. I havnebyen Alexandria dekket salafistene til en statue med havfruer.

Den egyptiske kjente kvinneaktivisten Nehad Abou el-Qomsan sier til Associated Press at salafistene fortsetter sin stille kamp for å dekke til kvinnene og fornekte deres eksistens. Samtidig tar hun også avstand fra Elmadhys handlinger.

– Det store og ubesvarte spørsmålet, er hvilken juridisk status egyptiske kvinner vil få, dersom religiøse grupper vinner valgene, får flertall og dermed avgjørende innflytelse på lovgivningen, sier Kari Vogt.

– En ting er synet på kvinner, sosiale regler for hvordan man kan og bør oppføre seg, sosial diskriminering og slike ting. En annen er de lovfestede rettighetene kvinnene har. Vil de reduseres?

– For allerede nå er det snakk om at lovendringer, som ble innført under president Mubarak og som deler av Det muslimske brorskapet og andre religiøse grupper er imot, vil bli fjernet, sier Vogt.

• Les: Dette er Mubaraks Egypt
• Les: Ingen favoritt til å overta i Egypt

Egypt-kjenneren sier det er umulig å vite hvilken vei Egypt vil tippe.

– Man kan jo håpe at de som ønsker seg en demokratisk løsning, og likhet for loven, både for kvinner og menn, for kristne og muslimer, vil få overtaket.

– Men det man også kan frykte, er at konservative religiøse grupper vil stemmes inn i stort monn når det kommer så langt at det virkelig blir avholdt valg, og da ser fremtiden langt dystrere ut for dem som ønsker et Egypt med likhet for alle, sier Vogt.