Mens Norge innførte en ny terrorlov i 2013, fikk Sverige sin den 1. mars for ett år siden. I mange land er det straffbart å delta eller å forsøke å delta i en terrororganisasjon. Men den svenske loven krever at den tiltalte har håndtert våpen, eksplosive varer eller kjøretøy for organisasjonen før noen kan dømmes.
– Slik loven er utformet er det vanskelig å få bevist et slikt lovbrudd, sier Per Lindquist som er sjefanklager for Riksenheten for sikkerhetsspørsmål til Sveriges Radio.
Han viser til taushetsplikten og kan ikke opplyse om det har vært innledet etterforskning i saker med basis i landets nye terrorlov. Men han sier at den svenske loven er vanskeligere å ta i bruk enn lignende lover i andre land.
Ønsket samme lov som i Norge
I 2017 tok justisminister Morgan Johansson til orde for å skjerpe det svenske regelverket og nevnte den norske loven som eksempel. Han fikk støtte av Peder Hyllengren, terrorforsker ved Försvarshögskolan i Sverige, som mente at Sverige ikke hadde hengt med i utviklingen.
– Det er temmelig risikofritt å være ekstrem islamist i Sverige. Sverige ligger langt etter Norge i terrorlovgivning, men også i å forebygge ekstremisme, sa Hyllengren.
Svenskene jobber fremdeles med å utrede en enda strengere terrorlov. Per Lundquist sier til Sveriges Radio at dagens regelverk ikke er strengt nok.
– Det er ikke enkelt å få bevist at den anklagede har bidratt aktivt, sier han.
I 2012 fikk Norge sin første sak der noen ble dømt for terrorplanlegging. I 2018 ble den tidligere talsmannen for Profetens Umma dømt for å ha deltatt i IS og for å ha rekruttert to medlemmer til organisasjonen.
I dag møter en kvinne i Oslo tingrett tiltalt for å ha deltatt i terrororganisasjonen IS.
