Det kan være vanskelig å forstå hvorfor de valgte akkurat Donald Trump, eller kanskje ikke?
Det var hjerteskjærende å tilbringe timene rundt midnatt på Javits Convention Center i New York.
Under glasstaket var alt klart for å ta imot USAs første kvinnelige president. Flagg og ballonger, videosnutter og plakater og en forsamling dominert av kvinner i alle aldre og unge mennesker med multietnisk bakgrunn.
Hundrevis av journalister var akkreditert. Pressetribunene var de største jeg har sett.
Det var også fallhøyden.
Kjenner ikke de andre
Hvordan kunne det skje, spør demokrater i dag.
Noen av dem, mine bekjente og venner i D.C. og New York, som vet at jeg har reist land og strand rundt det siste året for å ta temperaturen på landet, ligger under dyna og tør nesten ikke stå opp.
De sender tekstmeldinger: «Jeg kjenner ikke igjen landet mitt. Forstår du hva som har skjedd?»
«Har du sett noe jeg ikke har sett?» Jeg tror kanskje jeg har det.
Demokratenes USA
At USA er et dypt splittet land, er blitt et utslitt begrep i denne valgkampen.
Hillary Clinton måtte erkjenne nederlag etter å ha tapt i de viktigste vippestatene.
Foto: CARLOS BARRIA / ReutersUSA er mer enn splittet. Det er egentlig flere land og kulturer. Minst to land med ulik tidsregning.
Det er Obama-tilhengernes USA, det høyt utdannede, multietniske entreprenør-USA med bokhandler, yoga-studioer og bondens marked i og like utenfor de store byene.
Akademikere, hollywoodstjerner og Silicon Valley-rikinger har i denne valgkampen jobbet hardt for å engasjere de unge og de etniske minoritetene som er blitt noen av Demokratenes viktigste velgergrupper.
Ekspertene som også er akademikere, og oftest stemmer demokratisk selv, har vært sikre på at de hadde lyktes med dette.
Men de hadde ikke det store, velsmurte apparatet til det Demokratiske partiet. For Hillary Clinton ble sviktet av unge, latinamerikanere og afroamerikanere. Hun fikk mange stemmer fra disse i Demokratenes kjerneområder, som i New York og Caliornia.
Det trofaste USA
Men ute i landet, i vippestatene der valget skulle avgjøres, fikk hun færre stemmer enn Obama fikk i 2012 fra alle disse gruppene.
Og Donald Trump fikk mange flere stemmer i disse kjerneområdene enn Mitt Romney i 2012.
De trofaste hvite, arbeider- og middelklassevelgerne gikk mann av huse for å stemme på Trump. Også flertallet av de hvite kvinnene i vippestatene stemte på Trump.
Han fikk stemmer fra en god del som ikke pleier å bruke stemmeretten, men først og fremst var det de trofaste, hvite velgere som stemte ham fram.
De bor i Ohio, Michigan, Wisconsin og indre Pennsylvania; delstater demokratene har vunnet ved de siste valgene.
De har sett arbeidsplasser forsvinne og hørt Obama snakke om de nye som skulle komme, men de passer ikke nødvendigvis for utdanningen til disse arbeidstakerne.
De har sendt barna sine i krigen og lar alltid det amerikanske flagget henge utenfor husene sine.
De ser at USA blir brunere og høyere utdannet. Hva er det som skjer? Er dette landet mitt?
Hvorfor Trump?
Den logiske bristen for mange er hvordan disse velgerne kan se en steinrik eiendomsmogul fra New York som aldri ha opplevd å leve fra hånd til munn eller å stirre døden i øyene i Vietman eller Afghanistan som sin redningsmann.
Donald Trump er ikke en ærlig og uselvisk idealist. Han har klare narsissistiske personlighetstrekk og familieverdier som ikke ligner jevne, konservative amerikaneres.
Men det gjør ikke noe. Avstanden til det andre USA er så stor for de som tok sjansen på Trump i går at de tenker en mann de kjenner fra TV-skjermen kan bli en like god president som en pengesmurt tidligere presidentfrue og utenriksminster.
Donald Trump begynte med å si «You're fired» og fortsatte med «Sett henne i fengsel». Han kler seg i litt for store dresser, kanskje for å ligne de som støtter ham, og på valgmøte etter valgmøte jeg har vært på har han presentert sin usammenhengende argumentasjonsrekke for hvordan han skal forandre USA:
Alt skal bli stort og flott og han skal si det som det er og rydde opp i den politiske korrektheten Obama driver med.
Donald Trump med sin visepresidentkandidat Mike Pence.
Foto: Evan Vucci / ApHva nå?
Ingen vet hvordan Donald Trump vil løse oppgavene han nå står overfor. Han tok en forsonende tone, og kalte rivalen for «utenriksminister Clinton» i stedet for «crooked Hillary» da han holdt takketale.
Han sier han vil bringe amerikanerne sammen etter å ha brakt dem lengre fra hverandre enn noen politiker i moderne amerikansk historie.
Men kanskje er det amerikanerne selv som har skapt denne avstanden.
I USA har mange liten kontakt med de som bor i andre deler av landet og tenker annerledes. Undersøkelser viser at foreldre heller vil at deres barn skal gifte seg med en fra en annen rase enn en fra et annet parti.
Nå skal en underlig forsoningsprosess i gang. Republikanerne har kontroll over hele det politiske appararatet og de som har krøpet tilbake i folden og støttet Trump i valgkampen, håper nok på posisjoner. Rabulisten Chris Christie skal lede Trumps overgangsteam.
Mest protest?
Noen mener Trump-tilhengerne aldri hadde forventet at Trump faktisk skulle vinne valget. De ville bare protestere. Hvilke forventninger har de nå, og kan de få dem innfridd?
De vil ha tilbake arbeidsplasser som forsvant for 30 år siden, og mange er svært opptatt av at andre befolkningsgrupper, de svarte og ikke minst de brune, får alle slags puter sydd under armene av Demokratene. Hva vil Trump gjøre med det?
– Jeg vil ha igjen det landet jeg vokste opp i, der alle hadde frihet og kunne gjøre som de ville og ikke fikk beskjed om hva de skulle tenke, mener Dan Hess.
Motorsykkelentusiasten i Sør-Karolina som jeg har fulgt i valgkampen, jubler i dag og har sendt ut en facebookmelding om forsoning.
Han håper demokratene vil forstå ham og hans liv litt bedre nå. Bare det er en seier.
Den gigantiske seieren han vant i går er en helt annen historie.
Dan Hess jubler etter Donald Trumps valgseier.
Foto: Thomas Haas / NRK
