Denne luksusblokken skal rives

Aldri før har korrupsjon vært debattert så åpenlyst i India. Samtidig, aldri før har korrupsjonen vært så åpenlys.

Tre store korrupsjonssaker har dominert nyhetsbildet i månedsvis.

Først var det uregelmessighetene i forbindelse med Commonwealth Games, deretter fraværet av byggetillatelse for Adarsh-komplekset i Mumbai og så avsløringene av de særdeles underlige tildelingene av mobillisenser i 2008.

• Commonwealth Games: Prestisjeprosjekt blir prestisjetap?
• Commonwealth Games: Korrupsjonsjakt etter gullhøst
• Lisensskandalen: Telenor politietterforskes i India
• Lisensskandalen: Kan få bot langt over 175 millioner

Korrupsjonsmonument

Ytterst på den fasjonable Colaba-halvøya i Mumbai står et 31.etasjers luksuskompleks.

Bygget ligger i et beskyttet strøk på militært område, behagelig tilbaketrukket fra støy og støv i en av verdens største byer. De fleste etasjene har 360 graders utsikt, så hva mer kan man ønske seg?

Jo, en gyldig byggeattest!

Den indiske justisministeren har forlangt at bygningen må rives innen tre måneder, fordi den er bygget i strandsonen. Det er den formelle grunnen.

I realiteten er alt med Adarsh en skandale, ifølge indisk presse.

Regjeringen i New Delhi, som sitter i små og store korrupsjonsskandaler til oppunder ørene, kan ikke tillate at et 100 meter høyt landemerke på en av Mumbais flotteste tomter blir stående til evig tid som et monument over politikernes grådighet og politikkens nederlag.

Krigsenkenes hus

I utgangspunktet startet det med en vakker tanke.

Etter Kargil-krigen i 1999, den hittil siste mellom India og Pakistan, foreslo en ung offiser at man burde bygge en seks etasjers boligblokk på Colaba med subsidierte leiligheter for enkene etter Indias mange falne.

Den patriotiske ideen var lettsolgt, men hindringene var mange.

Etter hvert begynte tanken om et høyere hus å leve sitt eget liv. Initiativtagerne må ha blitt revet med, og de fikk folkevalgte og politikere med seg. Det forelå ingen tillatelser, men entreprenørene fikk dem likevel.

Motvillige og avvisende byråkrater ble positive til prosjektet straks de fikk tilbud om en motytelse. En leilighet mot et stempel, en leilighet mot en underskrift, en leilighet mot en tinglysing.

Etter hvert var det ikke plass til krigsenkene. Altfor mange slektninger av byråkrater og folkevalgte, generaler og politikere hadde fått løfte om et sted å bo.

Den seksetasjers enkeboligen, var til slutt et bygg med 107 leiligheter fordelt på 31 etasjer, uten byggetillatelse og uten enker.

Pluss et lite tilleggsproblem: Utbyggerne eide ikke tomta.

«Alle» andre gjør det!

Det er ikke uvanlig i India at hus oppføres uten papirer og dokumenter. Derfor brukes ofte dét som forklaring - og forsvar - når noen blir avslørt. Så også denne gang.

I utgangspunktet var det tre muligheter til løsning.

Det offentlige kunne overta bygget, men det åpner for nye korrupsjonsmuligheter.

Man kunne fjerne de 25 «ekstra-etasjene», men det ville fremdeles bety at et hus som var oppført ulovlig i strandsonen ville bli stående.

Så valget ble enkelt. Riv bygget.

Men samtidig vanskelig. Mange uskyldige og intetanende mumbaikere har investert sparepengene sine i «drømmeleiligheten». De har betalt markedspris - og vel så det - for noen måtte dekke subsidiene for «Kargil-enkenes» leiligheter. Disse boligkjøperne står nå i fare for å tape alt.

Tar lang tid

Sannsynligvis skjer rivingen ikke med det første.

Eiernes advokat Satish Maneshinde har allerede gjort det klart at han vil anke departementets avgjørelse. Ifølge Maneshinde er rivningsvarselet både ulovlig og feilaktig, det samme gjelder saksgangen og mangelen på informasjon.

Advokaten hevder beboerne har alt på det tørre, og i henhold til indisk juridisk tradisjon kan det ta lang tid før Adarsh - eventuelt - blir jevnet med jorden.

Rettferdighetens kvern maler langsomt i India, og ankemulighetene er mange.

Økt press

14 ledende indere med bakgrunn fra næringslivet, finanssektoren og rettsvesenet har skrevet «Et åpent brev til våre ledere» der de gir uttrykk for sin bekymring over rikets tilstand, og kommet med forslag om hva som bør gjøres.

Før jul sa en av Indias rikeste, og samtidig mest respekterte, menn, Ratan Tata at India står i fare for å bli en «bananrepublikk».

En rekke undersøkelser viser at det offentlige selv bidrar til økt korrupsjon. En mer åpen økonomi de siste to tiårene, har gitt utro tjenere helt nye muligheter til å berike seg selv.

Hvilket de gjør ofte i full åpenhet.

Det er eksempler på at folkevalgte som tjener noen få tusen kroner som politikere, betaler millioner i skatt.

De enorme ekstrainntektene kommer fra lisenser og løyver, eiendommer og bygninger, gruver og medier de er blitt «rettmessige» eiere av på grunn av sin posisjon.

Lammer landet

Korrupsjon er langt fra noe nytt i India, og opposisjonen har selv svin på skogen.

I det moderne India begynte det med Bofors-skandalen for 25 år siden.

I dag smiler de litt av summen den gang, 85 millioner kroner. For nå snakker man om tresifrede milliardbeløp.

Korrupsjonen har likevel ikke forhindret en eventyrlig økonomisk vekst, men med dagens praksis og summer kan korrupsjonen hindre utenlandske investeringer i fremtiden.

Og det er noe inderne forstår og frykter. Det overordnede målet i indisk politikk for tiden, er økt vekst både på kort og lang sikt.

Hvis det viser seg at korrupte tjenestemenn ikke bare beriker seg selv, men utarmer fellesskapet på en måte som rammer nasjonale interesser, da er det mulig at kampen mot korrupsjon vil bli tatt på alvor.

I 1987 måtte statsminister Rajiv Gandhi fra Kongresspartiet gå av på grunn av Bofors. Dagens indiske statsminister Manmohan Singh fra samme parti sitter trygt, men har fått riper i lakken.

• Les: Han som dro India mot USA
• Les: Er dette Indias neste store leder?

Kongresspartiet har ikke lenger rent flertall i indisk politikk, de er avhengige av koalisjonspartnere. Opposisjonen beskylder statsministeren for å være mer opptatt av å bevare regjeringen enn av å bekjempe korrupsjonen da teleminister A. Raja - fra et av samarbeidspartiene - ble tvunget til å trekke seg før jul.

I hele november og desember var nasjonalforsamlingen lammet.

Opposisjonen saboterte alle møter med krav om at det måtte bli oppnevnt en JPC - en uavhengig granskningskommisjon - som gikk gjennom de tre skandalene. Regjeringen avviste kravet, resultatet var politisk kaos.

• Les: Teleskandale lammer indisk politikk

Mange - på alle nivåer - lar seg friste av smøring og bestikkelser. Commonwealth Games, 2G-mobillisenser og Adarsh-bygget er bare toppen av isfjellet, de spektakulære skandalene som mediene velger å skrive om fordi nasjonale størrelser er involvert.

Det egentlige problemet er alle «scams» som ingen hører om, som dreier seg om noen få tusen kroner her og der, og angår alle indere i hverdagen.

Det er dér skoen trykker.