13 ble et solid ulykkestall for David Cameron da regjeringens ønske om støtte fra parlamentet til en militær aksjon mot Syria falt med 272 mot 285 stemmer.
Camerons regjering har over halvparten (55 %) av setene i parlamentet, men ble likevel ydmyket etter en halvt døgns lang debatt om Syria.
- LES:
Ville vise ansvar og handlekraft
David Cameron mente etteretning pekte tydelig mot at Assad-regimet har brukt kjemiske våpen. Men han klarte ikke engang å overbevise alle sine egne konservative partifeller om å gå til aksjon mot Syria.
Foto: POOL / ReutersDet var statsministeren som skulle vise sitt internasjonale ansvar. Det var statsministeren som sa at nå måtte det militære muskler til mot president Assad i Syria.
Det var statsministeren som avbrøt sommerferien for å kalle sammen etterretnings- og militærsjefer for å legge krigsplaner. Det var statsministeren som skulle kalle sammen parlamentet til hastemøte før høstsesjonen formelt startet.
Det blir statsministeren som ikke skal delta i noen form for aksjon mot Syria.
- LES:
Flertall til ingen nytte
I inneværende periode (2010-2015) har ingen av partiene flertall i det britiske underhuset alene, men koallisjonsregjeringen som består av de konservative (Tory) og liberaldemokratene har 359 av de 650 setene, som utgjør drøyt 55 %.
Likevel ble det nederlag sent i går kveld. Ikke alle hadde møtt opp, over 90 representanter meldte forfall.
30 representanter fra de konservative og ni fra liberaldemokratene stemte mot sin egen statsminister.
Noen endelig avgjørelse på britenes involvering i Syria var heller ikke ventet før til uken, fordi opposisjonspartiet Labour (det britiske arbeiderpartiet) ikke ville gi noen støtte for etter at FNs inspektører var ferdige med å undersøke påstandene om bruk av kjemiske våpen.
- LES OGSÅ:
Opposisjonens store dag
Lederen av Labour, Ed Miliband, har hatt en tøff jobb etter at han overtok et skadeskutt parti som ble jaget ut av regjeringkontorene av Cameron og hans folk.
Mange mente Miliband var feil mann for jobben, han har slitt med påstander om at det er de britiske fagforeningene som bestemmer politikken hans, og i sommer har han blitt kritisert av egne partifeller for å være usynlig og ha en utydelig politikk.
(Saken fortsetter under bildet.)
Labour-leder Ed Miliband har fått mye kjeft både fra pressen og sine egne partifeller. I går gikk han ut av parlamentet som den store vinneren.
Foto: POOL / ReutersMiliband ble for noen uker siden avbildet i alle britiske medier i et ydmykende forsøk på få fokus på egen politikk igjen. Under et besøk på et marked i London kastet en selger av hjemløs-magasinet «The Big Issue» egg på Labour-lederen, i raseri over hvordan Miliband hadde sviktet.
Men, så kvelden før avstemningen kom plutselig Ed Miliband på banen og erklærte at han ikke kom til å gi regjeringen noen blankofullmakt til å gå til krig mot Syria.
Da hadde han allerede vært i flere personlige møter med Cameron og visestatsminister Nick Clegg fra Liberal demokratene, uten å nevne dette.
I går kveld ble det Miliband som vant.
Storbritannia på sidelinjen
Selv om den britiske regjeringen formelt kunne gått til militæraksjon mot Syria uten støtte i parlamentet, slo David Cameron det fra seg umiddelbart. Konsekvensene av å lede en krig uten verken parlament eller folk i ryggen ville blitt for store.
I en meningsmåling i The Times torsdag sa 51 prosent nei til et britisk rakettangrep på Syria, mens bare 22 prosent var for.
- LES:
(Saken fortsetter under bildet.)
Over halvpartene av britene er mot at Storbritannia skal angripe Syria. I går demonstrerte mange utenfor parlamentet.
Foto: ANDREW COWIE / AfpDermed må USA eventuelt planlegge et angrep uten britisk hjelp, noe som er svært uvanlig. Storbritannia står tradisjonelt last og brast med amerikanerne når det gjelder militæraksjoner.
Det var også statsminister David Cameron som ringte Barack Obama sist helg for å diskutere Syria. Hvorvidt denne avstemningen skader forholdet mellom de to landene gjenstår å se.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Svekket statsminister
Det er uhyre sjeldent at en britisk regjering blir nedstemt i saker som omhandler utenrikspolitiske saker utenfor Europa. Faktisk så sjeldent at mange i skrivende stund sliter med å finne et eneste eksempel.
Mange ropte også «gå av» og «trekk deg» fra opposisjonens side da nederlaget var et faktum i går kveld. Det vil ikke skje, men det er all grunn for David Cameron til å gå gjennom eget parti for å finne ut hvorfor dette gikk så galt.
Da han feiet solbrun inn i regjeringskontorene på tirsdag var han en internasjonal leder som skulle svare en diktator. I går kveld var det en blek statsminister som måtte slå fast at kapitlet fikk en helt annen avslutning.
- LES OGSÅ:
