Prøvene fra Syria analyseres i Europa

Prøvene fra Ghouta-området utenfor Damaskus, hvor det kjemiske angrepet skal ha funnet sted, skal analyseres ved ulike laboratorium i Europa. FNs våpeninspektører i Syria har samlet inn en «betydelig mengde bevis» ifølge FN-sjefen.

FN-inspektører i Ghouta-distriktet utenfor Damaskus, Syria

FN-inspektører i Ghouta-distriktet utenfor Damaskus i går, beskyttet av opprørere. Ghouta er området hvor det kjemiske angrepet fant sted 21. august.

Foto: MOHAMED ABDULLAH / Afp

Inspektørene vil orientere FN-sjef Ban Ki-moon så snart de har forlatt Syria på lørdag, forteller en talsmann for Ban Ki-moon til nyhetsbyrået AFP.

Inspektørene vil ta med seg en mengde prøver, som skal leveres videre til medisinske laboratorier flere steder i Europa for analysering.

Analysene skal bringe klarhet i om det var kjemiske stridsmidler som ble brukt under angrepet på sivile og opprørere den 21. august og ikke minst hvilke stoff som ble benyttet.

Enkelte av inspektørene vil selv bringe prøvene helt frem til det enkelte laboratorium og vente der til prøvene er ferdig analysert, for å være helt sikre at ingen kan dra dem i tvil.

– Det er nødvendig at inspektørenes arbeid oppfattes som nøyaktig, rettskaffent og upartisk, sier FN-talsmann Farhan Haq.

Det vil ta rundt en uke før de fleste av resultatene er klare.

Vil forsøke å se en sammenheng

Ifølge FN-talsmannen er det tatt en rekke blodprøver, hårprøver og urinprøver fra en personer i landbruksområdet i utkanten av Damaskus som ble angrepet med et ukjent middel.

De har også en mange øyenvitneskildringer å støtte seg på, i forsøket på å sette sammen en forklaring om hva som hendte den 21. august.

Ban Ki-moon, som har avbrutt sin reise i Europa for å dra tilbake til FN og New York, har bedt om at FN-inspektørene får fullføre sitt oppdrag og komme med sine endelige konklusjoner, før de som nå presser på for et angrep bestemmer seg.

Ekstraordinært møte i Sikkerhetsrådet

De fem faste landene i FNs sikkerhetsråd skal møtes i kveld for å diskutere bruken av kjemiske våpen i Syria. Ifølge en diplomatisk kilde er det Russland som har forespurt om det ekstraordinære møtet.

Tidligere i dag har det vært møter mellom de britiske, franske, amerikanske, kinesiske og russiske FN-delegasjonene for å forberede utkastet til en resolusjon som skal legges frem på møtet i Sikkerhetsrådet.

Resolusjonen er ment å være en reaksjon på bruken av kjemiske våpen i Syria og skal være et britisk initiativ. Teksten i det foreløpige utkastet, ifølge de som kjenner til den, skal åpne for «all nødvendig bruk av makt».

Møtet i dag endte uten resultat, og det samme ventes i Sikkerhetsrådet i kveld.

Hittil har Russland, med støtte av Kina, avvist alle formelle uttalelser fra FN som kan oppfattes som kritikk av det syriske regimet – selv om begge land har tatt klar avstand fra bruken av kjemiske våpen.

Det er ventet at Russland fortsatt vil blokkere et eventuelt forslag om mulig angrep.

15 land utgjør FNs sikkerhetsråd, men det er kun de fem faste, Frankrike, Storbritannia, USA, Kina og Russland som har vetorett, at de kan blokkere for vedtak.

Canada støtter angrep

Tysklands forbundskansler Angela Merkel var i dag kontakt med den russiske presidenten Vladimir Putin, for å be russerne bidra konstruktivt i FN med en reaksjon mot det syriske regimet, hvis det viser seg at det er regimestyrker som står bak gassangrepet.

Tyskland sier det er utelukket at landet vil bidra med ressurser til en angrepsstyrke.

Den canadiske regjeringen derimot er overbevist om at det er nødvendig med en militær reaksjon, etter at det mer eller mindre er bekreftet at kjemiske våpen er blitt brukt i konflikten mellom president Bashar al-Assads regime og opprørere.

Statsminister Stephen Harper sier de støtter sine NATO-allierte som er i gang med å planlegge et mulig angrep – uten et vedtak i FN – men at Canada per nå ikke har planer om å delta i en angrepsstyrke.

Det samme sier den danske statsministeren Helle Thorning-Schmidt, og har flertallet av utenrikskomiteen i det danske Folketinget bak seg. Det har foreløpig ikke vært noen avstemning i et samlet Folketing.

Thorning-Schmidt sier til Danmarks Radio at landet foreløpig ikke er bedt om bidra eller har tilbudt seg å bidra.

Ikke alle stiller seg bak Cameron

Storbritannias statsminister David Cameron er den som fronter et angrep mot det syriske regimet hardest.

Cameron mener det er bevist at kjemiske våpen er brukt og at man ut fra internasjonal rett har rett til å reagere uten at dette er forankret i et FN-vedtak. Likevel sier han i kveld at Storbritannia ikke vil gå til angrep, uten å ha hørt hva FN-inspektørene har å fortelle.

Men han holder fast på at en militæraksjon er en nødvendig reaksjon.

Opposisjonsleder Ed Milliband fra Labour mener det er for tidlig å gå inn for et angrep nå. Han sier at FN-inspektørene som er i Syria først må få gjøre ferdig sitt arbeid og deretter må man vurdere bevisene. Så kan det internasjonale samfunnet velge reaksjonsmåte.

Andre folkevalgte trekker inn erfaringene fra Irak-invasjonen i 2003, uten vedtak i FN, og mener man må trekke lærdom av hva som skjedde den gang.

I USA sier talsmann for regjeringen at USA vil legge frem egne bevis for at et kjemisk angrep har funnet sted, skulle det behøves for å rettferdiggjøre et angrep – med eller uten FN-støtte.

President Barack Obama gjentok i dag, torsdag, at han ikke har tatt noen beslutning om angrep eller ikke angrep. Men at de er sikre på at det er regimet som stod bak bruken av kjemiske våpen.

Lederne i den amerikanske Kongressen har bedt om orientering om mulige amerikanske angrepsplaner og hvilke lovgrunnlag et angrep baseres på.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt